Vil man rett og slett bli utbrent før man har passert 20?

Definisjonen på en Zombie er et lik som er blitt gjenopplivet uten menneskelige kvaliteter.

Ansiktene viser ingen følelser eller interesse for hva som skjer rundt dem, og de er ikke bevisste på sine omgivelser.

Slik føles min hverdag.

Hver dag våkner jeg til den høye og urovekkende lyden av alarmklokken på mobilen. Hver dag drar jeg meg opp av sengen og klamrer meg til veggen på vei til badet. Hver dag sitter jeg søvnig på bussen og lengter tilbake til sengen min.

Jeg er nok ikke alene om å føle det slik. Når jeg ankommer skolen, ser jeg flere trøtte ansikt. Noen har ansiktene sine trykket ned mot pulten, flere gjesper sånn at drøvelen dirrer, noen sitter og desperat drikker iskaffe for å holde seg våkne og andre ser apatisk på mobilen.

Men hva er det som ligger bak dette zombie-livet? Og kan skolen være en faktor?

På min skole begynner vi dagen klokken åtte og slutter som oftest ikke før klokken tre. I min klasse er det flere som bor langt unna, og har lang pendlevei. På timeplanen vår står det at vi har dobbelttimer med teoretiske fag og korte 5 minutters pauser. Med korte pauser stresser vi fra rom til rom for å unngå anmerkning, og noen ganger slutter og begynner timene samtidig.

Inne i timene er det ikke noe bedre. Vi har klam luft og varme klasserom, noe ingen av oss synes er bra. Dette føles ikke lenger ut som en skole, men mer som en badstue.

Slike dager tapper meg for energi. Dette er jeg helt sikker på at jeg ikke er alene om å føle. Mange tenåringer orker rett og slett ikke å sosialisere seg etter skole tid. Derfor klistrer mange seg til en velkjent mobilskjerm. Slik har jeg selv hatt det. Jeg vet hvor lett det er å ta opp mobilen og tro at en liten scroll bare kommer til å vare i fem-minutter. Den kan fort bli til timer. Ikke bare går dette utover det sosiale, men også vår fritid. Vi er for slitne til å gjøre ting vi har lyst til.

Dette synes jeg er dumt at skolen ikke har tatt hensyn til. Ifølge UIS har senere skolestart positiv innvirkning på ungdommens utvikling, søvnmengde og sinnsstemning. Der sier de at elever som startet dagen mellom 08.30 og 08.59 hadde bedre søvnkvalitet enn elever som begynte mellom 08.00 og 08.29. De positive effektene, sier UIS, har større utslag for elever i videregående opplæring enn for elever på ungdomstrinnet.

Forskning viser også at barn opp mot 18 år klarer bare å konsentrere seg opp mot en time hver dag. Når det kommer til inneklima har forskning vist at elever presterer fra 5–15 prosent bedre i klasserom med god luft. Sist men ikke minst, er det mye stress i våre daglige opplevelser, noe som kan gå utover vår psykiske helse.

Denne zombie-livsstilen bekymrer meg veldig. Hva gjør det med sosialisering og vennskapsbånd? Hvordan vil det påvirke læring? Hvor mange vil droppe ut av videregående? Og hva med vår psykiske helse? Vil man rett og slett bli utbrent før man har passert 20?

Jeg tenker at hvis man lytter til forskning så kan man skape en bedre skolehverdag for alle. Dette gjøres ved å begynne senere, ha flere lange fritimer, variasjon av lange og korte dager, ha de tyngste fagene midt på dagen, forbedre luftkvaliteten i klasserom, og ha lengre pauser slik at vi rekker å komme oss til timene, mens vi samtidig får tid til å snakke med hverandre.

Så derfor ber jeg dere som har en rolle i hvordan skolen er strukturert, å tenke på hva denne organiseringen gjør med oss unge.