Vil lokke helseansatte med lønnsløft. Det kan ramme næringslivet.

De neste tiårene trenger helse og omsorg 180.000 flere arbeidere. Færre skal jobbe i næringslivet. Professor vil gi helseansatte høy lønnsvekst for å få til omstillingen.

Professor Klaus Mohn (t.h.) og NHO-sjef Ole Erik Almlid har hver sin løsning for å møte behovet for mer arbeidskraft i helse og omsorg. Foto: Olav Olsen

«Lykkes bedriftene, lykkes Norge.»

Det er konklusjonen i NHOs invitasjon til årets årskonferanse i Oslo Spektrum. Budskapet er at «USA og Kina stormer frem», mens norske bedrifter «taper konkurransekraft i møte med (...) mangel på kompetent arbeidskraft».

Men konkurransen kan like godt komme innenfra.

De neste tiårene vil behovet for arbeidskraft i helse og omsorg stige kraftig. Samtidig vil veksten i samlet sysselsetting bli svært lav (se faktaboks).

Tallene i regjeringens perspektivmelding 2024 er enkle, hvis de slår til: Det blir færre jobber i næringslivet. Kommunene og den søkkrike staten blir næringslivets hardeste konkurrenter. Ikke bedrifter i Kina og USA.

Vil bruke lønn

Professor og rektor Klaus Mohn ved Universitetet i Stavanger deltok på NHOs årskonferanse onsdag. Han setter fingeren inn der det gjør mest vondt for LO og NHO.

– For å få til den nødvendige veksten innen helse og omsorg må hele menyen av tiltak tas i bruk. Det inkluderer bruk av lønn. Vi må åpne for et engangsløft for store grupper i offentlig sektor eller at de over tid får en høyere lønnsvekst enn andre, sier han.

Dette bryter radikalt med gjeldende praksis for lønnsoppgjørene.

Der har LO og NHO hovedrollene i første og viktigste akt: Industriens lønnstillegg setter normen for alle andre lønnstagere, inklusive ansatte i offentlig sektor. Dette er kalt frontfagsmodellen.

– Denne modellen utelukker at arbeidere i helse og omsorg over tid kan ha høyere lønnsvekst enn industrien. Frontfagsmodellen har derfor ikke svaret på hvordan arbeidskraften skal flytte fra næringslivet og over i offentlig sektor, sier Mohn.

I industrien er det overskuddene som bestemmer lønnstilleggene. Går det dårlig i industrien, får alle arbeidstagerne svak lønnsvekst. Går det bra, får alle ta del i dette.

Jobben teller, ikke studiene

Mohn sier utdanningssektoren skal ta sin del av ansvaret for økt sysselsetting i helse og omsorg. Men fordelingen av arbeidskraften skjer ikke på grunn av studietilbudet.

– Ved Universitetet i Stavanger står unge i kø for å bli jurister. Det er fordi de ønsker seg jobbene som venter etter utdanningen. På samme måte er det vilkårene for å jobbe i helse og omsorg som vil bestemme rekrutteringen, ikke studietilbudet, sier han.

Listen over forslåtte tiltak for å få flere inn i helse- og omsorgsyrker er lang: få inn de som nå står utenfor arbeidslivet, utnytte tekniske nyvinninger, seniortiltak og tilbud om omskolering og utdanning.

Mohn er sikker på at det ikke er nok.

– Dette har vi holdt på med i årtier og ingen er motstander av dette. Men erfaringene så langt er at det ikke monner. Gitt dimensjonen på utfordringen, er det naivt å utelukke lønn som virkemiddel, sier han.

NHO-sjef Almlid på scenen under konferansens åpning. Foto: Olav Olsen / Aftenposten

NHO: Kortsiktig

NHO-sjefen Ole Erik Almlid mener det er «veldig feil» å legge frontfagsmodellen til side.

– Det er å kapitulere overfor utfordringene og er veldig kortsiktig. Modellen har tjent privat og offentlig sektor godt i mange år, sier han.

I stedet vil Almlid øke tilgangen på arbeidskraft. Hans oppskrift er: Få inn mange av dem som står utenfor arbeidslivet, redusere sykefraværet, øke arbeidsinnvandringen og effektivisere offentlig sektor.

Modellen er utredet

Et offentlig utvalg utredet frontfagsmodellens fremtid i en rapport lagt frem i desember 2023. Partene i arbeidslivet var med.

Konklusjonen var at modellen «foreløpig» er forenlig med omstillingene i sysselsettingen (se faktaboks). Professor Steinar Holden ved Universitetet i Oslo var leder, og han tror på modellen.

– Det er fullt mulig for stat og kommune å gi ekstra lønnstillegg til yrkesgrupper innen helse og omsorg, dersom de mener det er nødvendig for rekrutteringen. Frontfaget gir en norm, men det er også noe rom for fleksibilitet. Budsjetthensyn og stram kommuneøkonomi har også betydning, sier han.

Det har gått fint hittil

Fra 1970 til 2023 økte sysselsettingen i helse og omsorg med 500.000 personer under frontfagsmodellen. Samlet sysselsetting økte med 1,3 millioner.

– Norge har klart dette før?

– Sammenligningen med årene etter 1970 treffer dårlig. I disse årene kom kvinnene ut i det lønnede arbeidsmarkedet, sier Mohn.

– Denne reserven er i stor grad brukt. Nye kvinner inn på arbeidsmarkedet kan ikke løse utfordringen fremover.

Fra 2024 til 2060 anslår regjeringen at samlet sysselsetting vil stige med bare 75.000. Det blir mye, mye strammere.

Og hva hvis behovene for arbeidskraft innen offentlig helse og omsorg ikke blir dekket?

– Da vil kvaliteten synke. De som har råd vil søke over i privat sektor. Vi vil få en todeling innen helse og omsorg. Det mener jeg vi bør unngå, sier Mohn.