Flere frykter for rekrutteringen til Forsvaret og at ansatte vil slutte, når regjeringen nå går inn for å kutte i pensjonsutbetalinger.
Publisert: 15.01.2025 20:47
Kortversjonen
- Regjeringen har foreslått nye regler for tidligpensjon for forsvarsansatte, som skal spare staten cirka 200 millioner kroner årlig.
- Forsvarsledere uttrykker misnøye og bekymring for rekruttering, da pensjonsendringene kan føre til at ansatte slutter.
- De nye reglene gir større fleksibilitet, men oppleves av enkelte som et svik mot «samfunnskontrakten» for forsvarsansatte.
Sammendraget er laget ved hjelp av kunstig intelligens (KI) og kvalitetssikret av Aftenpostens journalister.
De neste årene skal Forsvaret styrkes med flere tusen ansatte, vernepliktige og reservister. Samtidig har Forsvaret mange godt voksne i sine rekker, og det er et uttalt mål å bygge opp blant annet en yngre, mer vital hærstruktur.
Denne uken varslet regjeringen at det er oppnådd enighet om et nytt regelverk for tidligpensjon for yrkesgrupper med særaldersgrenser.
Plikten til å fratre ved fylte 60 år for forsvarsansatte oppheves, og fribeløpetfribeløpetEt fribeløp i forbindelse med pensjon er et beløp du kan tjene uten at det påvirker pensjonsutbetalingene dine. settes til 2,7 G2,7 G2,7 G tilsvarer per januar 2025 kroner 334.875. for alle med tidligpensjon.
De nye reglene mottas på ingen måte bare positivt:
– Mange ansatte er misfornøyde med avtalen, sier kommandørkaptein Dag Stutlien, leder i Befalets Fellesorganisasjon (BFO).
For oberstløytnant Tom Myrvold oppleves endringen som et svik.
– Jeg har vært mye borte og tatt mye risiko, både fysisk og psykisk. Det har gått bra med meg, men ikke alle har kommet like bra ut av det. Da mener jeg at man skal slippe avkortingen, sier han.
Sparer penger – vil beholde kompetanse
Ifølge Forbundsleder i Norsk offisers- og spesialistforbund (NOF), Torbjørn Bongo, vil de nye reglene føre til at staten sparer rundt 200 millioner kroner brutto i året i pensjonsutbetalinger til forsvarsansatte.
Endringene er ikke vedtatt av Stortinget ennå.
Bongo sier det blir feil å bruke ordet «fornøyd» om mottagelsen blant deres medlemmer.
– Jeg tror mange kommer til å tenke at det er akseptabelt, men man jubler ikke. Vi har hele spennvidden ute blant de ansatte, fra de som er fly forbanna til de som synes dette er bra, sier han.
Torbjørn Bongo
Forbundsleder i Norsk offisers- og spesialistforbund (NOF).
Den nye avtalen gir forsvarsansatte større fleksibilitet og mulighet til å jobbe lenger.
Forsvarssjef Eirik Kristoffersen sier i en pressemelding at han er glad for at partene er kommet til enighet, og at plikten til å fratre nå fjernes.
– Det er bra at Forsvaret nå får muligheten til å beholde verdifull kompetanse lenger, samtidig som den enkelte får større valgfrihet, sier han.
Befalets fellesorganisasjon (BFO) frykter imidlertid for rekrutteringen til Forsvaret, og at ansatte nå vil slutte.
– En viktig del av pakken
Den fremforhandlede avtalen gjelder for personell født i 1970 eller senere.
Stutlien i BFO mener staten har kommet dem mye i møte siden avtalen ble landet for de øvrige i staten med særalder, høsten 2023. Da fikk alle en avkorting mot pensjon på 1 G.
Nå er den endret til 2,7 G. Likevel er det ifølge ham mange i Forsvaret som mener at pensjonen ikke burde vært avkortet i det hele tatt.
– Pensjonen var en viktig del av pakken for mange, knyttet til om man skulle fortsette i Forsvaret eller ikke. Plutselig nappes den vekk, sier han.
Dag Stutlien
Kommandørkaptein og Leder i Befalets fellesorganisasjon (BFO). Bakgrunn fra Sjøforsvaret.
Ifølge ham er pensjonskuttet problematisk sett opp mot regjeringens ambisjoner om å styrke Forsvaret i tråd med langtidsplanen for Forsvaret.
– Vi har lenge vært veldig klar på at man er i ferd med å lande en pensjonsavtale som gjør at flere har sagt at de kommer til å slutte i Forsvaret, sier Stutlien.
Det beskrives som et særlig problem for Forsvaret, som er avhengig av egenprodusert, spesialisert kompetanse. På spørsmål om hvorfor Forsvarets ansatte i motsetning til de fleste andre yrkesgrupper ikke skal få økt pensjonsalder, svarer han:
– Vi bruker 20 år på å produsere en fregatt- eller bataljonssjef. Når en slik slutter på grunn av pensjonsvilkår, har vi ikke en skuff av fregattsjefer å ta av i erstatning, sier han.
Føler seg «sjakk matt»
En militær karriere kommer med både plusser og minuser.
Ansatte i Forsvaret Aftenposten har snakket med, beskriver tjenesten som tidvis krevende, både fysisk og psykisk. Regelmessige vakter og turnuser må fylles, øvelser må gjennomføres og ansatte har beordringsplikt, som kan få konsekvenser for den enkelte og deres familie.
Arbeidspresset beskrives som høyt nå som den sikkerhetspolitiske uroen i Europa er stor.
Myrvold sier det er vanskelig å beskrive følelsen av å bli lurt av en ordning man har planlagt livet sitt rundt.
Tom Myrvold
Oberstløytnant i Forsvaret, sjef Virksomhetsstyring F-35 Kampflyprogrammet og tidligere ordfører (H) i Ørland
– Mange forsvarsansatte med mye erfaring har dedikert våre karrierer til å tjene landet. Pensjonen og særaldersgrensen var en del av «samfunnskontrakten». Når slike endringer nå innføres uten rimelige overgangsregler for de som er nær pensjonsalder, oppleves det som et svik, sier han.
For Myrvold har pensjonsvilkårene vært en del av motivasjonen til å fullføre yrkeslivet i Forsvaret.
Han påpeker at veldig mange i kategorien 50+ ikke har så mange år igjen på å påvirke pensjonsgrunnlaget og i praksis ikke vil klare å øke inntektsgrunnlaget.
– Da føler man seg litt sjakk matt. Jeg føler at tilliten blir satt på prøve når man nå endrer så fundamentalt på spillereglene, sier han.
– Dette oppfattes som veldig urimelig, legger han til.