2 hours ago
4
Daglige strømbrudd, drivstoffmangel og svekket valuta har gjort hverdagen stadig tyngre for cubanere flest. Bak krisen ligger et skjerpet amerikansk press mot øyas viktigste energileveranser.
Publisert 01.02.2026 05:26
I Havanna forsvinner strømmen daglig. Trafikklysene slukner i veikryssene, bensinkøene slynger seg rundt kvartaler, og drosjer står parkert fordi de ikke lenger har råd til drivstoff. På Cuba har hverdagen for mange blitt redusert til ren overlevelse.
– Noen dager vet jeg ikke hvordan jeg skal komme meg hjem igjen, sier Julia Anita Cobas (69), hushjelp fra Guanabacoa, til Reuters.
Hun står opp klokken fire hver morgen for å rekke en arbeidsreise på rundt 16 kilometer. Før tok turen et par timer tur-retur. Nå kan den ta nesten fire, etter at bussruter er kuttet og transportprisene har økt kraftig.
Overlevelsesmodus
Ifølge Reuters har cubanere fra alle samfunnslag gått inn i det som beskrives som «overlevelsesmodus». Nyhetsbyrået har intervjuet over 30 personer i og rundt Havanna.
Alt fra gateselgere og drosjesjåfører til statsansatte og privat næringsdrivende forteller alle om en hverdag der varer og tjenester stadig blir dyrere og vanskeligere å få tak i.
Den cubanske pesoen har mistet mer enn ti prosent av verdien mot dollar på bare tre uker, noe som har drevet prisene på dagligvarer kraftig opp.
– Dette har satt meg i en umulig situasjon. Det finnes ingen lønn som kan håndtere dette, sier Yaite Verdecia, hjemmeværende i Havanna, til Reuters.
For mange cubanere, særlig utenfor byene, er strømbrudd ikke nytt. Det aldrende kraftsystemet har vært i forfall i årevis. Men nå rammes også hovedstaden hardt. Strømmen forsvinner daglig, ofte i opptil tolv timer, og slår ut alt fra vannpumper og internett til trafikklys og ladestasjoner.
Under lignende forhold i andre land ville mange ha gått ut i gatene. På Cuba er det foreløpig få synlige tegn til protest, i et samfunn der politisk motstand lenge har vært strengt kontrollert, skriver Reuters.
– Jeg er ikke imot landet mitt. Men jeg vil ikke dø av sult, sier 71 år gamle gateselger Mirta Trujillo.
Oljeleveranser stanset
Den forverrede situasjonen kommer etter at først Venezuela, og deretter Mexico, har stanset eller redusert sine oljeforsendelser til Cuba. Samtidig har USAs president Donald Trump varslet tolltiltak mot land som fortsetter å levere olje til øya.
Trump har avvist behovet for militær intervensjon i Cuba, og uttalt at landet «ser ut til å være på vei ned» etter at USA tidligere i januar gjennomførte en operasjon der Venezuelas president Nicolás Maduro ble hentet ut av landet. Maduro har vært en nær alliert av Cuba, og hendelsen har bidratt til å svekke Venezuelas rolle som en sentral oljelevarandør til Cuba.
Cubas utenriksminister Bruno Rodríguez erklærte fredag «internasjonal nødssituasjon» og beskrev USAs varslede tiltak som en «uvanlig og ekstraordinær trussel». Myndighetene har samtidig gitt få svar på hvordan de vil håndtere en mulig humanitær krise.
Mexico i diplomatisk knipe
Mens konsekvensene merkes direkte i cubanske hjem, pågår det samtidig et intenst diplomatisk spill i Mexico by. Mexico er USAs største handelspartner, og samtidig Cubas viktigste gjenværende oljeleverandør etter at Venezuela falt bort, skriver Politico.
Denne uken ble det kjent at Mexicos statlige oljeselskap Pemex har satt en oljeforsendelse til Cuba på pause. President Claudia Sheinbaum bekreftet beslutningen, men understreket at oljeeksport er et «suverent valg», og at videre leveranser kun vil skje på «humanitært grunnlag».
Torsdag trappet Trump opp presset ytterligere ved å erklære nasjonal krisetilstand knyttet til Cuba og gi administrasjonen fullmakt til å innføre toll mot land som leverer olje til øya. Det øker risikoen betydelig for Mexico, særlig i forkant av en kommende gjennomgang av handelsavtalen USMCA.
– Det er et klassisk «hva i all verden gjør vi nå»-øyeblikk, sier tidligere Mexico-ambassadør til USA Arturo Sarukhán til Politico.
Frykt for humanitær kollaps
Sheinbaum har advart mot at USAs linje kan utløse en omfattende humanitær krise i Cuba, med alvorlige konsekvenser for sykehus, matforsyning og grunnleggende tjenester.
Samtidig møter hun økende kritikk på hjemmebane for hvorfor Mexico skal eksportere energi mens landet selv sliter med høye drivstoffpriser. Den humanitære begrunnelsen fungerer dermed både som diplomatisk skjold og politisk nødvendighet, ifølge Politico.
Regionale analytikere og tidligere amerikanske diplomater sier at et sammenbrudd i Cuba kan føre til økt migrasjon, både mot Florida og Mexicos Yucatán-halvøy.
Trump har på sin side sagt at Cuba «ikke vil kunne overleve», men har avvist at han forsøker å «kvele» landet økonomisk.
For cubanere som lever med daglige strømbrudd, tomme bensinstasjoner og stadig dyrere mat, er storpolitikken fjern.
– Vi drukner. Dette handler bare om å overleve, sier 32 år gamle Aimee Milanes, bosatt like utenfor Havanna, til Reuters.
English (US)