Vil ikke bo på bygda

6 hours ago 3

Jo lenger ut på bygda du kommer, desto flere jenter er misfornøyd med å bo der, kom frem på konferansen Ungdata onsdag.

Guttene derimot?

De kan bo hvor som helst, det er vanskelig å se store forskjeller i trivsel.

Det var forsker Ingunn Marie Eriksen som presenterte tallene.

Sammen med kollega Patrick Lie Andersen har hun gjort både intervjuer og sett på statistikk fra Ungdata-undersøkelsen.

Og faktisk - det er mer bygda som er problemet - enn at byene lokker.

Det er de unge selv som har svart på spørsmål.

Det dreier seg ikke kun om jenter som vil ut å studere.

Arbeiderklassejentene, de som ikke har planer om å ta høyere utdannelse, er de som minst ønsker å bli i bygda.

Jentene ønsker å flytte fra bygda for å slippe unna et giftig sosialt miljø.

Verst er det for dem som ikke føler at de passer inn.

Ungdom som sliter med mistrivsel i byene, ser ikke på flytting som samme mulighet.

– I statistikken ser vi at små bygder sliter mer med mangfoldsfattigdom. Det er snevrere definisjon av hva som er innenfor, sier Eriksen til meg på telefon.

Er du ikke helt A4 på en liten plass, kan det få konsekvenser.

Også om man ikke mobbes selv, kan man observere at andre bli mobbet. Den som får høre at andre har «feil» klær, kan selv bli redd for å skille seg ut.

Men dette må da også gjelde gutter?

Ja, de mobber også. Men de vil ikke flytte i samme grad.

Slikt åpner for spekulasjoner.

Jenter er mer på sosiale medier enn gutter. I de nye dataene til Ung Opinion ser vi at gutter spiller mer dataspill og ser You Tube. Jentene er på Snapchat og andre plattformer hvor algoritmene styrer.

Der kan de stenge hverandre ute og sammenligne seg selv med uoppnåelige skjønnhetsideal.

Eriksen har i intervjuer med unge oppdaget noe annet som vil interessere mange: Bygdegutter med lysere fremtidsplaner.

I industribygda de undersøkte, ble den røde løperen nærmest rullet ut for guttene som planlegger å jobbe i hjørnesteinsbedriften.

Der jobbet også typisk far og onkel, og det ble knyttet stolthet til yrket.

Hva tenker du?Vil du bo på bygda? aJa, det er drømmen! Frisk luft og stor familie. bNei, det kunne ikke falle meg inn, alt er så langt unna. cTja, om fergene fortsatt er gratis da.

I Norge er menn i kjeledress mer ikoniske enn kvinner på forværelser.

Professor Kalle Moene skrev nylig i DN om «en norsk illusjon», nemlig at verdiene må skapes privat for å finansiere velferd.

Riktig eller ikke, så sier det noe om den høyere statusen til jobben som kan vente bygdegutter.

Bygdejentene, derimot, skal typisk over i et trøste og bære-yrke i offentlig sektor.

– Man kan spekulere i om arbeidsmarkedet på bygda er bedre for arbeiderklassegutter, sier Eriksen.

For hva sier dette om gutter?

En skummel tanke slår ned i en: Hva om den hjørnesteinsbedriften som gir stolthet og mening, går konkurs?

Guttene og mennene risikerer statusfall i et mer konservativt bygdesamfunn hvor menn forventes å være brødvinnere.

Når jentene i tillegg drar ut og finner seg bedre typer og jobber, kan det bli mye.

Flere av mannosfærens influencere globalt har sett muligheter her.

Menn som i virkeligheten tar for seg av damer, gjør seg – ironisk nok – populære på TikTok ved å klage på at kun noen få menn stikker av med alle damene.

Og det kan være noe i det.

Men her er det ingen vits i å bli sur på damene. Det er budbringeren man bør skyte, for en gangs skyld.

For å være mer alvorlig, vil mange bygder slite med å overleve.

Så skal det sies at de aller fleste – unge kvinner og menn – trives godt på bygda.

Blant fordelene er å ha hele familien rundt seg, natur og samhold.

Er du en glad håndballjente som liker Harry Styles, da er fort bygda både trygg og god.

Og hva skal vi tro om de misfornøyde unge jentene i Ungdata-tallene? Har de faktisk tenkt å dra?

Det gjenstår å se. De er ennå unge. For Bygdenorges del får vi håpe de skifter mening.

Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.

Read Entire Article