Vil ha full revurdering av rovviltforvaltningen– mener systemet ikke fungerer

Enkelte steder mister beitenæringen opptil til 43 prosent av sine beitedyr til rovdyr i Norge.

Tallene viser at det er på tide å se nytt på hele systemet, mener stortingsrepresentant Geir Jørgensen i Rødt (R).

– Det bekrefter bare at vi har en rovviltforvaltning som egentlig ikke fungerer. Jeg tror vi er nødt til å stikke fingeren i jorda og få en slags forvaltningsrevisjon på hele dette området.

Han mener dagens politikk fører til splittelse.

– For nå er det er en uoverstigelig kløft mellom de som lever og produserer mat i utmarka, og også mot de målene vi har i forhold til rovdyrene, sier Jørgensen.

NRK har tidligere opplyst at i løpet av 20 år har staten betalt ut over 2,4 milliarder kroner i erstatning for rein og sau som er tapt til freda rovdyr.

I denne perioden har staten lagt til grunn at 834.665 dyr ble skadet og drept. Det tilsvarer et snitt på 114 beitedyr som det blir betalt ut erstatning for hver eneste dag.

Stortingsrepresentanten fra Nordland profileres på Instagram av Rødt som en som står for en rettferdig politikk og bedre vilkår for de som produserer maten til befolkningen, fiskeren, bonden og reineieren.

– Vi har så mange store naturinngrep i beiteområdene. Det være seg hyttefelt, veier og vindkraftanlegg. Og på toppen av det her så kommer klimaendringene, sier Geir Jørgensen.

Den tidligere fiskeren har engasjert seg i naturvern og var regionsekretær for Nord-Norge i Norges Naturvernforbund i perioden 2013–2021.

– Vi får altså både rovdyr og beitedyr trengt sammen på mindre og mindre områder. Dette er jo en oppskrift på en økende konflikt. Så vi er nødt til å se på hvordan ser dette ut når det kommer ut i praksisfeltet.

Men i partiprogrammet til Rødt står det at: «Områder som er prioritert for rovdyr må utvides for å sikre levedyktige bestander».

– Hvordan vil dere gjøre det, uten at det går i bekostning av beitenæringen?

– Når det gjelder å utvide rovdyrområdene, så er det spesifikt på ulv i sørøstlandet. Som vi ser, så har den ikke fungert helt etter hensikten i den ulvesonen.

– Når det gjelder lenger nord i landet er det en helt annen problemstilling, sier han.

Jørgensen forklarer at det er viktig å skille beitenæringen i Sør-Norge og Nord-Norge.

– Man kan jo ikke bare skufle alle rovdyrene inn i én kurv, og si at dette skal være likt for alle, sier han.

KrF vil også vurdere rovviltforvaltningen på nytt

Stortingsrepresentanten Hans Edvard Askjer i Kristelig Folkeparti reagerer på tallene over hvor mange beitedyr som er blitt erstattet de siste 20 årene.

– Jeg syns ikke det er akseptabelt. Nettopp derfor mener jeg at det er behov for å stille spørsmål ved praksis.

Han ønsker seg en reell diskusjon om rovviltpolitikken.

– For jeg syns egentlig at interesseorganisasjoner på den andre siden har fått altfor mye definisjonsmakt på bekostning av de som driver i beitenæringene, sier han.

NRK har tidligere skrevet om omfanget av beitenæringens tap til rovdyr i Norge, i sakene Matfatet til rovdyrene og Når villdyret våkner.

Askjer sier han mener det er viktig for de representantene som er valgt inn på Stortinget at de får med seg hva som skjer i hele landet.

– Jeg tenker på at når flere bønder og reindriftseiere peker på omkostningene ved å ha så mye rovdyr i norsk natur, så bør det være noe vi tar inn over oss, sier Askjer.

Derfor mener også han at rovdyrforvaltningen bør gjennomgås.

– Umiddelbart tenker jeg at det er en mulig vei å gå. Konfliktlinjene mellom rovdyr og beitedyr er en problemstilling i hele landet, og derfor tenker jeg at vi kanskje må ha en revisjon av hele rovdyrforvaltningen i konfliktsonene mot beitedyrene, sier Askjer.

Senterpartiet frykter rovdyr blir prioritert foran beitedyr

Stortingsrepresentant Maren Grøthe for Senterpartiet (Sp) er også åpen for å se på rovviltforvaltningen, men i en slik prosess frykter hun at rovdyr vil bli prioritert foran beitedyr.

– Vi kan også være åpen for en full revisjon av rovdyrforvaltninga, men i så fall må målet være at vi i større grad i framtiden skal ta hensyn til beitenæringen og ikke rovdyrene.

– Vi mener at NRK-sakene viser at situasjonen for beitenæringen er uholdbar. Vi må legge forholdene bedre til rette både for reindrift- og for sauenæringen. Men da må vi ta ut flere rovdyr fra norsk natur, og ikke færre, som enkelte partier mener, sier Grøthe.

I stedet for endringer i hele rovviltforvaltning, har Senterpartiet senest i vår foreslått justeringer. De mener blant annet at uttak av rovdyr ikke fungerer godt nok i dag.

– Nei, jeg opplever i stor grad at selv om det kommer inn rovdyr i de områdene som skal være beiteprioritert, så går det for tregt både å få fellingstillatelse, og ikke minst så er det krevende å få alle virkemidlene man faktisk trenger for å få tatt ut rovdyrene, sier hun.

Sp har blant annet foreslått at fellingslag skal kunne benytte de samme hjelpemidlene for å felle rovdyr som Statens naturoppsyn (SNO).

Hun forteller om en situasjon i Trøndelag, hvor en bjørn hadde gjort skade på beitedyr. Fellingslaget som fikk i oppdrag å ta ut bjørnen, måtte klare seg uten de samme hjelpemidlene som SNO, ifølge Grøthe.

– Sånne hindringer må vi stoppe. Vi må gjøre det enklest mulig å ta ut de rovdyrene som skal tas ut, for å faktisk kunne prioritere beitenæringen, sier hun.

Arbeiderpartiet vil fortsette med nåværende modell

Stortingsrepresentant Anne Hagenborg i Arbeiderpartiet (Ap) er ikke enig med Rødt og KrF i at hele rovdyrforvaltningen må vurderes på nytt.

Hun vil beholde rovviltforliket slik den er i dag, som legger rammene for rovviltforvaltningen i Norge.

– For oss er det viktigste at vi får det forliket som vi har til å fungere godt. Vi ser at i flere tilfeller så har vi ikke fått det til å fungere godt nok. Og da er det viktigst for oss i Arbeiderpartiet at vi får det til å fungere godt og at det blir fulgt opp på en god måte.

Flertallet av Stortinget ble enige om et rovviltforlik i 2004. Dette forliket ble justert og fornyet i 2011, noe samtlige partier støttet.

– Det er en bred enighet om forliket, og hvis vi klarer å følge det godt opp i forhold til hvor mye rovvilt vi skal ha, så er det den beste løsningen, sier Hagenborg.

Rovviltforvaltningen i Norge er i dag basert på geografisk differensiering. Det vil si at det er satt av definerte områder hvor man ønsker at ulike rovdyr skal etablere seg.

I disse rovdyrprioriterte områdene skal det mer til for at det gis fellingstillatelse. Utenfor disse områdene, er det beitedyr som skal prioriteres.

Hagenborg mener den todelte målsettingen i rovviltpolitikken er utfordrende, men klar på at det skal være mulig å sikre både levedyktige bestander av store rovdyr og et aktivt jordbruk og beitenæringer i Norge.

– Her er det ønske om både å kunne ivareta at vi har rovdyr, og beitedyrnæringa. Da blir det et kompromiss. Og da er det ikke alltid lett å få det til å fungere godt. Men jeg mener at hvis forvaltninga følger godt opp, så skal det være mulig å få det til med det forliket vi har nå, og det ønsker vi å fortsette med, sier Ap-representanten.

– Et rovviltforlik som ikke er iverksatt

Fremskrittspartiets stortingsrepresentant Bengt Rune Strifeldt mener at rovviltforliket fra 2011 ikke håndheves slik politikerne ble enige om.

– Vi opplever at rovviltforliket overhodet ikke etterkommes, sier Strifeldt.

Han forteller at han besøkte Pasvik i Øst-Finnmark i fjor og møtte bønder på et folkemøte, med mål om å høre deres syn på rovdyrpolitikken.

– Da fikk jeg nokså ærlige svar på at de opplevde at rovdyrforliket ikke ble fulgt. Altså den praksisen som Stortinget vedtok, var ikke iverksatt, sier Strifeldt.

Det er særlig et punkt i rovviltforliket Strifeldt og beitenæringen mener er problematisk, som de mener ikke følges opp av rovviltforvaltningen.

Og det er punkt 2.2.19 i rovviltforliket:

« ... I prioriterte beiteområder skal uttak av dyr som gjør skade på beitedyr gjøres raskt, og i slike områder skal miljøforvaltningen i større grad enn i dag bidra til å effektivisere slikt uttak, uavhengig av om bestandsmålet er nådd ...»

Klima- og miljødirektoratet (KLD) har i tidligere uttalelser poengtert at rovviltforliket setter de øvre rammene for rovviltforvaltningen, men at alle skadefellinger av rovdyr må behandles individuelt, selv i beiteprioriterte områder.

Strifeldt mener dette avviker fra selve rovviltforliket.

– Jeg opplever at de selektive vurderingene som blir gjort ikke er det som Stortinget vedtok. Og jeg opplever som stortingsrepresentant at de ikke ønsker å følge opp rovviltforliket, sier Frp-stortingsrepresentanten.

Frp vil ikke ha en ny vurdering

Bengt Rune Strifeldt er åpen om at Fremskrittspartiet ønsker å redusere antall rovdyr i Norge, men er tilbakeholden når det gjelder om hele rovviltforvaltningen må løftes opp til en ny vurdering.

Han vil heller at det gjeldende rovviltforliket blir fulgt av forvaltningen.

– Så lenge rovviltforliket ikke praktiseres, så er det vanskelig å evaluere om det fungerer. Man må la rovviltforliket fungere etter intensjonen og etter hvert vurdere om rovviltforliket fungerer, eller om det må strammes inn, sier Strifeldt.

Ap forventer at forvaltningen følger opp rovviltforliket

Arbeiderpartiets stortingsrepresentant Anne Hagenborg synes det er skuffende å høre at Frp mener at forliket ikke følges.

– Det er jo skuffende å høre, og da må jo vi jo sørge for at det blir fulgt. Det er en viktig del av forliket og det er derfor vi har et bredt forlik, sier hun.

Hagenborg sier hun har full forståelse for de ekstreme situasjoner som folk i beitenæringen utsettes for når de finner skadde eller drepte dyr.

– Det er veldig lett å forstå at det er forferdelig for dem som opplever å finne dyra sine skadde og døde. Vi må sørge for å legge til rette for å unngå dem i størst mulig grad. Det blir en viktig oppgave.

Derfor mener hun at rovdyr som gjør skade i beiteprioritert område, skal tas ut, slik som stortingspartiene ble enige om i rovviltforliket for snart 15 år siden.

– Jeg har en helt klar forventning til forvaltningen om at det her blir fulgt opp, for det er jo hele saken det. At vi skal ha noen soner der beitedyr er prioritert og noen soner der rovvilt er prioritert. Og hvis rovdyret går over, så må man ta dem ut. Det er en del av forliket som må følges opp, sier Anne Hagenborg.

NRK har vært i kontakt med samtlige politiske partier på Stortinget.

Venstre, Sosialistisk Venstre, Høyre og MDG har ikke ønsket å delta i et intervju om denne saken.

NRK informerer at journalist Johan Ante Utsi har et eget øremerke for rein, men har ingen økonomiske gevinster av reindrift.