Vil frata eritreere statsborgerskap fordi de snakket usant

En gruppe på fem personer i UDI har i to år jobbet med å undersøke tips og opplysninger om en gruppe på 135 norsk-eritreere. Problemstillingen har vært: Hvorfor har de fått asyl og blitt norske statsborgere, for så aktivt gjennom foreninger, eller i andre sammenhenger, å støtte regimet de sier de flyktet fra?

UDI-ekspertene har reist rundt i Oslo-området og til Bergen for å snakke med kilder. De har lett i sosiale medier. De har også gått gjennom tips de har fått fra eritreere i Norge som er i opposisjon til det eritreiske regimet.

– Dette er første gang regimevennlighet er hovedårsaken til at norske statsborgere av UDI får varsel om tilbakekall av statsborgerskap.

Det sier fagleder for kontroll i UDI, Dag Bærvahr.

Mister statsborgerskap

Han sier at UDI har jobbet med i alt 135 saker. Det er norsk-eritreere som har fått asyl og senere statsborgerskap. Det betyr at de har vært i landet i minst sju år.

– Til nå har vi tilbakekalt tillatelsen til i underkant av 20 personer. Men vi har flere saker til behandling, om lag 30 saker i tillegg. Det er derfor usikkert hvor mange saker som vil ende med vedtak om tilbakekall og eventuelt også utvisning, sier Dag Bærvahr.

Å kalle tilbake statsborgerskap, er et svært inngripende tiltak, men det er hjemmel for det i Utlendingsloven og statsborgerskapsloven. Her står det at oppholdstillatelse kan tilbakekalles dersom utlendingen har gitt bevisst uriktige opplysninger om asylgrunnlaget. Også statsborgerskap kan kalles tilbake, på samme grunnlag. Det er disse to paragrafene UDI har brukt i vedtakene som er sendt til de i underkant av 20 personene.

Støtter regimet de sa de flyktet fra

UDI har flere ganger, blant annet på bakgrunn av saker i NRK, satt i gang prosjekter med å tilbakekalle opphold for norsk-eritreere. Men dette er – etter det NRK forstår – første gang UDI tilbakekaller tillatelser der hovedgrunnen er det UDI selv kaller regimevennlighet. Det vil si saker der de aktivt støtter regimet de sa de flyktet fra.

Les også:

UDI forklarer at i disse tilbakekallelsene dreier det seg om saker der asylsøkere oppga at de flyktet fra militærtjeneste i Eritrea. Derfor frykter de forfølgelse i Eritrea hvis de reiser hjem. Men så viser UDIs undersøkelser at de aktivt støtter regimet fra Norge. Derfor har UDI grunn til å tro at forklaringen om flukt fra militærtjeneste ikke var den riktige forklaringen.

Gatekampene i Bergen

Noe av grunnen til at UDI startet arbeidet, var sammenstøtet i gatene i Bergen for to år siden. Det sier fagleder for kontroll i UDI, Dag Bærvahr. Eritreere barket sammen i gatene, og opposisjonen mot regimet i Norge hevdet arrangørene av møtet støttet regimet. Noe de avviste.

– Men i etterkant av gatekampene gjorde politiet flere beslag, som gjorde oss og politiet i stand til å komme videre med etterforskning og undersøkelser, sier Bærvahr.

En av dem som nå har fått tilbakekalt sitt norske statsborgerskap er – etter det NRK erfarer – en norsk-eritreer i Bergen som NRK har skrevet om før. Han søkte og fikk asyl i 2013, og er nå norsk statsborger. NRK fortalte for to år siden at han var styreleder i en av YPFDJs s organisasjoner i Norge.

YPFDJs er ungdomsbevegelsen til ettpartistaten Eritrea, et av verdens verste regimer når det gjelder brudd på menneskerettigheter. NRK fortalte også at denne avdelingen har donert 35 000 norske kroner til det eritreiske regimet.

Saken mot norsk-eritreeren ble først henlagt på grunn av kapasitet, men ble altså gjenopptatt etter NRKs sak i 2024.

Nå skal mannen ha fått varsel om at statsborgerskapet er kalt tilbake.

UDI ønsker ikke å bekrefte dette.

Mennen har ikke svart på NRKs henvendelse.

De fleste av de som har fått varsel om at de må ut av Norge har klaget saken inn for Utlendingsnemnda. Her skal klagesakene behandles på nyåret.

– UDIs beslutning gir håp

I mange år har norsk-eritreere som flyktet fra det eritreiske diktaturet og som er i opposisjon til det sittende regimet, hevdet at det er mange «falske» flyktninger her i Norge. Nå føler de seg hørt. Det sier en av de sentrale personene i den blå brigade, en opposisjonsbevegelse i hele den vestlige verden som nå har tatt opp kampen mot den eritreiske diktatoren.

NRK kjenner mannens identitet, men av hensyn til seg og familiens sikkerhet her i Norge ønsker han ikke å stå fram med navn.

– Dette handler ikke bare om juss, men om tryggheten til tusenvis av reelle flyktninger som har flyktet fra et av verdens mest brutale og totalitære regimer, sier han til NRK.

Når personer som hevder å ha flyktet fra nasjonaltjeneste og forfølgelse senere etablerer militante strukturer og støtter regimet åpent, svekker det hele asylordningen, sier han.

– UDIs arbeid handler derfor om å beskytte Norges asylinstitutt, sikre rettferdighet for faktiske flyktninger og hindre at totalitære nettverk får operere fritt her, sier han.

– NRKs avsløringer, politiets beslag etter sammenstøtene i Bergen og UDIs grundige undersøkelser har vært avgjørende for å avdekke hvordan enkelte har misbrukt asylsystemet. Når statsborgerskap eller oppholdstillatelse tilbakekalles i slike tilfeller, er det et viktig signal om at misbruk av beskyttelse ikke aksepteres, sier han til NRK.

Og legger til:

– Eritreere som har opplevd tortur, militærtvang, fengsling uten rettssak og fravær av grunnleggende rettigheter, fortjener trygghet i Norge. UDIs beslutning gir håp til de som faktisk flyktet fra diktaturet – de som ønsker et fritt liv, trygghet for sine barn og muligheten til å bygge en fremtid uten frykt, sier mannen til NRK.