11 hours ago
3
Bioteknologirådet anbefaler flere endringer i loven. Det kan gjøre det mulig for flere nordmenn å få barn.
Publisert 16.06.2025 06:31
I halvannet år har medlemmene i Bioteknologirådet evaluert bioteknologiloven.
– Det handler om det mest grunnleggende, nemlig livet vårt, menneskets
arvemateriale og familien vår, sier leder Marianne Aasen i Bioteknologirådet.
Mandag publiserte rådet sine anbefalinger og vurderinger. Der mener et klart flertall at man bør åpne for dobbeldonasjon og embryodonasjon.
Det kan bety mye for dem som sliter med å få barn.
– Et ønske om å få barn står sterkt hos mange, og for noen kan det å være
barnløs være en tung belastning, sier Aasen.
Ikke lovlig i dag
Dobbeldonasjon betyr at man får donert både egg og sæd.
Embryodonasjon betyr at man får donert et ferdig befruktet egg, som er til overs etter noen andres assisterte befruktning.
Dette har vært lovlig i Sverige i flere år, men er i dag ulovlig i Norge. Nå mener bioteknologirådet at man bør endre loven.
– Flertallet mener at når både egg- og sæddonasjon er tillatt, så bør også dobbeldonasjon og embryodonasjon være tillatt slik at man kan hjelpe flere med å få barn, sier Aasen.
De foreslår også en rekke andre lovendringer. Se den fullstendige oversikten i faktaboksen under:
Dette vil Bioteknologirådet endre i lovverket:
Bioteknologirådet har anbefalt en rekke lovendringer i bioteknologiloven. Dette er de viktigste:
Rådet er helt enige om at følgende bør endres:
- Personer unnfanget med samme donor (genetiske halvsøsken) må få muligheten til å finne hverandre om begge parter ønsker det.
- Loven må behandle egg- og sæddonorer likt, både med tanke på nedre aldersgrense og kompensasjon.
- Skillet i loven mellom tidlig ultralyd (fosterdiagnostikk) og ultralyd i uke 17-19 (svangerskapsomsorg) bør fjernes.
- Det trengs en etisk vurdering ved nye indikasjoner og metoder for fosterdiagnostikk.
- Særskilt regulering av genterapier i bioteknologiloven er ikke lenger nødvendig, og hele kapittelet som regulerer genterapi i bioteknologiloven, kan fjernes.
Et klart flertall ønsker følgende endringer:
- Å gjøre det enklere for helsevesenet å drive oppsøkende genetisk informasjonsarbeid.
- Å åpne for embryodonasjon og dobbeldonasjon.
På andre punkter er rådet mer splittet. Det er et knapt flertall for:
Å gjøre loven mindre restriktiv når det gjelder forskning på overtallige befruktede egg (utvide fra 14 til 28 dager).
Å utvide bruken av gentesting av embryo (PGD).
Å beholde forbudet
mot surrogati, samt å innføre straff for
dem som benytter seg av surrogati i utlandet.
Kilde: Bioteknologirådets evaluering av bioteknologiloven
– Det er diskriminerende
På Spiren Fertilitetsklinikk mener de behovet for dobbeltdonasjon og embryodonasjon er stort.
– Det er nok snakk om mange hundre par hvert år. Dette kan også hjelpe enslige kvinner som ikke har egg selv, sier gynekolog Liv Bente Romundstad.
Hun tror mange har kviet seg for å dra til utlandet for å få hjelp.
– Fordi dette har vært ulovlig i Norge kan det nok nesten oppleves kriminelt å skulle gjøre det i utlandet. Det gjør at mange heller velger å forbli barnløse, sier Romundstad.
En av fordelene ved å tilby denne behandlingen i Norge er at man vil få bedre oversikt og rapportering.
– Dobbeldonasjon er ikke uproblematisk. Samtidig blir det diskriminerende å ikke tillate behandling til dem som mangler både egg og sæd, sier Romundstad.
Kan gi mange søsken
Hovedargumentet mot å tillate dobbeldonasjon og embryodonasjon har vært at barn som blir til på denne måten ikke har genetisk tilknytning til noen av foreldrene.
– Genetisk tilknytning er viktig, men ikke en tilstrekkelig innvending veid opp mot å kunne hjelpe de som ikke kan få hjelp i dag, sier Aasen.
En annen konsekvens av å åpne for dobbeldonasjon er at det vil gi mange genetiske halvsøsken, flere enn ved bare sæddonasjon eller eggdonasjon.
Embryodonasjon vil også gi genetiske helsøsken i ulike familier.
Å ha mange ukjente søsken kan være en emosjonell belastning for barnet.
Bioteknologirådet forslår derfor å styrke barnas rettigheter.
Et enstemmig råd mener at personer som er unnfanget med samme donor må få muligheten til å finne hverandre dersom begge parter ønsker det.
Dette skjer nå
Mandag oversendes anbefalingene til Helse- og omsorgsdepartementet, som bestilte evalueringen.
Deretter er det opp til politikerne på Stortinget å vedta lovene.
– For noen partier er dette veldig viktige spørsmål, for andre partier er det mindre sentralt, og noen fristiller sine representanter i verdispørsmål, sier Aasen.
– Men dette er spørsmål de aller fleste vil ha en mening om, og som griper inn i livene til mange av oss.
English (US)