Vil endre loven etter OL-heltens jobb­krangel: – Helt urimelig

– Det er helt urimelig å ilegge han et arbeidsforbud, sånn som vi opplever det her, sier daglig leder i NISO, Kristoffer Vatshaug.

Onsdag kunne NRK fortelle om den spesielle situasjonen Nedregotten er i og konflikten med eget forbund.

Veldig kort fortalt har han fått jobb som landslagstrener for Estland, men føler han blir nektet jobben av det norske curlingforbundet. Det til tross for at Nedregotten ikke har noen avtale med det norske forbundet.

Norges Curlingforbund mener nemlig at Nedregotten vil bidra til direkte konkurranse til det norske damelaget dersom han jobber for det estiske damelaget.

NISO er fagforbundet til norske utøvere. Sammen med den norske utøverkomiteen ønsker de nå å se på regelverket til Norges idrettsforbund.

– Når Magnus ikke blir gitt de rammevilkårene han trenger for å kunne jobbe for å nå de målsettingene som er satt av norsk idrett sjøl, så kan vi ikke gi han et arbeidsforbud, sier Vatshaug.

Vil gi utøverne mer makt

I våres sa Nedregotten opp jobben sin for å finne en jobb som bedre kunne kombineres med satsing frem mot det store målet: OL-gull i 2026.

Nedregotten fikk seg etter hvert en jobb som landslagstrener i Estland. Men det norske curlingforbundet har satt foten ned og bedt Nedregotten revurdere den estiske jobben.

Dette skjedde samtidig som NISO, sammen med den norske utøverkomiteen, var i gang med å se på regelverket til Norges idrettsforbund. Arbeidet går blant annet ut på å tydeliggjøre regelverket knyttet til bilderettigheter. Det var de rettighetene som førte til de store konfliktene i Skiforbundet denne vinteren.

Slik det er i dag kan nemlig et forbund, i Nedregottens tilfelle curlingforbundet, bestemme innholdet i en landslagskontrakt mer eller mindre fritt. Litt forenklet har utøveren ingenting hen skulle sagt om hen ønsker å representere Norge.

– For oss handler det om balansen i regelverket. Det er altfor tydelig at dette er laga for særforbundene og for særidrettene i utgangspunktet, og ikke for utøverne, sier Vatshaug.

Avfeier dobbeltrolle

Nedregotten, som også er leder av den norske utøverkomiteen, mener hans eget forbund er urimelige når de setter foten ned for hans nye jobb som estisk landslagstrener.

– Det gjør meg forbanna. Det er ett hovedmål som står i hodet på meg, det er å ta den siste OL-medaljen som jeg ikke har i skapet fra før. Jeg håper bare at de (curlingforbundet) prøver litt bedre å se utøvernes side av saken og at de skjønner at det står på dem selv å lage gode rammebetingelser for at vi skal oppnå mål som de har satt, sier Nedregotten til NRK.

Han får støtte av NISO som nå vil ta en runde med flere utøvere for å finne ut hvordan lovverket i større grad kan ta hensyn til utøverne.

– For det vi ser når vi snakker med utøverne, er at de også sitter på gode løsninger her. Norsk idrett kan oppleves som litt konservativt og kanskje mangler de mekanismene til å lytte til utøverne og forstå deres hverdag. Da er NISO og utøverkomiteen helt avgjørende for å åpne de kanalen, sier Vatshaug.

– Dere gjør dette arbeidet sammen med utøverkomiteen, som Nedregotten er leder av. Han er en del av denne konflikten. Hva tenker du om den dobbeltrollen?

– Jeg føler også at det har vært jobba med over tid. At Magnus har havna i lederrollen er et godt tegn. Det betyr at vi også har muligheten til å påvirke, fordi han kjenner idretten fra innsida. Og selvsagt har vi kommet til å jobbe med dette uavhengig av om det var Magnus eller andre utøvere som sto i denne problemstillingen.

Curlingforbundet ønsker ikke å kommentere saken.

Vurderte å legge opp på grunn av økonomi

Historisk sett har roerne vært blant dem som har slitt med å få de økonomiske endene til å møtes. Frem til OL i Paris har Kjetil Borch vært en fremtredende person på dette landslaget. Roerne, som curlingspillerne, har en lang historie med medaljer i internasjonale mesterskap.

Borch peker på en utfordring som idrettsutøver: Du har ingen arbeidsmiljølov å forholde deg til. Ingen pensjonsopptjening. Om du samtidig driver med en dårlig betalt idrett, er det svært krevende forhold.

– Som profesjonelt yrke, ligger vi 70 år bak. Vi har ikke noen pensjonsrettigheter, ingen arbeidsmiljølov. Vi får kort varsel på når vi skal reise over hele verden. Å drive familieliv er veldig vanskelig, sier Borch, samtidig som han understreker at dette naturligvis er et yrke man velger selv.

Han mener situasjonen til Nedregotten er et godt eksempel: En utøver som prøver å få endene til å møtes, men hvor løsningen ikke nødvendigvis er akkurat slik forbundet håpet på.

– De arbeidsforholdene vi ligger under er ikke verdige for å være arbeidstaker i Norge. Det er mange utøvere som står uten landslagskontrakt. Mange forbund har ikke kompetanse eller ressurser til å drive profesjonelt nok. Da blir mye større ansvar satt på utøverne, sier Borch.

Borch mener kravene og målene for norske toppidrettsutøvere ikke alltid står i stil med rammevilkårene som blir gitt.

Selv fikk han et tilbud som trener i utlandet for over et år siden. På det tidspunktet var han så lei av å leve under dårlige økonomiske vilkår at han vurderte å legge opp og takke ja til jobben.

– Det gjorde jeg ikke, jeg ville til OL i Paris. Det er nok ikke en situasjon mange utøvere finner seg i, men situasjonen jeg ser er utøvere med deltidsjobb som prøver å få endene til å møtes. Mens utøverne man møter internasjonalt har statlig jobb som i tillegg har store bonuser når de får resultater.