Vil du ha Maradona og Guds hånd, eller VAR og millimeter-offside?

KOMMENTAR: Livets små revisorer holder på å ødelegge fotballen.

Diego Maradona var et geni og en notorisk juksepave som hadde vært sjanseløs nå som fotballen styres av feilsøkere med videoapparater og master i revisjon. Foto: Carlo Fumagalli / AP

Fotball er ikke det viktigste i livet, men det er såpass viktig at jeg en gang kuttet en familieferie i Syden med et par dager for å rekke hjem i tide til å se Viking spille 0–0 mot Lillestrøm. Ikke si det til min kone, men det var selvsagt verdt bestrebelsene.

Nå er det EM, og verken familie, arbeidsgiver eller andre kan noen gang få vite hvor enormt mange timer jeg bruker på å se godbiter som Romania-Ukraina, Tyrkia-Georgia eller Slovenia-Serbia.

O-la-la! Snakkes om en måned!

Å sitte på stadion, eller foran tv-en, og bli oppgitt, glad, euforisk eller reint ut forbanna er det nærmeste mange av oss kommer et følelsesliv. Jeg har aldri vært gladere – bryllup og barnefødsler inkludert – enn da André Danielsen tok fullstendig lurven av Stabæks lille magiker Alanzinho på stadion. Hvilken lykke!

Eller da Zlatko Tripic snofla inn den straffen i cupfinalen mot Haugesund.

Eller da Peter Ijeh puttet fire mot Brann i høljregnet da vi trengte det som mest.

Jeg har aldri vært mer på felgen enn da Viking røyk 5–0 for Nest-Sotra det året vi spilte i Mikke Mus-ligaen. Aldri mer forbanna enn da Rosenborg-feigingen Pelu fikk dobbeltsidig krampe og jukset seg til et straffespark.

Fotball er følelser.

Eller, det var følelser, før livets små revisorer overtok.

Før VAR.

Zlatko Tripic senker Haugesund. Det eneste rette som skjedde i en kamp stappfull av feil. Det var en vakker tid. Foto: Jon Ingemundsen

Rett og galt

VAR er, kort og heeelt nøytralt fortalt, videodømming (Video Assistant Referee). En ekstra dommer som assisterer med å se på video. Dommeren på banen løper rundt som en delvis kastrert hund med angrerettsskjema og kommuniserer med en slags reprisekomité via et headset. Så er det skjermer og målebånd og venting og innblanding og elendighet.

Mål? Vent 3–4 minutter. Vi må sjekke med VAR. Hands? VAR? En som har glemt dobbeltknute på skolissene. VAAAAAAR!

For plutselig kom de, teknologene, med sine ekle millimeterstreker og endeløse videorepriser, og begynte å suge oksygenet ut av fotball-luften.

På et tidspunkt gikk diskusjonen høyt i England om hvordan man skulle definere en armhule. Opptakten var en VAR-diskusjon der et av overvåkingsverktøyene hadde oppdaget at en stakker spiller muligens hadde vært borti ballen med hånden, eller var det armhulen, i oppbyggingen til et mål.

Så startet parodien der folk – på ekte – diskuterte hvor en armhule begynte og sluttet.

Deler av Belgias Romelu Lukakus kne, og muligens noen millimeter armhule, er i offside. Da ble det ikke mål, folk jublet forgjeves, fotballen tapte og de små revisorene vant. Foto: Skjermdump

VAR er en slags komité som skulle inn med skyvelær og millimeterlinjal for å se om det kunne finnes en offside, en hands eller noe annet å pirke på. Feil det menneskelige øyet ikke kunne oppdage, men som teknologien i triumf kan avsløre.

Not for me, Clive, not for me.

Guds hånd

VAR suger oksygenet ut av luften. Systemet overlater det spontane til en komité av byråkrater, teknologer og livets små revisorer, sånne som leter etter feil helt til de finner en. Så kommer de ut av hulene sine, i triumf, med flagget hevet, og roper Se, en feil!

Noen ganger, etter revisjonen på bakrommet, kommer de ut og sier Nei, her var det ingen feil.

Som om målet var et feilfritt spill. Det er her det rakner for meg.

Verdens tristeste syn. Elektronikken og revisorene kan ha oppdaget en feil, og alle må vente på komiteens innstilling. Foto: Mats Torbergsen / NTB

Tenk på Guds hånd, det berømte målet til Maradona, der han/Gud bruker hånden til å utmanøvrere Englands keeper Peter Shilton. Tenk om fariseerne og de skriftlærde hadde hatt VAR tilgjengelig. Da hadde vi gått glipp av verdens beste eksempel på at fotball i sitt vesen er mayhemballet for svette grovsnekkere der hvite engler og svarte djevler sameksisterer, gjerne i samme person og i samme øyeblikk.

Guds hånd var den argentinske juksepavens perfekte hevn for britenes herjinger på Falklandsøyene. Fotball er som nevnt kaos – ikke et regneark i Excel.

Når noen scorer et mål nå, skal det gjennom komiteer og utvalg og FAU og fandens oldemor før vi vet om målet blir stående, som om fotball er en slags skriftlig eksamen i matte. Clear and obvious? Kyss meg i rauå.

VAR har gjort at vi får noen flere riktige dommeravgjørelser i fotballen. Det er snakk om noen prosenter. En idé bak dette angivelige framskrittet var at vi ville slutte å diskutere dommerens gjøren og laden. Nå diskuterer vi dommeren og denne komiteen som sitter på et konferanserom et sted med sine målebånd og høyoppløselige bilder og leter etter mikroskopiske feil. Var den foten 1,8 centimeter for langt framme? Var det tilløp til en krokfot i forbindelse med den pasningen som ble spilt i 18 trekk før målet kom? Hvor starter egentlig armhulen?

Kan det være halvannen millimeter på feil side? En hårstrå i offside? Som om det var det fotball handler om. Foto: Marius Simensen / NTB

Så kan publikum på tribunen, eller foran tv-en, ta oss en solid runde rundt nollen, for vi vet at nå skal komiteen ha styremøte med skyvelær og målebånd. Man gidder ikke juble, for man vet at sensorer og overkikadorer skal se etter feil.

Herre, hænt mig nu!

Feil på feil på feil

Fotball er stort sett feil. Jeg mener Drillo en gang sa at hvis tre mann gjør noe riktig etter hverandre på en fotballbane, da blir det mål. Det betyr at fotball stort sett består av folk som gjør feil. Ideen bak VAR er å fjerne feil, og den kampen er idiotens kamp. Det er Don Quijotes kamp mot vindmøllene, en fånyttes fight mot innbilte motstandere og egne vrangforestillinger.

Fotball er feil etter feil. Det er derfor vi elsker spillet. Og ja, det er en håpløst romantisk tanke at vi skal få oppleve Guds hånd og andre jukserier i et spill der arbeidere fra England går geniale juksemakere fra Argentina på klingen, men kom igjen! Millimeter? Armhuler? Snø som falt i fjor som annullerer mål som ble skåret i år?

Få det bort!

EM-VAR er marginalt bedre enn Vanlig-VAR, og rasjonelt har VAR noe for seg. Problemet er at fotball ikke er rasjonelt. Vi hater Brann fordi vi hater Brann, ikke fordi en Norsk Offentlig Utredning viser at det er det rasjonelle å gjøre. Vi elsker Viking av fullstendig irrasjonelle, geografiske grunner, fordi følelsene trumfer det rasjonelle 10 av 9 ganger.

Det finnes rasjonelle argumenter for VAR. Jeg er ikke interessert i dem. Fotball er en vibes-ting, som ungdommen sier. Følelse, ikke fornuft.

VAR dreper spontaniteten. Den behandler sporten som om det var et Excel-skjema eller et kryssord der ting skal gå opp. Fotball er ikke sånn. Fotball er et spill der gategutter fra Brasil, småkriminelle nevemagneter fra Leeds og lømler fra Lura kan lykkes fordi det er andre regler der enn hos PWC, Deloitte og i et Norsk Offentlig Utvalg. Denne videoelendigheten har lagt seg over fotballen som et vått ullteppe, en slags dårlig kamuflasje, og later som om maskinene kan eliminere det menneskelige aspektet ved spillet.

Og. Det. Er. Umulig.

Fotball er kaos, gråsoner og subjektive vurderinger fra feilbarlige folk. Fotball er juks og flaks og uflaks og entusiasme og raseri. Fotball er et geni fra Argentina som også er en kjeltring, en som vinner over systemet med hjelp av Guds hånd.

Nå har livets små revisorer tatt over, og det er ikke like gøy lenger.

De som vil ha riktige avgjørelser, kan melde seg opp til matte skriftlig. Jeg vil ha den feilbarlige fotballen min tilbake.

Sånn. Det var godt å få det ut. Fu#% VAR!