Vil bruke seks årsverk på å varsle fornærmede om løslatelser og permisjoner

1 week ago 31



Det fremkommer i et lovforslag som ble sendt på høring sist uke.

Kriminalomsorgens adgang til å varsle relevante personkretser om domfeltes soning bygger i dag på en skjønnsmessig vurdering av om «det er av betydning for fornærmede i straffesaken eller dennes etterlatte å få kjennskap til» de forskjellige forhold.

Ting det kan varsles om er blant annet tidspunkt for gjennomføring av straff utenfor fengsel, gjennomføring med elektronisk kontroll, frigang, permisjon, straffavbrudd, løslatelse fra fengselsstraff og prøveløslatelse fra forvaringsstraff.

Statsadvokatembetene styrker sitt arbeid med fagledelse og søker motiverte medarbeidere

Om mer og oftere

Dersom Kriminalomsorgen kommer til at det er «av betydning», har den plikt til å varsle. Hvor ofte dette skjer har departementet ikke klart å få oversikt over, men om forslaget som nå er sendt på høring blir vedtatt, så blir det i hvert fall en kraftig vekst.

Forslaget går nemlig ut på å fjerne den skjønnsmessige vurderingen, og innføre plikt til å informere om disse hendelsene i alle saker der domfelte soner for lovbrudd med strafferamme på fengsel inntil 6 år eller høyere, mot den personlige frihet og fred, voldslovbrudd og seksuallovbrudd. I tillegg vil departementet utvide rammen for hvilke typer hendelser det skal varsles om, til også å inkludere blant annet innsettelse i fengsel, soningsutsettelse, permisjoner, soningsoverføring og «mediedeltakelse».

Drøftet EMK

Unntak skal gjøres kun dersom det foreligger fare for domfeltes liv eller helse. For lovbrudd med lavere strafferamme, videreføres dagens skjønnsmessige vurdering. Departementet har drøftet de nye reglene opp mot domfeltes rett til privatliv etter EMK artikkel 8, og skriver:

«Departementet vurderer at formidling av informasjon til fornærmede eller dennes etterlatte som foreslått i kapittel 8 er et egnet tiltak for å ivareta hensynet til fornærmede eller dennes etterlattes helse eller rettigheter. Ivaretagelse av dette hensynet vil etter departementets syn vanskelig kunne oppnås ved mindre inngripende tiltak. Arten av de aktuelle personopplysningene sammenholdt med vektleggingen av domfeltes sikkerhet og de prosessuelle garantier som foreligger, gjør at departementet vurderer forslagene i kapittel 8 som forholdsmessig. (...) Etter departementets syn er varsling som foreslått i kapittel 8 et lovlig inngrep etter EMK artikkel 8 nr. 2.»

Basert på antall innsatte dømt for forhold med mer enn seks års strafferamme i dag, antar departementet at det vil kreve seks fulle årsverk å gjennomføre alle de varslingene som det legges opp til. Dette forutsetter at varslingstjenesten er sentralisert. Om varslingen skal administreres lokalt, antas det at man vil ha behov for ytterligere to årsverk.

Har du sterk interesse for og erfaring med miljørett? Se her!

Tverrpolitisk

Lovforslaget er en oppfølging av et anmodningsvedtak i Stortingets justiskomité fra våren 2022, som alle partiene i komitéen stilte seg bak. Det er med andre ord ikke grunn til å tro at lovforslagets fremtid vil bli påvirket av et eventuelt regjeringsskifte ved neste stortingsvalg.

– En varslingsplikt for kriminalomsorgen, uten dagens skjønnsmessige vurdering, vil styrke fornærmedes og etterlattes stilling. Dette vil gi fornærmede og etterlatte forutsigbarhet om at de vil motta varsel om forhold under domfeltes straffegjennomføring som kan ha stor betydning for tilværelsen til de som er rammet av lovbrudd, skriver justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl (Sp) i en pressemelding.

Høringsfristen er satt til første april 2025, og detaljene i forslaget finner du her.

Read Entire Article