Vil bli raskeste kvinne alene til Sydpolen

– Jeg skal ikke holde noe tilbake.

Det sier Dybdalsbakk da hun snakker med NRK like før avreise til sitt livs eventyr.

I flere år har trønderen hatt lyst til å ta fatt på den vel 100 mil lange ferden mot Sydpolen.

Målet er å bli verdens raskeste kvinne til å nå Sydpolen alene, som i dag er britiske Harpreet Chandi. I 2023 nådde hun sydpolen på 31 dager.

– Jeg tenkte at noen må prøve seg på den fartsrekorden. Det er bare utenlandske kvinner som har gått for den før, ingen norske.

For å klare det må Dypdalsbakk gå opp mot 4 mil daglig. Turen startet på omtrent 200 meter over havet og slutter 3000 meter over havet.

– Det er jo verdens lengste oppoverbakke, og så blir det kaldere og kaldere jo lenger opp jeg kommer, sier hun.

– Det er en modningsprosess å komme dit at du tenker at du kan gå den turen her. Det har vært mye trening og flere ekspedisjoner i forkant.

Klipper tannbørsten i to

I slutten av november reiste hun til Chile for å forberede seg før hun starta ekspedisjonen fra en base i Antarktis tidligere i desember.

Her brukte hun mye tid på å veie alt på kjøkkenvekt for å få pulken lettest mulig.

– Det innebærer å klippe tannbørsten i to, og ikke ha mange skift med meg. Alt må veies og klippes av ekstra ting, sa hun før turen starta.

– Når det blir flyvær og vi har et godt værvindu, flyr de meg ut med et lite fly og dropper meg av ute på start alene. Da drar det flyet videre, og så er jeg helt alene.

– Da er det 100 mil én vei til neste fly.

Selv om hun går turen helt alene, har hun et team i ryggen, både i Oslo og Antarktis, som følger med på at alt går bra.

De må hun rapportere til hver dag via en satellittelefon. Hvis det går en dag uten at de hører fra henne, vil noen bli sendt ut for å lete.

Historisk polfarer på laget

En av støttespillerne hennes er norske Liv Arnesen. I år er det akkurat 30 år siden hun ble verdens første kvinne til å gå turen til Sydpolen alene.

Hun har hatt mange samtaler med Dypdalsbakk om turen hun har lagt ut på, og tror at hun skal klare målet hun har satt seg.

– Det er jo skikkelig frisk, men hun er jo utrolig veltrent. Hun har trent kjempehardt og tenkt på dette i flere år. Og så er hun mentalt sterk, så det tror jeg går kjempefint, sier Arnesen.

– Altså; man kan jo ikke vite noe om været, det er det som er det usikre momentet når du skal ut på verdens mest vindfulle kontinent. Hvis hun har rimelig bra vær, så greier hun det – det er jeg helt sikker på.

Arnesen tror også at Dypdalsbakk vil klare seg godt når ting ikke går som planlagt, fordi hun er psykisk sterk.

Selv husker hun godt da hun kom i mål julaften i 1994, etter å ha drømt om ekspedisjonen siden hun var barn.

– Jeg har drømt om Sydpolen siden jeg var åtte år, da jeg leste en ungdomsbok om Amundsen til Sydpolen. Og så var jeg 41 da jeg gikk, så jeg husker turen veldig godt, og den gleden over å gjennomføre en sånn drøm, sier hun.

Håper å inspirere andre

Dybdalsbakk har en lang yrkeskarriere i forsvaret og politiet bak seg, og jobber for tiden i Trøndelag politidistrikt.

Hun har vært spent på å se hvordan denne erfaringen kommer til nytte under ekspedisjonen.

– Én ting er fysisk trening gjennom mange år, men så er det også den mentale biten. Vi står i tunge operasjoner og skarpe aksjoner i politiet. Vi jobber mye med mindset, og dette kommer jeg til å få bruk for absolutt alt, fra A til Å.

En annen viktig motivasjon for ekspedisjonen er å inspirere den yngre generasjonen til å tørre å prøve ting, selv om det er en risiko for at de ikke får det til.

– Ikke å være så vanvittig redd for å feile, for hva skjer om du ikke får det til? Enn om jeg ikke klarer verdensrekorden? Da tenker jeg «Fy fader, jeg har jo den opplevelsen og en utvikling. Jeg har fått utfordret meg selv, og gått for det jeg hadde lyst til.»

– Jeg tenker ikke at jeg er mislykket på grunn av det. Men hvis ikke du satser og tør å prøve, så vil du heller ikke få noen utvikling.