Vi trenger ikke rase mot «jentetrendene»

Trenger det å være en motsetning mellom å være intelligent og feminist, og å være feminin?

«JENTETRENDER»: «Spalter med overskrifter som «10 tips for å få han til å like deg» er erstattet med videoklipp som «how to be a soft girl», skriver Niousha Ghorbani. Foto: Skjermdump, TikTok

tirsdag 3. september kl. 15:26

<-NIOUSHA GHORBANI

Jusstudent og feminist

Hva er greia med «jentetrendene»?

1. Clean Girl: Denne trenden handler om et minimalistisk, plettfritt utseende med glødende hud, enkel sminke og stramt oppsatt hår.
2. Soft Girl: Soft Girl-trenden er inspirert av pastellfarger, myke klær og søt, uskyldig estetikk.
3. Girl Walk: Dette er en trend hvor jenter filmer seg selv mens de går en tur. Her skal man tenke på målene sine og hva man er takknemlig for her og nå.
4. Girl Math: Girl Math er en humoristisk trend hvor jenter «regner ut» hvorfor visse kjøp er fornuftige, selv når de kanskje ikke er det. For eksempel å tenke at man gikk i pluss av å kjøpe noe siden varen var på salg. Trenden er blitt sett på som en morsom måte å utforske forbruksvaner på, men har også fått kritikk for å fremme stereotype tanker om kvinners forhold til penger. Andre mener det er en måte å leke med økonomisk logikk på en lettbeint og relaterbar måte.
5. Vanilla Girl: Vanilla Girl-trenden fremhever en enkel, tidløs estetikk preget av nøytrale farger, minimalistiske antrekk og en «soft» livsstil.
6. Selv om disse trendene er svært populære på TikTok, har de fått kritikk for å være lite feministiske og for å forsterke stereotypiske og gammeldagse oppfatninger om jenter.
7. Kritikerne mener at trendene kan virke fordummende ved å fokusere for mye på utseende og overfladiske aspekter, i stedet for å fremme styrke, uavhengighet og intellektuell utvikling.
8. Andre mener at trendene er ufarlige, og mener at feminisme også handler om friheten til å velge hvordan man ønsker å presentere seg selv.

Den siste tiden har det florert av ulike «jentetrender» på sosiale medier som TikTok og Instagram. Trendene går ut på å vise frem en spesiell livsstil med sine egne rutiner, produkter og leveregler, avhengig av nettopp trender.

Trendene fokuserer ofte på ulike dyre hud-, negle- og sminkeprodukter. Trendene har blitt kritisert og kalt «provoserende» og «fordummende», senest i en Aftenposten-artikkel i helgen.

Jeg ser egentlig ikke hva som er så provoserende.

Skjønnhetstrender for kvinner og jenter (dette inkluderer også såkalt «jentekultur») har eksistert siden tidenes morgen.

Det eneste «nye» er formatet og plattformene.

Rosablogger, jentemagasiner som ToppGirl og MTV er byttet ut med Instagram, TikTok og Youtube.

Spalter med overskrifter som «10 tips for å få han til å like deg» er erstattet med videoklipp som «how to be a soft girl».

Slike trender kommer trolig alltid til å eksistere. Vi liker å føle tilhørighet og å være oppdaterte.

BARBIE: «Feminine kvinner som omfavner fargen rosa, langt hår og mye sminke blir omtalt som «bimboer» og fremstilt som mindre intelligente», skriver Niousha Ghorbani. Foto: Warner Bros. Pictures / Warner Bros. Pictures

Jeg mener at disse trendene ikke hindrer unge jenter å utvikle egen identitet. Tvert i mot tror jeg at de er så populære fordi mange kjenner seg igjen i dem og blir inspirert til å komme i kontakt med sin egen femininitet.

Trendene er blitt omtalt som «et tilbakeslag for feminismen». Jeg ser på det som et motsvar til en slags «maskulin» form for feminisme.

Med fremveksten av feminismen, vokste også en skepsis mot tradisjonell femininitet.

I mediene blir hardbarka feminister fremstilt som maskuline vesener, som unngår å bruke sminke, har kort hår og dropper å barbere leggene.

Feminine kvinner som omfavner fargen rosa, langt hår og mye sminke blir omtalt som «bimboer» og fremstilt som mindre intelligente.

Men trenger det nødvendigvis å være en motsetning mellom å være intelligent og feminist, og å være feminin?

Når det er sagt, kan vi ikke feie under teppet at disse trendene bidrar til at store skjønnhetsfirmaer profiterer på unge jenters usikkerheter.

Skjønnhetsindustrien tjener milliarder på å skape lønnsomme trender som skaper usikkerheter knyttet til utseende, for så å selge løsningen i søte små innpakninger.

Det er også viktig å være bevisst på et økt forbruk av skjønnhetsprodukter har negative konsekvenser for miljøet, når 95 prosent av innpakningene blir kastet.

Når 10-åringer spør etter dyre hudprodukter for å se yngre ut, og bruken av Botox i Norge har økt med hele 458 prosent de siste ti årene, viser dette at de kommersielle skjønnhetsidealene har blitt mer inngripende, drastiske og urealistiske.

Skjønnhetstrender kommer trolig til å eksistere på en eller annen måte så lenge det finnes mennesker på jorden.

Det å svartmale dem kommer ikke til å endre noe.