Vi trenger å takle de under­liggende årsa­kene til krimi­nalitet

Både KrFU og FpU har vært aktive med sine løsninger på hvordan vi kan bekjempe ungdomskriminalitet, men jeg mener at ingen av dem fullt ut forstår de grunnleggende årsakene til hvorfor ungdom havner i kriminalitet.

Jeg er enig med KrFU i at fritidsklubber er en viktig del av løsningen på ungdomskriminalitet. Fritidsklubbene gir ungdom en trygg havn, et sted hvor de kan være sammen med jevnaldrende, utvikle ferdigheter, og finne tilhørighet i et positivt miljø. Det er ingen tvil om at fritidstilbud er viktig, men vi må erkjenne at det ikke er løsningen på alt. Fritidsklubbene kan bidra til å hindre kriminalitet, men de kan ikke løse de dypere sosiale problemene som fører til at ungdom havner i kriminelle miljøer i utgangspunktet. Vi må derfor ikke se på fritidstilbud som en eneste løsning, men som et viktig virkemiddel i en større, helhetlig tilnærming.

Ungdomskriminalitet er et resultat av flere faktorer. Ofte ser vi at ungdom som begår kriminalitet, kommer fra familier som sliter økonomisk, har dårlig tilgang på ressurser og mangler støtte. Når samfunnet svikter disse ungdommene, søker de fellesskap et annet sted – ofte i kriminelle miljøer. Jeg mener derfor at vi må satse på å styrke de sosiale sikkerhetsnettene – ikke bare tilby fritidsklubber, men også sørge for at unge får støtte gjennom utdanning, arbeidsmuligheter, og ikke minst, i møte med helse- og sosialtjenester. Vi trenger mer enn bare fritidstilbud; vi trenger å takle de underliggende årsakene til kriminalitet, som fattigdom og utenforskap.

Når det gjelder FpUs forslag om strengere straffer og ungdomsfengsler, er jeg sterkt uenig. Å senke den kriminelle lavalderen og bygge flere ungdomsfengsler er ikke løsningen på ungdomskriminalitet. Forskning viser at ungdom som fengsles tidlig, ofte havner tilbake i kriminalitet senere i livet. Straff alene vil ikke løse de dypere problemene som fører til kriminalitet. Vi kan ikke straffe ungdommer ut av utfordringene deres – vi må heller fokusere på å gi dem alternativer og støtte. Det er gjennom tidlig innsats, positive rollemodeller og sterkere fellesskap at vi kan forhindre at ungdom ender opp i kriminelle miljøer.

Det vi trenger er en helhetlig tilnærming som ser på de sosiale, økonomiske og psykiske faktorene som fører til kriminalitet. Vi trenger bedre samarbeid mellom skoler, politi, fritidsklubber, sosialtjenester og familie. Vi må bygge et samfunn som inkluderer ungdom, og som gir dem muligheten til å utvikle seg i positive retninger. Vi trenger å investere i utdanning, arbeidsmuligheter, og ikke minst i lavterskeltilbud som støtter ungdom i deres utfordringer.

Jeg er glad for at KrFU ser viktigheten av fritidsklubber, men vi må gå videre og se på de større strukturelle problemene som påvirker ungdom. Vi kan ikke møte ungdomskriminalitet med straff alene – det er forebygging, inkludering og støtte som vil føre til endring. Jeg oppfordrer derfor både KrFU og FpU til å reflektere over hva som faktisk hjelper ungdom som sliter. Vi må bygge et samfunn som ser, støtter og gir håp – ikke et samfunn som dømmer og stenger dørene.