Vi som driver opplæring i Familiebasert behandling, har en jobb å gjøre

Erfaringen vår er at tilfriskning skjer best når den unge er i sitt vante miljø, skriver kronikkforfatterne. Illustrasjonsfoto: Lise Åserud, NTB

Vi som driver opplæring i Familiebasert behandling, har en jobb å gjøre.

Kronikkforfatternes navn listes opp under artikkelen.

Vi har fulgt debatten den siste tiden om behandling av spiseforstyrrelser. Vår oppgave er å gi behandlere i Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (Bup) opplæring og veiledning i Familiebasert behandling (FBT).

Vi ønsker debatten velkommen, men kan samtidig kjenne på en bekymring for at familier nå kan miste håpet om at det finnes god behandling i Norge.

Heldigvis finnes det mye god behandling for spiseforstyrrelser, og de fleste barn og ungdom blir helt friske fra sykdommen. De trenger terapeuter som har kunnskap og erfaring til å hjelpe og støtte i tilfriskningsprosessen.

Vår plikt å hjelpe

I Helsedirektoratets retningslinjer er det klare anbefalinger om hvilken behandling barn og ungdom med anoreksi og annen spiseforstyrrelse skal tilbys.

Familiebasert behandling er den metoden som skal prøves først fordi den pr. i dag har best prognose. Dette forutsetter at behandlingen er gitt av terapeuter med opplæring og veiledning i metoden.

Alvorlig syke barn trenger foreldrene sine og kompetente behandlere. Det er vår plikt som terapeuter å hjelpe familiene gjennom en svært krevende behandlingsprosess.

Vi ser at FBT praktiseres ulikt, og at det er behov for nyansering av dette begrepet. I dag brukes begrepet FBT på nær sagt alle familieintervensjoner ved spiseforstyrrelser. Dette fører til en utvanning av begrepet og behandlingsmetoden. FBT er en manualbasert terapi som forutsetter at alle trinnene følges.

Familiebasert terapi er en behandlingsform som skal hjelpe familiene å utvikle strategier og ta i bruk verktøy til å gi god omsorg til sitt alvorlig syke barn.

Behandlingen er inndelt i tre faser. For de fleste vil denne behandlingsmetoden for å bli frisk ta under et år, for andre vil det bli en mer langvarig prosess. Helsevesenet skal være bygd opp slik at behandlingen kan intensiveres om det er behov for forsterkning.

Det er viktig å evaluere effekten av behandlingen og intensivere hvis ønsket effekt ikke oppnås. Dette må komme frem i behandlingsplanen.

Behandlingens tre faser

Familiebasert behandling har tre faser.

Første fase skal hjelpe familien til å håndtere spiseforstyrrelsens symptomer og legge til rette for et godt samarbeid innad i familien.

I tillegg får familien mulighet til å snakke om det som skjer hjemme, samt lage konkrete planer for hvordan vanskeligheter skal håndteres.

Det er terapeutens oppgave å hjelpe familien til å forstå hvordan ungdommen har det, samtidig som det jobbes med re-ernæring og stabilisering av matinntak.

Fase to begynner når den unge forstår mer av egen sykdom, og symptomene reduseres. Terapeuten hjelper den unge til å bli mer delaktig i behandlingen og finne egen motivasjon til å bli frisk.

I fase tre skal behandlingen forberede familien og barnet på det friske livet uten sykdom. Før avslutning skal familien ha laget en plan for å håndtere mulige triggere og hvordan eventuelt tilbakefall kan forhindres.

FBT kan forstås ulikt

Fører ikke FBT til ønsket tilfriskning, må behandlingen intensiveres. Dette kan innebære ekstra timer med fokus på måltidet, flere egne foreldresamtaler for å styrke foreldrenes samarbeid og forståelse, dagtilbud med måltidsstøtte, flerfamilieterapi og noen ganger innleggelse.

Det er vår erfaring at intensivering av FBT kan forstås ulikt, og mulighetene for å intensivere behandling kan være svært forskjellig avhengig av hvor familien bor.

I Helse Sør-Øst kan alle familier med et barn med anoreksi søkes til 11 hele dager med gruppeterapi, flerfamilieterapi ved Regional avdeling spiseforstyrrelser (Rasp). Denne behandlingsformen, som er et tillegg til behandlingen ved Bup, støtter familiene i å gjennomføre FBT-behandling på Bup. Behandlingen har en firedagers oppstartsuke og to oppfølgingsdager hver måned i til sammen fire–fem måneder.

Innleggelse kan for noen være helt nødvendig. Men erfaringen vår er at tilfriskning skjer best når den unge er i sitt vante miljø – i hjemmet, på skolen og med venner – enn innlagt.

Hver familie har ulike behov

Familiebasert behandling er et fleksibelt rammeverk som kan tilpasses til hver enkelt families behov. Overordnet skal vi hjelpe familien til å håndtere sykdommen.

Det holder ikke å gi foreldre en oppskrift eller en bok som sier hva de skal gjøre. Familiene trenger støtte, opplæring, veiledning og terapi etter familieterapeutiske prinsipper.

Hver familie er ulik og vil derfor ha forskjellige behov. For å gi god behandling for spiseforstyrrelse må terapeutene ha god opplæring og veiledning.

Det er krevende å behandle spiseforstyrrelser, for sykdommen skaper mye angst, usikkerhet og gjør den mest kompetente forelder rådvill og maktesløs. Foreldre trenger tydelige og trygge terapeuter for å klare å stå i behandlingen hjemme.

FBT-terapeutene trenger robuste fagmiljøer for støtte og veiledning. Dette sikrer kontinuitet i behandlingen og mindre utskiftning av terapeuter. Det er veldig viktig med godt samarbeid mellom instansene i et helseforetak slik at familiene sikres riktig og sømløst behandlingstilbud.

Vi som driver FBT-opplæring, har en jobb å gjøre for å øke kompetansen i spesialisthelsetjenesten slik at alle familier som har et barn med spiseforstyrrelse, kan møte kompetente og trygge FBT-terapeuter.

Kronikken signeres av de følgende ved Regional avdeling for spiseforstyrrelser, Oslo universitetssykehus:

Jeanette Skjønhaug, psykiatrisk sykepleier, familieterapeut

Anne-Lise Kvakland, spesialsykepleier, familieterapeut

Kirsten Djupesland, seksjonsoverlege, familieterapeut

Jan-Vegard Nilsen, psykologspesialist, PhD, familieterapeut