Vi skal bevare sykelønnen for alle

Arbeidsgiverne gjør seg selv verdens største bjørnetjeneste når de truer med å kutte i sykelønnen.

VIL AKSJONERE: – Hvis du trodde coronaviruset lammet Norge har du ikke sett hva Fellesforbundet kan gjøre, skriver Jørn Eggum. Foto: Bjørn Haugan / VG

Torsdag 5. desember kl. 14:43

<-JØRN EGGUM

leder i Fellesforbundet

Onsdag var katten ut av sekken: Arbeidsgiverne nekter å signere på en ny IA-avtale. Grunnen er at vi insisterte på å beholde sykelønnsordningen.

NHO og de andre arbeidsgiverorganisasjonene satser nå alt på ett kort: At høyresiden skal vinne valget til høsten, slik at de får trumfet gjennom et brutalt kutt i arbeidsfolks inntekt.

Beskjeden fra arbeidsgiverne til bussjåfører, industriarbeidere, hotellansatte, restaurantansatte, kabinpersonale, lagerarbeidere, bilmekanikere, bygningsarbeidere og alle andre med et fysisk yrke som aldri kan ta hjemmekontor er klar:

Blir du syk må du merke det på lommeboken. Vi tar penger fra deg.

Det kan de komme til å angre på.

Vi i Fellesforbundet har varslet at vi nå vil ta alle lovlige virkemidler i bruk for å bevare sykelønnen for alle. Det betyr at med mindre arbeidsgiverne snur kan full lønn under sykdom bli et krav i neste oppgjør.

For å mate det inn med teskje: Hvis du trodde coronaviruset lammet Norge har du ikke sett hva Fellesforbundet kan gjøre.

Vi kan sette flyene på bakken og bussene i garasjen. Vi kan sørge for tomme butikkhyller og stengte hoteller. Bilverkstedene må holde stengt. Vi kan stanse boligbyggingen over natten. Og ikke minst kan vi stenge ned store deler av industrien.

Dette kan koste arbeidsgiverne mange, mange milliarder. Og det fordi de forlanger å sette foten ned for sykelønnsordningen, som garanterer arbeidsfolk trygghet selv om de blir syke.

Selve grunnplanken i velferdsstaten. En rettighet vi har hatt siden 1978! Det er for meg helt ubegripelig.

Jeg kan aldri tenke meg at Norsk Industri er særlig fornøyde med NHOs krumspring.

I Fellesforbundet er vi enige om at sykefraværet er for høyt. Da er det verdens største paradoks at NHO nekter å signere IA-avtalen, hovedverktøyet vårt for å få ned sykefraværet og sørge for at flere jobber.

De siste ukene har vi blitt litt klokere på hvorfor sykefraværet har økt. Nav har nemlig forsket på det. Det er ettervirkningene etter pandemien som henger igjen.

Selv om tiden med karantener, hjemmekontor og stengte skoler og arbeidsplasser er over sliter fortsatt tusenvis av nordmenn med long covid.

Dessuten har psykisk uhelse blant unge vært en hovedårsak til det økte sykefraværet lenge.

Her er det åpenbart at vi trenger mer kunnskap og flere verktøy for å hjelpe folk tilbake på jobb. Det støtter Fellesforbundet. Men å tro at bare du kutter i inntekten til folk vil de plutselig bli friske er en livsløgn fra arbeidsgiverne og høyresiden.

De første 15 årene med IA-avtale resulterte i lavere sykefravær samtidig som sykelønnsordningen var et velferdsgode for alle. I avtalens begynnelse var det bedrifter som ønsket å være IA-bedrift som var med. Partene på bedriften måtte være enige om å jobbe med sykefraværet.

Men noe skjedde i 2018, da Erna Solberg styrte Norge. Da ble alle bedrifter IA-bedrifter og alle regler skulle gjelde for alle. Slik Fellesforbundet ser det har disse grepene vært med på å svekke IA-avtalen.

SYKELØNN: – Noe skjedde da Erna Solberg styrte Norge, skriver Jørn Eggum. Foto: Roar Hagen / VG

Lokal forankring og samarbeid ute på bedriften er viktig for å nå målene i avtalen. Partene må være enige og sammen sette seg mål for arbeidet i egen bedrift.

Ved å torpedere en avtale som har som mål å styrke arbeidsmiljøet og redusere frafallet fra arbeidslivet, stikker arbeidsgiverne hodet ned i sanden og ignorerer de reelle helseutfordringene arbeidstagere står overfor.

Debatten om sykelønn har dreid seg for mye om kostnader og for lite om det som virkelig betyr noe: det systematiske arbeidet på arbeidsplassen som forhindrer frafall, støtter opp om helse, og gjør at flere kan stå i jobb.

Vi må se tilbake til de vellykkede årene med IA-avtalen, hvor tiltakene ikke bare handlet om straff, men om inkluderende løsninger som ga mennesker muligheten til å delta i arbeidslivet.

Fellesforbundet kommer aldri til å vike en tomme for et arbeidsliv som ikke svikter de som trenger støtte og som skaper muligheter for alle.