Vi må tenke nytt om alderdom

GJESTEKOMMENTAR: Når alderdommen blir lenger, må vi tenke nytt om hva denne tiden skal være. Eldre har både kompetanse og kapasitet som samfunnet trenger. De har også behov for aktiviteter som kan gi hverdagen mening. Det kan være en anledning til gjensidig nytte og glede. På Våland er det en mulighet.

Campus Våland er en visjon for etterbruk av sykehusområdet, laget av Byarkitekten og FutureBuilt Stavanger i samarbeid med Asplan Viak og MAD arkitekter, med god hjelp av Helen & Hard. Foto: Byarkitekten og Asplan Viak

Klimagassutslipp, som er vår tids store og globale utfordring, har fått selskap av en mer lokal utfordring; eldrebølgen. Unnskyld; den demografiske knipen, som det korrekt heter. Begge er krevende og uløste, og påvirker oss tilsynelatende ikke nok til at vi gjør tilstrekkelig.

Det mangler ikke på planer som burde forplikte oss, både for klima og demografi. Noen er likevel bedre enn andre, som Stavangers ‘Leve hele livet’, utviklet for nærmere ti år siden. Denne var så god at også den nasjonale politikken ble kalt ‘Leve hele livet’ da den kom noen år etter. Den er avløst av ‘Fellesskap og meistring – bu trygt heime’ som er gjeldende politikk. Den sikter bl.a. på å bygge større fellesskap i nabolag og få frem egnete boliger for eldre.

Eldre som ressurs

Men det er krevende å omsette politikken i handling. Samtidig blir det mer og mer klart at vi er nødt til å komme opp med nye løsninger. Vi klarer ikke å løse utfordringene på den måten vi har gjort det til nå. Globalt stiger temperaturen, lokalt må vi bygge et sykehjem annethvert år fremover, dersom vi fortsetter som før. For å få effekt må de nye løsningene baseres på de ressursene vi har, og gjerne løse flere ting samtidig. Et eksempel er Hagehus, som nå er til politisk behandling. Prosjektet er en ny bruk av byens enorme eneboligområder, for både bygge fellesskap og egnete boliger for eldre – som er billigere og mer miljøvennlige enn ordinær boligbygging.

Etter hvert som sykehuset flytter fra Våland åpnes et område der byen har en unik anledning til å svare på både klimagassutslipp og demografisk knipe. Økende alder gir flere et langt pensjonistliv. For å motvirke passivitet og lav livskvalitet er det behov for større samfunnsdeltakelse. De eldre må få lov til å bidra med de ressursene de faktisk utgjør. Her er det mye uutnyttet kompetanse og kapasitet som samfunnet har behov for. Samtidig som arbeid gir mening, bidrar det også til å løse oppgaver – og aktivitet gir både helse og skaper nye relasjoner.

Parkrom

Dette området på Våland kan bli et sted der vi tester ut nye muligheter i de mange aktivitetene som kommer med mer aktive eldre. Riktig utformet kan det bli et tilbud ikke bare for eldre, men for alle beboerne i området, og en ressurs for byområdet rundt. Her er rom for hverdagsaktiviteter som yoga, snekkerverksted, bibliotek og leseklubb; reisesentral og dyrkingshager; filmklubb, supergym og dansehus. I tillegg vil sykehuset som fortsatt drives i noen bygg, sammen med hotellet, også kunne være viktige bidrag i området.

Det første man bør gjøre er å etablere et nabolagshus i det gamle vaskeriet og portnerbygget. Så bør de store helsebyggene gjenbrukes til helseformål. Her er det plass til både sykehjem og Omsorg+. I tillegg vil området romme et mangfold av nye boliger, som til sammen gir en rik befolkningsmiks.

Den nordre delen som frigjøres først, er planlagt rundt et langsgående parkdrag. Det kan bli en campus formet rundt verdiene bolig, arbeid og aktivitet, helse og kunnskap, der alle bygg bidrar med en aktivitet ut mot parkrommet. Som et stort felles utfoldelsesrom kan parken samle gamle og nye bygg, binde sammen området og bygge en ny områdeidentitet.

Ny samfunnsform

Slik kan området bli stedet der to utfordringer blir en fordel. Klarer vi å få til det, svarer det ikke bare på et rikere samfunn, der eldre har nye roller – og bidrar positivt i klimagassregnskapet når byggene gjenbrukes. Det vil også kunne sette fart i utviklingen – og slik hjelpe sykehuset i flyttingen til Ullandhaug.

Tiden er moden. Fremover vil eldre komme til å kreve større innflytelse. I dag er den eldste på Stortinget 67 år, med Støre hakk i hel på 65. Det betyr at over 1 million eldre ikke har representasjon. Sammen med økt innflytelse kommer behovet for større samfunnsdeltakelse. Gjerne kombinert med et forlenget arbeidsliv. Allerede nå tilbyr gammelnok.no og seniorene.no arbeidsformidling for pensjonister.

Stavanger er allerede byen man ser til når det gjelder utvikling av sosiale boformer. Med riktig tilrettelegging av Campus Våland kan byen bli først til å se eldre som ressurs og som bygger et nabolag rundt dette. Grunnleggende handler det om hvordan vi organiserer samfunnet vårt; hvordan boliger, nabolag og fellesfunksjoner finner en god samvirkende form. Det handler ikke bare om å kunne leve, men å kunne delta – hele livet!

• Tidligere tekster fra Henrik Lundberg (og artikler der han er nevnt)
• Gjestekommentarer i Aftenbladet