Vi må se forbi det litt underlige i å reise en fremmed gudestatue på domkirkeplassen

DEBATT: 900 års jubileet i Stavanger er dypest sett historien om ei kirke som fikk en by, mer enn det motsatte.

En fire meter høy gudeskulptur skal stå foran Domkirken i Stavanger. Innsenderen hilser dette velkommen. Foto: Kjell Arne Knutsen

En fremmed gudestatue plassert på selveste domkirkeplassen er ved første øyekast underlig. Men la oss våge å se en gang til på saken: Kirka er og har vært en sentral faktor i byens utvikling. Svært mye av gründerånd og motstandsdyktighet har vokst fram som kirkelige kulturer.

Hans Nielsen Hauge og hans team fikk enorm betydning. Selv over 250 år senere ser vi spor av deres samfunnsbygging og deres frislipp av kristen tro. Kombinasjonen næringsliv og kirke har siden da gått hånd i hånd i Stavanger.

Det at Stavanger huser mer enn 180 nasjoner har sine aner tilbake til en åpenhet mot verden som kan tilskrives både skipsfart og misjon. Jeg er ganske sikker på at valget om å reise en fire meter høy assyrisk beskytter-gud i byen kommer til å skape en del reaksjoner og det kan absolutt være hold i å kalle det manglende dømmekraft når man i tillegg plasserer den på domkirkeplassen.

Får oss til å reflektere

Men dette er et kunstprosjekt og så langt jeg vet er det ikke denne replikken innviet til guddommelige/åndelige krefter. Det er mest av alt gjenbrukte hermetikk bokser har jeg hørt. Kunstnerens fokus er viktig og interessant. Kunstneren tar utgangspunkt i at islamister sprengte i filler gamle kulturminner som hadde lokal religiøs betydning.

Spørsmålene kunstneren vil ha oss til å reflektere over i vårt 900 års jubileum er: Hva ville det gjort med oss hvis fremmede krefter sprengte domkirka i lufta? Hva betyr disse gamle merkesteinene? I Norge har vi bl.a. over tusen år gamle kors på f.eks. Tjora og Rennesøy. Hva betyr dette for vår kulturarv og også for vår fremtid? Hva betyr det at vi egentlig feirer at en kirke etter hvert ble til en by?

Hvordan kan samspillet mellom kristen tro og samfunnsbygging se ut framover? Hvordan kan vi f.eks. samme løse utfordringene som ligger i ensomhetsbølgen som skyller over verden? Hvordan kan våre friskoler bety et viktig supplement til den offentlige skolen? Hvordan kan beredskapstenkningen løses sammen?

Et deilig sammentreff

Integreringen av de neste flyktningene fra de neste konfliktene? Dette er spennende samtaler som lett kan gå tapt hvis vi ikke klarer å se forbi det litt underlige valget av å reise en fremmed gudestatue på domkirkeplassen. Det er også grunn til å glede seg over at gammel tro knyttet til stein og metall eksponeres i skarp kontrast til ekte fellesskap rundt en levende Gud.

Det er et deilig sammentreff at åpningen av det fire meter store gudsbildet faller på samme dag som at alle byens kirker samles til lovsangsfest i Domkirken. Det blir litt underlig hvis stein- og metall-guder får kristenfolket i harnisk, når den Gud vi tror på kan erfares og stadig griper inn og er til stede i menneskers liv.

Det at troende tenker at Gud trenger vår beskyttelse, kan fort si noe om et svekket gudsbilde. Derfor kan vi tåle forholdsvis godt harselering og stereotype beskrivelser. Derfor er vi vidåpne for å møtes til åpne og ærlige debatter om samfunn, tro og samspill I forskjelligheter. Derfor er våre kirker åpne for alle som vil sjekke ut og se om det er et fellesskap som kan gi håp inn tid av store endringer og til dels uro.