– Vi må kanskje selge noen hoteller

– Hvis arveskatten gjeninnføres må vi bygge opp en buffer for neste generasjon. Selge noen hoteller, sier eiendomsutvikleren og investoren.

Selskapet han eier sammen med faren AB Invest er ifølge DN anslått verdt 6 milliarder kroner.

– En skatt på arv svir, men vi kan i alle fall planlegge for det, sier han.

Han mener arveskatt er en «god skatt», sammenlignet med det Arbeiderparti-regjeringen har innført de senere år.

– Hvis du er heldig og arver en eierandel i en virksomhet, eller en bankkonto, så kan det være bra for limet i samfunnet å avse en andel av det til fellesskapet.

– Er dette kanskje lettere for deg å si, siden du nå er ferdig med arveoppgjøret med din far?

– Jo, men jeg har jo snart voksne barn, så for min del så er det jo høyst aktuelt.

Arveskatten ble avviklet av Solberg-regjeringen i 2014. Arbeiderpartiet ville beholde skatten fordi de mente den holdt ulikheten mellom folk nede.

Men, da Støre overtok regjeringsmakten i 2021 gjeninnførte han ikke skatt på arv. Isteden økte han formuesskatten og exitskatten. Et lite heldig valg, mener Buchardt.

Sluttet å investere i gründere

– Dette byttet fikk store konsekvenser for måten vi investerte på. Vi stoppet tvert å investere i oppstartsselskaper og gründere. Pengene vi satt igjen med ved årsslutt måtte spares for å betale formuesskatten, sier han.

– Det er synd for oss, og synd for gründerne som trenger kapital for å satse videre.

Før Støres økning av formuesskatten investerte Buchardt-familien flere millioner kroner av sine overskudd i oppstartsselskaper. Mange av dem har gått i null eller vært direkte tap, mens enkelte har gitt solid gevinst, forteller han.

– Nå er det helt slutt på denne typen investeringer, vi har rett og slett ikke råd sier han.

Buchardt er ikke alene om å trekke seg som investor i oppstart-selskaper. Ifølge Norsk Venturekapitalforening har mange norske investorer gjort det samme.

Norge ligger nå på bunn i norden når det gjelder å satse på fremtidige industrier og arbeidsplasser.

Arveskatt mot formuesskatt?

Buchardt håper på betydelige endringer når Jens Stoltenbergs skattekommisjon setter i gang på nyåret.

– Hva gjør du dersom de gjeninnfører arveskatt på opp mot 15 %?

– Da må vi bare starte å planlegge. Bygge opp en buffer til den dagen oppgjøret skal skje. Så bør det lages ordninger som gjør at man kanskje kan betale skatten over tid, ellers kan det bli ødeleggende.

– Hvorfor tror du det er en så unison motstand mot arveskatt i den klassen du er en del av?

– De er veldig ideologiske når det gjelder sånne ting. Da ruller de ned gardina og stenger døra. Det sitter i ryggmargen. Kanskje hvis man får tenkt seg litt om, så kommer man på andre tanker.

Buchardt håper skattekommisjonen klarer å få folk opp av skyttergravene. At både LO og NHO kan snakke sammen om ordninger som stanser gründer- og investor-flukten fra Norge.

I 2022 konkluderte Torvik-utvalget med at det er gode grunner for å fjerne hele eller deler av formuesskatten, mot å innføre skatt på arv.

– Ser du for deg en byttehandel, ut med hele eller deler av formuesskatten og inn med arveskatten?

– Ja, det kan være en god ide. Men ikke sånn den var før, da slo den inn på for lave arvebeløp. Innslagspunktet bør være en god del høyere. Sånn at de aller fleste med helt ordinær arveoppgjør ikke blir rammet.

– Hvorfor tror du at Torvik-utvalget forslag ble lagt i skuffen av Trygve Slagsvold Vedum da han var finansminister i 2022?

– Jeg tror han og Senterpartiet er ideologisk helt imot arveskatt. Det kan man bare spekulere i, men jeg tror det sitter i ryggmagen til gårdbrukeren. Der er det en tradisjon at alt går fra generasjon til generasjon til generasjon.

Lugano uaktuelt

– Dersom formuesskatten videreføres som i dag, vurderer dere å flytte til Sveits?

– Hvis vi har midler til å betale den skatten som gjelder, så blir vi her. Vi trives her. Vi har alle venner og familie og prosjekter her, og i Sverige og Finland. Da er det veldig dumt å flytte.

– Hva tenker du om alle de som gjør det?

– Det som ikke har kommet fram, og som noen av de det gjelder ikke vil innrømme, er at de ikke har råd til å bli boende i Norge. Så de har måttet flytte.

– Hvorfor vil de ikke innrømme det?

– Hvis du har store verdier låst inn i virksomheter og selskaper som det ikke er mulig å hente ut penger fra, da er du blakk. Og det er jo et nederlag å innrømmer at du er blakk, avslutter Buchardt.