Vi må ikke ta pause i klimapolitikken

Fjoråret var det første enkeltåret der verden passerte nedre grense i Parisavtalen på 1,5 grader. Ett eksempel som viser at det haster med å kutte utslippet: dersom den globale middeltemperaturen øker fra 1,5 grader til 2 grader, vil 70 millioner flere mennesker i Afrika rammes av matvaresikkerhet (NASA Harvest Afrika). Jo mer verden kutter utslippet nå, jo mindre blir det å rydde opp igjen etterpå.

2024 var også et år med uventet mye ekstremvær over hele kloden. Klimaendringene påvirker naturen både til havs og til lands. Konsekvensen av fortsatt å brenne fossil energi har blitt enda tydeligere de siste månedene. Bare skadene av de siste brannene i Los Angelos er foreløpig beregnet til astronomiske 240 milliarder dollar. Utenriksminister Barth Eide uttalte under den nylige konferansen Arctic Frontiers i Tromsø at dagens klimaendringer er verdens største problem. Han sa videre at det bare er en fullskala atomkrig som kan ødelegge like mye som dagens klimakrise.

Her er det samtidig noe som skurrer, for Barth Eide sitter i ei regjering som nylig utlyste hele 53 leteblokklisenser. Tida vil vise hvor mange av disse blokkene som er økonomisk drivverdige, for det tar ca. 10 år før produksjonen kan starte. Fra disse brønnene kan det utvinnes olje og gass i flere tiår, og lenge etter 2050, da det skal være et nullutslipp av klimagasser.

Simen Velle er en av de norske politikerne som har uttalt at norsk gasseksport til Europa har en positiv funksjon på klimaet siden den erstatter kull. I forhold til den dominerende rollen som kullkrafta har spilt i Polen er dette riktig, men ikke i forhold til det øvrige Europa. Der har det vært et energiunderskudd etter Russlands invasjon av Ukraina, men produksjonen av fornybar energi i Europa er ventet å ta seg gradvis opp. Da er det uheldig om import av norsk gass bidrar til å fortrenge fornybar energi og forlenger fossilalderen.

Det internasjonale energibyrået (IEA) sier i sine prognoser at fossilalderen vil nå sitt maksimum før 2030. Sylvi Listhaug er ikke snau, hun uttalte nylig til VG at den norske oljealderen vil vare i 100 år. For kommende generasjoner håper jeg virkelig at det ikke vil være noen stor oljeutvinning i 2125.

Med bare 5,5 millioner innbyggere er Norge verdens tolvte største eksportør av olje og tredje største gasseksportør. Ingen land produserer nå mer olje per innbygger enn Norge (Norsk petroleum jan 2023). Noen argumenterer med at det betyr lite hva Norge gjør i klimapolitikken fordi Kina har hele 1,4 milliarder innbyggere. Når det gjelder det innenlandske utslippet, slipper en nordmann ut litt mindre klimagasser enn en kineser. Dersom en også inkluderer CO2-utslippet fra den norskleverte energien i land der den brennes, har plutselig 5,5 millioner nordmenn et like høyt utslipp som 50 millioner kinesere. Derfor mener jeg at det er riktig å si at produksjonen av norsk olje og gass spiller en betydelig rolle globalt.

På klimaområdet som på mange andre områder er det bedre å forebygge enn å reparere. Vitenskapen sier at det fortsatt er mulig å unngå de verste klimaødeleggelsene, men da må vi handle raskt. Strategien for å motarbeide dagens uheldige kurs er enkel: å redusere forbruket av fossil energi og slutte med å pøse klimagasser ut i atmosfæren og i havet. Med dette vil en unngå å forverre levekårene for framtidige generasjoner.

De store lyspunktene i vår tid er at fornybar energi er blitt den rimeligste energikilden i de fleste land. I tillegg investerer verden nå dobbelt så mye i fornybar energi som i olje, kull og gass. Norge er dessverre et unntaksland her. Når det gjelder produksjon av sol- og vindenergi og elbiler, har Kina en dominerende rolle og landet produserer til mye lavere priser enn USA og Europa.

På det siste klimatoppmøtet i Aserbajdsjan ble det satt som mål at de rike land hvert år skal gi 300 milliarder $ i klimafinansiering til u-land. Det er viktig at land i sør får en rask overgang til fornybar energi, og tilgang til gunstige lån vil stimulere til slike investeringer. Norfund er et statlig, norsk fond som stimulerer til utbygging av fornybar energi i u-land og som fungerer godt. Ved å satse på ny energi i stedet for fossil energi kan Norge bidra til omstilling og reduserte utslipp i mange land samtidig som dette er gode klimatiltak for kloden.

Så er det selvfølgelig mye usikkerhet om hvor mye USAs nye president vil påvirke den globale klimapolitikken. Før første presidentperiode sa Trump at han ville redde kullindustrien i USA, men det klarte han ikke. Nå har han allerede meldt USA ut av Parisavtalen og går kraftig ut mot demokratenes klimatiltak. Vi får håpe at det kommer en motreaksjon og at vi om noen år får en mer regelstyrt verden med økt tillit mellom nasjonene. En ting er sikkert: klimakrisa går ikke over uten offensive mottiltak!