– Vi må ha en tydeligere norsk forankring i skolen

«På loven sitter nissen» synger førskolebarna i Etterstadjordet barnehage i Oslo. Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) er forsanger.

På skolen kan de bli møtt med sanger, bøker og historiske hendelser alle skolebarn i Norge skal gjennom før de går ut av 10. klasse. For Nessa Nordtun planlegger store endringer.

– Vi må i større grad løfte vår felles historie, våre tradisjoner og våre kulturuttrykk, sier hun.

Arbeidet har hun nå startet i Kunnskapsdepartementet.

– Det vi ser er at de norske læreplanene kunne vært i hvilket som helst annet land. Det er lite der som viser at vi er en nasjon og et felles folk. Og det er det viktig at ungene lærer, sier Nordtun.

Nye læreplaner

Grunnskolen fikk nye læreplaner så sent som for fire år siden. Den vektlegger «kompetansemål» som at elevene i 10. klasse skal kunne: «sammenligne og tolke romaner, noveller, lyrikk og andre tekster ut fra historisk kontekst og egen samtid».

Men læreplanene sier lite om hvilke historiske hendelser og tekster norske elever skal lære.

– Vi får tilbakemeldinger på at det er litt lite konkret i forhold til hva som er typisk for Norge, typisk for nordmenn, og hva de skal lære i skolen, sier Nordtun.

Ja vi elsker

Akkurat hvilke sanger og tekster som skal inn i skoleverket vil Nordtun overlate til fagfolk. Men på direkte spørsmål bekrefter hun at nasjonalsangen, andre verdenskrig, vikingtid og unionsoppløsningen skal med.

– Du er ikke redd for at mange syns at dette er å tre krav nedover hodet på lærerne om hva de skal lære barna, at de bør stå fritt?

– Ja, men verdien i at vi faktisk går til det skrittet er mye viktigere og riktigere, mener Nordtun.

Fornorskingsprosjekt

I norsk skole er det i dag mange elever som har foreldre med bakgrunn fra andre land.

– Er målet av å få de mer norske?

– Det er viktig at vi ikke har parallellsamfunn i landet vårt. Dette skal være med på å løfte alle barn. Det er det aller viktigste.

Nordtun mener dannelsesoppdraget skal få mye større plass i norsk skole igjen.

– Så du mener du kan forhindre utenforskap.

– Ja, absolutt. Det er med på å skape et fellesskap.

Ikke bekymret for «Ja, vi elsker»

Det var regjeringen Solberg som innførte de nye læreplanene. Julie Remen Midtgarden fra Høyre var da i kunnskapsdepartementet og var med på å utforme planene. Nå er hun skolebyråd i Oslo og mener regjeringen er i ferd med å løse et problem som ikke finnes.

– Jeg er ikke så bekymret for at elevene ikke lærer, «Ja, vi elsker», hva grunnlovsdagen er og hvilken rolle Norge hadde i andre verdenskrig. Det lærere elevene våre i norske klasserom, sier Midtgarden.

Hun ville heller brukt tid og krefter på elevenes basisferdigheter.

Det jeg hadde startet med var å se om læreplanene bidrar godt nok til at elevene lærer seg å lese, skrive og regne, sier Oslos skolebyråd.

Så fort som mulig

Endringene vil være en del av den planlagte fem års evalueringen av nye læreplaner for grunnskolen. De kan bety at lærerne får anbefalte lister med bøker, sanger og historiske hendelser. Men når de er på plass har ikke Nessa Nordtun noe klart svar på.

– Så fort som mulig. De som kjenner meg, vet at jeg er veldig utålmodig. Så det skal ikke stå på meg. Men vi må jo gjøre dette skikkelig, sier Nordtun.

Hun legger ikke skjul på at hun forventer kraftig debatt om den nye planen hennes.