Vi må gjøre vårt for at snus ikke skal erobre verden

Vi må ikke glemme at produksjon og salg av tobakks- og nikotinprodukter utelukkende er motivert av profitt, skriver innleggsforfatterne. Foto: Illustrasjonsfoto: Annika Byrde / NTB

Snus fremstilles nå som et nesten ufarlig alternativ til røyk. Det er en farlig forenkling, særlig for barn og unge.

I Aftenposten 29. januar (på trykk 30. januar) kan vi lese at snus er i ferd med å erobre verden, og at de positive sidene ved nikotin stadig oftere trekkes frem. Nikotinbruk er ikke risikofritt, særlig for barn og unge, slik flere forskere – blant dem Jesper Tobias Andreasen – advarer mot.

Nikotin alene er først og fremst knyttet til økt risiko for hjerte- og karsykdom. Det hemmer oksygenopptaket i blodet og kan gi lokale skader i munnhulen.

Lov om vern mot tobakksskader (tobakksskadeloven) forbyr innføring og salg av nye tobakks- eller nikotinprodukter uten godkjenning fra Helsedirektoratet. Direktoratet har sagt tydelig nei til innføring av tobakksfri nikotinsnus i Norge.

All snus som kjøpes over disk i Norge, inneholder altså derfor tobakk, som vi vet øker risikoen for kreft. For noen kan det fremstå som et paradoks at Helsedirektoratet sier nei til produkter uten tobakk, samtidig som tobakkssnus fortsatt er lovlig.

Hovedbegrunnelsen er likevel klar: å beskytte barn og unge mot nikotinavhengighet.

En over 50 år lang kamp

I Norge har et systematisk opplysningsarbeid, lovregulering og politisk mot over 50 år bidratt til at andelen dagligrøykere har falt fra rundt 50 prosent til 7 prosent. Tobakksindustrien har i flere tiår hatt en svært negativ innvirkning på den globale folkehelsen.

Vi må ikke glemme at produksjon og salg av tobakks- og nikotinprodukter utelukkende er motivert av profitt og er designet for å skape og opprettholde sterk avhengighet. Vi bør derfor fortsatt vise det samme motet i møte med en stadig mer aggressiv nikotinindustri.

Økt risiko for dødelige og kroniske sykdommer

Flere studier har vist at snusbruk er assosiert med en rekke negative helseeffekter. Nikotinbruk er forbundet med økt risiko for både dødelige og kroniske sykdommer, og vi har lite langtidsdata for bruk blant barn og unge.

Føre-var-prinsippet er derfor særlig relevant når kunnskapsgrunnlaget er usikkert, mulige helseskader kan være alvorlige og irreversible, og beslutninger må tas på vegne av samfunnet under risiko.

Barn og unge har høy sårbarhet, lang forventet levetid og risiko for livslang avhengighet. Selv en liten sannsynlighet for alvorlig skade kan dermed være tilstrekkelig til å begrunne restriktive råd.

Å vente på «enda sikrere» evidens kan i praksis føre til skade, særlig for dem som begynner tidlig.

Innlegget er signert av følgende personer fra Folkehelseinstituttet:

Inger Kristin Larsen, seksjonssjef, Kreftregisteret

Annabel Eide Ohldieck, overlege, Helsedata og digitalisering

Hilde Langseth, fungerende avdelingsdirektør, Kreftregisteret

Steinar K. Solberg, forsker, Kreftregisteret

Giske Ursin, direktør, Kreftregisteret