Vi kan rett og slett ikke klare oss uten trær

En naturskog er som navnet tilsier dannet naturlig av organismer som kan leve i området uten at mennesker har planta inn bestemte trær eller utsatt skogen for grøfting, gjødsling eller andre tiltak som gjøres i en skog som blir driftet. Urskog er naturskog som er ubetydelig påvirket av menneskelig aktivitet. I urskog er det trær i forskjellige aldre og størrelser, med forskjellige treslag og med døde trær som får ligge og råtne. Mange arter er helt avhengige av, og kan kun leve i slik naturskog. I Norge er det nå mindre enn 1 % av det totale skogarealet som kan kalles for urskog.

Ulike skogstyper utgjør ca. en tredjedel av landarealet på jorda. Omtrent en tredjedel av dette igjen, er det nordlige (boreale) barskogbeltet (taiga på russisk). Dette er klodens største sammenhengende skogområde, og det strekker seg gjennom Norge, Sverige, Finland, Russland og videre gjennom Alaska og Canada. Trærne som dominerer er hovedsakelig bartrær som gran og furu, men også med løvtrær som f.eks. bjørk, rogn og selje.

Helt lengst sør i Norge har vi langs kysten fra Grimstad og vestover mot Rogaland, et klima med varmere somre og mildere vintre. Her er det en annen type skog som er unik i Norge - den sørlige (nemorale) løvskogen. I denne skogen finner vi edelløvtrær som eik, lønn, lind, or og hassel – i tillegg til ask og alm som begge dessverre er klassifisert som sterkt truet i den siste norske rødlisten til Artsdatabanken (2021). Lind er klassifisert som nær truet som følge av «stadig reduksjon i populasjonsstørrelse og manglende rekruttering fra frø».

Hvorfor er skog så viktig da? Skog er viktig for så mye, kun er en liten brøkdel får plass her. Skogen har sin egen verdi, bare ved å eksistere. I skogen er det et samspill av alle planter, fugler, pattedyr, insekter, sopp, lav, bakterier og alger, som alle har sin egen verdi og sin spesielle rolle i økosystemet. Skogen er ikke viktig og må vernes bare fordi vi mennesker har nytte av skogen – den er viktig i kraft av bare det å eksistere.

Men skogen er også til uvurderlig nytte for oss i et samfunnsøkonomisk perspektiv: Den nevnte nordlige barskogen er, sammen med myr, jordklodens største karbonlager på land. Det er trærnes røtter og soppen som lever i jorden – såkalt sopprot/mykorrhiza, som utgjør det store karbonlageret i skogen. Denne sopproten er et samarbeid mellom trærne og soppen, der soppen hjelper trærne med vann- og næringsopptak, og soppen som ikke selv driver med fotosyntese, får glukose fra trærne. Slik sopprot finnes det spesielt mye av i naturskog og urskog i et kjølig klima som i Norge. Vi har alle lært at vi ikke skal hogge ned tropisk regnskog fordi den tar opp og lagrer store mengder karbon gjennom fotosyntesen, men ikke alle er like klar over at skogen i kjøligere klima lagrer endra større mengder karbon enn den tropiske regnskogen, nettopp i denne sopproten. Når skogen vår hogges, dør sopproten, den nedbrytes og karbonet slippes ut til atmosfæren i form av CO₂. Dette bidrar som kjent til økt drivhuseffekt og ytterligere global oppvarming.

Skog regulerer mikroklima lokalt, og bidrar til å motvirke ekstremvær som vind, varme, tørke og flom. Bevaring av natur er ett av de viktigste virkemidlene for å bremse den pågående klimakrisen. Med stadig nye varmerekorder som settes i Europa nå i sommer, så vet vi at trær i bymiljøer er veldig viktig fordi trærne lager et kjøligere lokalklima. I skyggen under trær kan temperaturen fort være 10 – 20 grader lavere enn på «solstekt» asfalt. Skog kan også bidra lokalt til å regulere vintertemperaturer, begrense jorderosjon, redusere risiko for ras og skred, og skog tar unna overvann når det er flom og kraftig nedbør.

I tillegg til alt dette er det ingen hemmelighet hvilken positiv effekt naturen har på helsen vår både fysisk og mentalt, og den er viktig både sosialt og kulturelt. Skog i umiddelbar nærhet av der du bor er gunstig for den psykiske helsen din. Forskning tyder på at urbane miljøer øker risikoen for angst og depresjoner - jo mer natur, desto mindre depresjon. Forskerne bak en nylig publisert svensk studie påpeker at dette er noe boligutbyggere og boligplanleggere i mye større grad må være opptatt av – spesielt i byer. Derfor er også små skogholt viktige å bevare. Naturens egne intakte skog har også i denne sammenheng større positiv effekt enn menneskeskapte grøntområder og parkanlegg.

Et opprop fra 167 forskere har førte til at Miljødirektoratet nå har fått i oppdrag å kartlegge det som er igjen av naturskoger. Dette skal registreres i direktoratets Naturbase og vil gi en samlet oversikt over naturskog i Norge. Man kan jo bare håpe at dette verktøyet blir brukt av kommunenes planleggere og grunneiere for å unngå tap av naturskog.

Sist, men ikke minst - nesten 60 % av alle arter i Norge lever i skog. De er avhengig av hverandre på så mange måter. Her er noen få eksempler: Selja er en svært viktig matkilde for bier og humler tidlig på våren, og linden sørger for mat til dem litt senere i juni-juli. Eika er naturens eget hotell. Det er funnet ca. 1500 forskjellige arter som lever på, i og av eik – spesielt i de gamle, hule eikene. Omtrent 90 % av verdens ville planter og 75 % av dyrkede plantearter er avhengige av at insekter pollinerer dem. Stående døde løvtrær som osp, er viktig som reirplass for hakespetter og viktig matkilde for trelevende biller, biller som igjen er viktig føde for hakkespetter. Gamle hakkespettreir er igjen viktig for andre fugler som ikke selv kan hakke reir i de døde trestammene. Mange av disse artene er nå dessverre truet med å bli utryddet, naturen er i krise! Dette vet vi i stor grad skyldes nedbygging av natur bit for bit i forbindelse med etablering av boliger, hyttefelt, kjøpesentre og butikker, industri og nye veier.

Vi må ta vare på trærne i skogen og vi må ta vare på trær som står langs veier og innimellom bebyggelse. Noen tenker kanskje at «hvor viktig kan det egentlig være», men vi kan rett og slett ikke klare oss uten trær.

God tur i skogen ønskes fra tre biologer!