– Vi har ikke hastverk med å sette renten videre ned

– Den geopolitiske situasjonen bidrar til usikkerhet, sier sentralbanksjefen.

Sentralbanksjef Ida Wolden Bache under pressekonferansen etter rentemøtet. Foto: Heiko Junge / NTB

Norges Bank lar igjen styringsrentenstyringsrentenStyringsrenten settes av Norges Bank, og kalles nettopp det fordi den er styrende for hva slags rente bankene tilbyr sine kunder på lån og innskudd. Den er altså avgjørende for om boliglån blir billigere eller dyrere. Helt direkte gjelder styringsrenten for bankers innskudd hos Norges Bank. ligge i ro på 4 prosent.

Det var bredt ventet at sentralbanken ikke ville røre renten på årets første møte.

– Vi har ikke hastverk med å sette renten videre ned. Prisveksten er fortsatt for høy. Holder vi energipriser utenom, har prisveksten ligget nær 3 prosent siden høsten 2024, sier sentralbanksjef Ida Wolden Bache.

Norges Bank ser for seg at renten settes videre ned i løpet av året, slik de har signalisert tidligere. Samtidig understrekes det i rentebeslutningen at «det er usikkerhet om utsiktene».

Styringsrenten har ligget på dagens nivå siden september, etter to kutt i 2025.

Dette er et såkalt mellommøtemellommøteNorges Bank har åtte rentemøter i året. Fire av disse (mars, juni, september og desember) er såkalte hovedmøter der det også kommer nye prognoser for økonomien og renten fremover. På de såkalte mellommøtene (januar, mai, august og november) kommer det ikke slike prognoser. Det er mindre vanlig med renteendringer eller nye signaler på mellommøtene., som betyr at Norges Bank ikke kommer med nye anslag for økonomien og renten fremover.

På forrige rentemøte i desember sa sentralbanksjefen også at de «ikke har hastverk med å sette ned renten». Den gang signaliserte sentralbanken at renten vil bli satt ned 1–2 ganger i 2026. RentebanenRentebanenNorges Bank anslag for hvordan renten vil være i årene så kommer. tilsa den gang at neste kutt ikke kommer før mot sommeren eller til høsten.

Norges Bank skriver i dagens rentebeslutning at «renteutsiktene ikke er vesentlig endret siden desember».

Tolluro

Den store hendelsen siden sist er Donald Trumps utspill om Grønland.

– Den geopolitiske situasjonen er spent og bidrar til usikkerhet også om de økonomiske utsiktene, sier Bache.

I helgen truet USAs president åtte land, inkludert Norge, med økt straffetoll dersom det ikke inngås en avtale om at USA får kjøpe Grønland.

Tolltruselene skapte sterke reaksjoner blant europeiske statsledere og toppolitikere.

Så snudde Trump onsdag kveld, og sa han ikke ville innføre straffetoll fra 1. februar.

Han viste til et «produktivt møte» med Nato-sjef Mark Rutte hvor de skal ha «utformet rammene for en fremtidig avtale knyttet til Grønland». Tidligere på dagen, under talen sin i Davos, sa Trump at han «ikke ville bruke makt» for å ta over Grønland.

Det har vært oppgang på verdens børser etter den siste utviklingen, i motsetning til fallet for aksjemarkedene tidligere i uken i etterkant av tolltruslene.

Begrenset effekt

Nyheten om at straffetollene likevel ikke blir innført kom etter at rentebeslutningen ble tatt onsdag formiddag.

– Komiteens vurdering er at effektene på norsk økonomi av de varslede tolløkningene trolig ville vært begrensede, sier sentralbanksjefen.

Det handler om at Norges eksport til USA ikke er så stor, forklarer Bache under pressekonferansen. Hun understreker samtidig at det selvfølgelig kunne påvirket noen bedrifter mer, og at det kunne vært indirekte effekter. Konklusjonen var likevel at Norges Bank isolert sett ikke så for seg stor effekter for norsk økonomi.

– Men det bidrar jo til usikkerhet. Dersom dette skulle eskalert eller dersom det skulle kommet mottiltak, så ville bildet kunne ha blitt et annet, sier Bache.

Over målet

Det har ikke kommet all verden med ny informasjon siden forrige rentebeslutning rett før jul.

Prisveksten kom inn et hakk høyere enn Norges Bank hadde ventet i desember, med kjerneinflasjonkjerneinflasjonKjerneinflasjonen ser bort fra energipriser, som kan svinge en del, og avgiftsendringer. Det er denne Norges Bank er mest opptatt av når de vurderer prisveksten. på 3,1 prosent. Den har beveget seg rundt tre prosent i mer enn et år.

Målet til sentralbanken er stabil inflasjon på to prosent.

Arbeidsledigheten har holdt seg på lave nivåer, mens kronekursen har ligget tett på Norges Banks spådom.