Vi gratulerer med fredsprisen og oppfordrer alle til å ta del i arbeidet for forbud mot og avskaffelse av atomvåpen – i Oppenheimers ånd

Var det nødvendig å benytte bomben når Nazi-Tyskland for lengst hadde skrinlagt sitt prosjekt? Kunne ikke en demonstrasjon av bomben være nok? Ville ikke bruk av atomvåpen starte et våpenkappløp i utvikling av masseødeleggingsvåpen med de mest dramatiske konsekvenser for hele menneskeheten? Skulle USA holde dette hemmelig, eller burde kunnskapen deles med verdenssamfunnet, kanskje gjennom FN? Med atombomben ville USA få et strategisk forsprang på erkefienden Sovjet. Ville dette kunne tvinge Stalin til å akseptere Vestens forslag i oppgjøret etter krigen? Men for USAs ville et forsprang i utvikling av atomvåpen utvilsomt kunne gi de amerikanske våpenprodusentene store gevinster.

Robert Oppenheimer ble kalt atombombens far. Han var leder av Manhattanprosjektet sammen med Leslie Groves. Prosjektet ble startet av Roosevelt i 1942 etter påtrykk blant annet fra Albert Einstein. Roosevelt var slett ikke sikker på at atombomben måtte benyttes for å få slutt på krigen. Truman ble ny president da Roosevelt døde 12. april 1945. Han ble ganske fort overbevist om at bomben måtte benyttes for at Japan skulle overgi seg.

Etter hvert som Manhattanprosjektet utviklet seg, reiste det seg en tvil hos Oppenheimer. Var det rett å utvikle et slikt våpen? Var det rett å benytte dette våpenet mot sivile byer i Japan? Tvilende aksepterte Oppenheimer i juni 1945 at to bomber skulle slippes, over Hiroshima og Nagasaki. Etter at bombene hadde falt og alle kunne se de dramatiske konsekvensene, angret Oppenheimer. I et møte med Truman sa han: «Herr president, jeg føler jeg har blod på hendene». I et annet møte kom han med følgende advarsel: «Hvis atombomber skal legges til som nye våpen til arsenalene til en krigførende verden, eller til arsenalene til nasjoner som forbereder seg på krig, da vil tiden komme da menneskeheten vil forbanne navnene Los Alamos og Hiroshima.»

I dag er det ni atomvåpenstater, som til sammen innehar mer enn 12.000 atomvåpen. Rundt 90 pst. av dem innehas av USA og Russland. Ingen av disse landene har en politikk for ikke-førstebruk, som betyr at de begge forbeholder seg retten til å være de første til å anvende atomvåpen i tilfelle en væpnet konflikt. Som om ikke dette var ille nok, har alle de bilaterale nedrustningsavtalene mellom de to landene blitt sagt opp: USA trakk seg fra ABM-avtalen i 2002 og INF-avtalen i 2019, mens Russland suspenderte deltakelsen i Nye START-avtalen i 2023. Dommedagsklokka til anerkjente Bulletin of the Atomic Scientists, som fungerer som et mål på hvor nærme menneskeheten er selvutslettelse, står nå på 90 sekunder fra midnatt. I 1947 sto den på syv minutter.

I juli 2017 vedtok FNs generalforsamling en avtale som forbyr stater å utvikle, prøvesprenge, produsere eller skaffe atomvåpen. Norge er dessverre ikke blant de 73 landene som har sluttet seg til avtalen. Tvert imot har det blitt understreket fra utenriksminister Espen Barth Eide at «Norge er en integrert del av NATOs avskrekkings- og forsvarsstrategi, inkludert den nukleære dimensjonen av denne», og Norge deltok nylig på NATOs atomvåpenøvelse «Steadfast Noon». I tillegg har vi de siste årene fått flere amerikanske militære baser på norsk jord der amerikansk og ikke norsk jurisdiksjon er gjeldende, og der Norge ikke har inspeksjonsrett. Det er verdt å minne om at USA sa opp sin militæravtale med New Zealand i 1984 da newzealenderne krevde å få bekreftede garantier om at amerikanske krigsskip som anløp havnene deres ikke hadde atomvåpen om bord. Vi mener at den norske politikken med å knytte seg til USAs «atomvåpenparaply» er en trussel mot norsk sikkerhet og gjør landet vårt til et potensielt bombemål.

I en stadig mer urolig verdenssituasjon er det oppløftende og prisverdig at årets Nobels fredspris tildeles Nihon Hidankyō, en organisasjon dannet av japanske overlevende etter atombombenedslagene i 1945 som arbeider for et verdensomspennende forbud mot atomvåpen. Fredslaget arbeider for at Norge tilslutter seg FNs atomvåpenforbud og arbeider for at Norden skal erklære seg som en atomvåpenfri sone.

Vi gratulerer Nihon Hidankyō med prisen og oppfordrer alle til å ta del i arbeidet for forbud mot og avskaffelse av atomvåpen – i Oppenheimers ånd!