«Vi er ikke i mål, men vi vet hvor vi skal»

Å straffe lovbrudd er viktig og riktig. Derfor har Ap vært opptatt av å styrke kriminalomsorgen. Vår regjering har styrket tjenestene til de alvorligst syke innsatte, forbedret soningsforholdene for kvinner og i budsjettforliket med SV for 2025 legges det inn 100 millioner til økt bemanning, 10 millioner til frivillige organisasjoner som hjelper innsatte med fritidsaktiviteter og oppfølging etterpå og 33 millioner til to hurtigdomstoler for unge. Den ene plasseres i Agder. Det er bra!

For, det er mer å gjøre, vi er ikke i mål, men vi vet hvor vi skal. Ansatte og sektoren har virkelig slitt lenge. Vi vil utvikle kriminalomsorgen og øke antall ansatte, bedre samarbeidet med andre tjenester og styrke det frivillige engasjementet.

Hvordan man straffer er et spørsmål om menneskesyn, etikk og humanitet.

Målet for Arbeiderpartiets kriminalpolitikk er et trygt samfunn. Fengselsstraff stopper på kort sikt kriminell aktivitet. For de farligste lovbryterne er fengsling nødvendig for å sikre samfunnet trygghet. Folk skal føle seg trygge på at personer som begår alvorlig kriminalitet, ikke rømmer eller begår ny kriminalitet når de soner straffen de er pådømt.

For de som utsettes for alvorlig kriminalitet og deres nærmeste, kan livene endres for alltid. Derfor må man i kriminalitetspolitikken også forholde seg til de som er ofre for kriminalitet.

På lengre sikt er det som skaper størst trygghet at de som straffes ikke begår ny kriminalitet når straffen er sonet. Soningen må kunne bli et vendepunkt for flere. Og for de fleste innsatte er det målet med dommen.

Straffesystemet i Norge har to hovedformål: samfunnsbeskyttelse og rehabilitering, fengselsstraffen frarøver folk friheten og rehabiliteringen forbereder dem til et liv uten kriminalitet. God og målrettet rehabilitering er avgjørende for å redusere gjentakelse av kriminalitet og legge til rette for livsendring.

Norske innsatte har like rettigheter som andre til helsehjelp, skole og utdanning. Vi må også sørge for at prester, imamer og andre forkynner er tilgjengelige for innsatte som trenger forsoning og bearbeidelse over tid med mennesker de har tillit til. For mange, også ikke-troende, er religiøse ledere viktige.

Gjennom årelange, flate, såkalte effektivitetskutt og syv forskjellige justisministre under Solberg-regjeringen, uteble satsingen. Programvirksomhet ble redusert og fremfor å styrke fagmiljøer i norske fengsler, prioriterte man nesten en milliard kroner på å leie soningsplasser i Nederland. De flate kuttene vi stoppet, vil Høyre fortsette med. Uaktuelt for Ap.

Nå ser vi en urovekkende eskalering av svært unge mennesker som rekrutteres til kriminell aktivitet av etablerte gjenger, også i vårt fylke. Vi må stoppe dette. Godt samarbeid mellom skole, politi, foreldre og fritids- og kulturtilbud er viktig. Tett og kontinuerlig voksenkontakt vil kunne være nødvendig.

Det er bra at en hurtig domstol og eget ungdomsfengsel er prioritert i Agder av denne regjeringen. Men, det må bygges opp tilstrekkelig kompetanse rundt barna i ungdomsfengselet, noe som er avgjørende for at barna skal hjelpes tilbake til samfunnet. De har omfattende utfordringer som må møtes av et høykompetent miljø.

Pårørende og barn av innsatte må ivaretas på en bedre måte. Bak de fleste som utfører kriminalitet står det redde, fortvilte og noen ganger svært voldsutsatte pårørende. Det er etablert en ordning med barnekontakter i fengsler som fungerer bra, men pårørendearbeidet må bli bedre i kommunene der de bor. Alt for mange bærer på hemmeligheten alene.

I vårt land hører selvsagt også ivaretakelse av ofrene hjemme. Deres behov for informasjon og oppfølging må ivaretas på en god måte. Tilbudet til ofre må være godt og tilgjengelig uavhengig av hvor man bor. Samarbeidet mellom fengsel, domstoler og ofre for kriminalitet må forbedres, og ofre må få god oppfølging når de trenger det.

Summen av alt handler om de innsattes muligheter og forutsetninger for å kunne komme tilbake til samfunnet. Bedre rammer for kriminalomsorgen og ansatte, gode behandlingstilbud innenfor helse og rusavhengighet, gjeldsrådgivning, kompetanseretta aktivitet og gode hjelpere fra både religiøse og frivillige miljøer er viktige – både underveis og i overgangen fra fengsel til hverdagslivet utenfor murene. Sammen med vår grunnleggende politikk, arbeid til alle, små forskjeller, gode skoler og rimelig helsehjelp, økt deltakelse i fellesskap og aktiv forebygging er dette  viktige forutsetninger for lav kriminalitet og trygge nabolag.

Det ligger enda et stort stykke arbeid fremfor oss, men nå er vi i alle fall på riktig vei.

Kai Steffen Østensen og Kari Henriksen,

Arbeiderpartiet