VG på innsiden av skrekkfengselet

Det vi snart skal få se, går knapt an å beskrive.

For det er i ruinene av et regime, at den virkelige brutaliteten kommer til overflaten.

Tusenvis strømmet tirsdag mot det beryktede Sednaya-fengselet, der de prøver å finne sine kjære.

«Slakterhuset» er fengselet kalt, for havnet noen der, var det ofte synonymt med en brutal død.

– Min far er her inne!

Alaa Hossein (34) bryter ut i gråt der hun møter VG.

For da Assad-regimetAssad-regimet refererer til det autoritære styret ledet av Bashar al-Assad i Syria, som har vært kjent for sin brutale undertrykkelse av opposisjon og menneskerettighetsbrudd. plutselig kollapset, ante hun håp om å få vite hva som hadde skjedd med hennes far.

De siste dagene har sjokkert syrere, forskere og verdensledere. Assad-regimet som har styrt Syria i over 50 år, ble veltet i en lynoffensiv fra ulike opprørsgrupper med den islamistiske gruppen Hay'at Tahrir al-Sham (HTS) i spissen.

Fengselsdørene til Sednaya-fengselet ble åpnet, og fanger – barn, kvinner og menn ble sluppet fri.

Men samtidig håper mange pårørende at flere kan befinne seg inne i det store komplekset.

Med øks, hammer, og bare hendene river de murer og graver i bakken. Rykter om underjordiske fengselsceller som skal skjule deres kjære, driver det desperate søket.

Rundt står slektninger med dratte ansikter, de klamrer seg til et syltynt håp om å finne sine kjære.

– Min far har sittet i fengselet siden 2014. Det er bare noen hundre fanger som har sluppet fri. Jeg tror det er flere som skjuler seg her, sier Alaa.

Menneskerettighetersorganisasjonen Amnesty estimerer at 13.000 mennesker ble drept ved fengselet mellom 2011 og 2016.

Så mange som 50 personer ble hengt hver eneste uke.

Hvem som satt inne i fengselet, og hvor lenge, var en stor regime-hemmelighet. Frem til nå.

Nå har familier fått tak i listene over innsatte i fengselet.

Faren til Alaa, Mahmoud, ble arrestert i starten av den syriske borgerkrigen.

Den begynte som et fredelig opprør mot president Bashar al-Assad i 2011, men kastet hele landet ut i et blodig kaos, og drev millioner på flukt. Flere hundre tusen mennesker er blitt drept, hundre tusen er blitt kastet i syriske fengsler.

– Tror du din far fremdeles lever?

– Jeg har ingen tvil, men kanskje det ikke er akkurat her han er.

Hun gråter, mens det hektiske gravearbeidet fortsetter like ved.

Så vil hun vise VG innsiden av fengselet, der hun har brukt dagen på å lete etter sin far.

Det hvite fengselsbygget er omgitt av stridsvogner, piggtråd og murer, og strekker seg over fem etasjer.

På innsiden er lukten av kloakk sterk.

Cellene i første etasje er bare noen meter brede. Der ble mer enn et dusin mennesker presset inn, viser bilder fra da fangene ble frigitt.

Nå ligger klærne til fangene igjen, i en haug. Store spindelvev henger ned fra rommets eneste lyspære. En tallerken med ris og brød ligger på gulvet.

Men det er i etasjene under fengselet, at Alaa har et håp om å finne spor etter hennes far.

Hun kryper ned en trapp og klemmer seg gjennom et hull slått ut i en murvegg.

Hun holder hånden foran munnen.

– Det var her de torturerte fangene! Her ble kvinner voldtatt, forteller hun.

I kjelleren blir forholdene enda mer umenneskelige.

Cellene er enda mindre. Det er ikke dagslys. Toalettet er i hjørnet av rommet som er to ganger to meter bredt.

Disse cellene var stappfulle av fanger, så fulle at bare en kan sove på gulvet av gangen, fortelles det.

Kloakk renner ut på gulvet.

– Selv dyr kan ikke overleve dette, forteller hun.

I en av cellene er åtte streker risset inn i den brune veggen.

Andre har risset inn sitt navn. En annen vegg har blod oppetter veggen.

Aala bruker mobilen for å lyse opp rom etter rom, men hun kommer ikke noe nærmere å finne sin far.

– Jeg er forberedt til å være her helt til jeg finner min far, forteller hun.

For henne, som for millioner av andre syrere, er denne stunden fylt av konkurrerende følelser.

Selv om hun ikke har ikke funnet sin far, er gleden over et fritt Syria det som driver henne.

– Dette stedet viser hvordan Assad ikke hadde noen respekt for menneskerettigheter. Han var en tyrann, forteller Aala.

Og følger opp:

– Nå er vi glade for at dette er tatt slutt. Jeg tenker at de nye makthaverne er gode, de vil være bra for Syria.

– Disse kan bygge opp landet på nytt.

VGs Kyrre Lien og Espen Rasmussen i Syria.

Tips oss

Journalist

Er reportasjejournalist i VG. Har tidligere vært både Midtøsten og Europa-korrespondent for avisen. Har du tips til en reportasje eller en sterk historie i inn- eller utland, ta gjerne kontakt. Mail: kyrre.lien@vg.no Instagram: @kyrrelien Twitter: @kyrre