VG laget maten fra «Grevinnen og hovmesteren»: Dommen sjokkerer

Det synes i hvert fall journalistene bak denne artikkelen.

Derfor bestemte vi oss for å teste. Men for å vurdere maten, trengte vi en ekte ekspert.

Wenche Andersen er huskokk på «God morgen, Norge», har blitt kåret til landets beste matformidler og vunnet Gullrutens hederspris for arbeidet som TV-kokk.

Hvis noen kan si noe vettugt om grevinnens meny, så må det vel være henne!

Dette er ikke første gang Wenche Andersen tester mat som er viktig for nordmenn i jula. Her fra en pinnekjøtt-test. Foto: Tore Kristiansen / VG

Hvilken type fisk?

Men før Wenche kan smake, må vi ta en gjennomgang av menyen.

Av en eller annen uforståelig grunn er ikke «Grevinnen og hovmesteren» tilgjengelig på NRK TV. (Er det dette skattepenga mine går til??) Derfor må vi ty til YouTube.

Første rett er lett å finne frem til. Hovmester James forteller nemlig at det han øser opp i den dype tallerkenen er «a little drop of mulligatawny soup» - en indisk-engelsk suppe fra kolonitiden.

Foto: Jurizen forlag

Når vi kommer til andre rett, blir det vanskeligere. For miss Sophie ber bare om «the fish». Men hva slags fisk?

Her viser det seg at det er en liten velsignelse at vi har endt opp på YouTube i stedet for på NRK.

Der finner vi nemlig en annen innspilling av Grevinnen og hovmesteren, en som vises i Tyskland. Og i denne versjonen sier ikke James «a little bit of fish» når han serverer, men «a little bit of North Sea haddock». Bless you, James! Grevinnens andre rett er altså hyse fra Nordsjøen.

Derfra og ut er det mer straight forward. Miss Sophie ber om kylling som rett nummer tre, før James rydder den vekk og spør om miss Sophie vil ha litt frukt til dessert.

Menyen ser altså sånn ut:

1. Mulligatawny-suppe
2. Hyse (fra Nordsjøen)
3. Kyllling
4. Frukt

Da er det bare å handle, lage mat og la Wenche smake!

Foto: Telepool Zürich / Telepool Zürich

Første rett: Mulligatawny-suppe

Ingen av VGs kokkelører hadde noensinne smakt Mulligatawny-suppe før. Og da vi googlet oss frem til ingrediens-listen, forsto vi raskt hvorfor dette ikke har blitt en klassiker i norske husstander:

• Løk, stangselleri, gulrot, linser og kyllingkraft blandet med indiske krydder kan i og for seg høres godt ut.
• Men når vi skal blande ris i suppen (!!) begyner det å bli rart. På toppen av det kommer kokosmelk.
• Til slutt skal kyllingen koke inn i dette, før hele sulamitten skal toppes med rosiner, cashewnøtter, koriander og limejuice.

For oss som lager maten, høres listen over ingredienser ut som noe en dement person som har gått alene på matbutikken har tatt med seg hjem.

Men vi gjør det vi kan for å sminke grisen ved å dandere nøttene og koriander på toppen, som bidrar til at første rett ikke ser heeeelt krise ut når vi setter den foran God morgen Norge-kokken:

Til maten får Wenche en tørr sherry av typen Tio Pepe Fino.

Når hun har fått maten, er vi ganske nervøse der vi står. Tenk å få besøk av hele Norges TV-kokk, og så servere henne sånt skvip.

Wenche har fått beskjed om ikke å holde tilbake på kritikken og at vi ikke kommer til å bli lei oss om hun slakter det hun har på tallerkenen og i glasset.

Men når hun tar første skje av suppen, skjer det noe utrolig:

Andre rett: Fisken

Første rett har blitt en uventet suksess. Men hva med neste?

Miss Sophies andre rett er hyse fra Nordsjøen. Den får hun servert som en hel fisk (!) med ingenting annet på tallerkenen (!!).

Men vent nå litt... Grevinnen er åpenbart en dame som har bra med spenn – hun har både en storslagen stue og råd til å lønne en butler. Det kan du ikke om du er minstepensjonist.

Så hvis lommeboka er såpass feit, må hun vel kunne koste på seg et par poteter, i det minste?? Eller noen grønnsaker? Hvilken riking er det som aktivt velger å servere en hel fisk uten tilbehør i selskap?

Anyways. Vi klarer ikke å oppdrive en hel hyse i Oslo i førjulsdagene. Men vi får hysefilet, og den kommer fra Nordsjøen, akkurat som miss Sophies.

Fileten skumstekes i olje og smør, og serveres til Wenche sammen med det brunete smøret den har stekt i:

Smøret er kanskje én ingrediens mer enn puritaneren miss Sophie ville ha likt, men det er fortsatt såpass sparsommelig at vi skammer oss litt når vi setter retten på bordet foran Wenche.

Til hysen får hun hvitvin, slik grevinnen får av James. Den av journalistene som har peiling på vin, har valgt en smørete Chardonnay – en Domaine de Bellene Saint-Romain Vieilles Vignes 2022, for å være helt presis.

Nok en gang stiger pulsen mens Wenche tygger.

Og nok en gang overrasker hun:

Dette er jo ikke til å tro.

– Å servere en god råvare som fisken med bare brunet smør og ikke noe annet til – det er en moderne måte å tenke om mat på, sier Wenche.

I alle dager! Var miss Sophie egentlig langt forut for sin tid?

Tredje rett

Etter suksessen med de to første rettene, begynner vi å få troen på miss Sophie.

Troen blir ikke mindre av at neste rett er den vi tror er vår sterkeste. Vinkjenneren blant oss sier nemlig at champagne og kylling faktisk er en skikkelig bra kombo. Han har valgt ut en A.D. Coutelas Origin' Brut for anledningen.

Og jepp, kyllingen serveres Grevinnen og hovmesteren-style – uten noen som helst form for tilbehør:

Med terningkastene Wenche har gitt miss Sophies meny hittil, tenker vi ikke lenger at fraværet av potet og grønnsaker kommer av at miss Sophie er gnien.

Det må heller være at hun er en trendsetter! Masse kjøtt og lite annet ved siden av er jo i vinden om dagen. Kan det være at kjøtt-trenden som mange muskelmenn sverger til, egentlig stammer fra en 90 år gammel britisk dame og butleren hennes? Mr. Pimp LotionNorsk rapper og kjøtt-entusiast som i et intervju med VG fortalte at han kun spiser kjøtt, egg, melk og smør. og Wolfgang WeeNorsk podcaster og kjøtt-entusiast som i et intervju med Aftenposten fortalte at han har et måltid daglig som kun er en biff på 400 gram. – miss Sophie gjorde det før dere!

Men selv om vi nå begynner å tro at grevinnen vet hva hun driver med, er vi ikke heeeelt forberedt på karakteren Wenche gir:

Altså, dette er jo helt utrolig. Stuen til miss Sophie må få en plass i Michelin-guiden om det fortsetter som dette på siste rett!

Fjerde rett

Når James sier at han skal servere «the fruit», så skulle man kanskje tenke at det var en fruktsalat. Men neida, han serverer uskrellet og ubehandlet frukt.

Hva ligger i fruktfatet? Av det du får se på NRK lille julaften, er det ikke så godt å se. Men i den tyske versjonen av TV-sketsjen er oppløsningen litt bedre. Når vi lener oss skikkelig nær skjermen, ser vi i hvert fall en ananas, en klase druer og noen pærer.

Mer enn det tør vi ikke si sikkert, men vi bestemmer oss for å slenge oppi en mango i tillegg. Den er nemlig opprinnelig indisk – og miss Sophie har utstrålingen til en dame som fikk importert litt diverse varer fra landene Storbritannia hadde kolonisert.

Om miss Sophie ender opp med å velge pæren fordi det er hennes favorittfrukt eller fordi hovmesteren hennes er pære dritings, vites ikke. Men Wenche velger i alle fall også en pære fra VGs fruktfat.

Til pæren får både grevinnen og Wenche portvin. Vi har gått for en Niepoort Late Bottled Vintage 2020.

Så nå er sannhetens time kommet. Kan det være at miss Sophie rett og slett har satt sammen en perfekt meny?

Se svaret her:

Har vi blitt lurt?

Wenche pakker sammen og drar, og vi sitter forfjamset igjen.

Vi trodde dette skulle være en morsom artikkel om at maten i Grevinnen og hovmesteren smaker dritt, og så sitter vi igjen med fire seksere?

En uke senere sliter vi fortsatt med å akseptere karakterene God morgen Norge-kokken har gitt oss. Derfor slår vi på tråden.

– Hei, det er oss i VG igjen. Takk for sist, ja. Du, køddet du egentlig da du ga alle rettene seksere?

– Nei, jeg gjorde ikke det. Det var ingenting å trekke på.

– Det høres jo altfor bra ut til å være sant. Dette er ikke et eller annet skjult kamera-stunt der du skal vise hvor lett det er å lure en tabloidjournalist som er på jakt etter en god sak?

– Haha, absolutt ikke! Dette kan dere publisere med stolthet.

– Og du var ikke bare snill med oss?

– Jeg kan være ganske streng hvis det trengs, jeg. Men dette synes jeg bare var ordentlig godt.

Vi har ingen flere kontrollspørsmål å stille. Så da må vi vel stole på Wenche?

I så fall er det bare å akseptere at grevinnen var en visjonær i maten og vinens verden. Cheerio, miss Sophie!