VG avslører: Hemmelig undercover-agent hadde kontakt med sivile

5 hours ago 4

VG har skrevet en rekke artikler om politiets bruk av undercover-agenter denne høsten. Flere ganger har VG avdekket at politiet ikke har hatt god nok kontroll med den skjulte, og strengt hemmelige, metoden.

Det startet med VGs avsløring om at en politimann - en hemmelig undercover-agent - flyttet inn hos en drapsmistenkt mann i Østfold, og bodde der i åtte måneder.
Først da VG begynte å stille spørsmål om saken viste det seg at politiet ikke hadde tatt vare på viktige bevis og at saken mot mannen ikke var henlagt - til tross for at det hadde gått ni år.
VG fikk også tak i opplysninger om undercover-agenten som gjorde avisen i stand til å avsløre enda en hemmelig undercover-operasjon. Men det undercover-agenten fant ut, ble aldri ble lagt frem for retten.
VG kunne også fortelle at politiet først skrev en rapport fra undercover-operasjonen i Østfold etter at VG kontaktet dem om saken, ni år for sent.

Politiet har erkjent at de har hatt for dårlig notoritet i saken. De har også uttalt at utviklingen av ny teknologi setter dem på prøve, etter at VG klarte å finne undercover-agentens ekte identitet.

Nå kan VG avsløre at politiet heller ikke har hatt god nok kontroll med den fiktive identitetens bruk av sosiale medier.

Ifølge VGs undersøkelser er undercover-agentens fiktive identitet brukt til å holde kontakt med yngre, sivile kvinner.

Kvinnenes kontakt med undercover-agenten - som VG har kalt «Tom» - strekker seg over flere år.

Om VGs funn, svarer undercover-agentens sjef i Oslo-politiet, Grete Metlid, følgende:

– I disse tilfellene dere viser til, burde det vært større bevissthet og faglig oppfølging, noe vi har i dag, sier Metlid til VG.

Inviterte på pils

En av kvinnene VG har vært i kontakt med forteller at hun ble bedt ut på pils av Tom, to år på rad i en mellomstor norsk by. Kvinnen følte seg sjekket opp av mannen, forteller hun til VG.

En annen kvinne forteller at hun møtte på «Tom» på et kurs. Senere sendte de meldinger frem og tilbake.

–⁠ Han var voldsom med komplementene, sier kvinnen til VG.

«Hei, og hopp hvordan står det til med verdens vakreste (...)», står det i en melding fra Toms konto på sosiale medier.

Begrenset bruk

Dialogen mellom Tom og den ene kvinnen pågikk frem til 2018, ifølge VGs undersøkelser.

VG har spurt politiet om Toms kontakt med disse kvinnene var politiarbeid.

Det har ikke Metlid i Oslo-politiet svart på.

Lars Mengaaen, som leder utdanningen av undercover-agenter på Politihøgskolen i Oslo, sier på generelt grunnlag at en dekkidentitet bare skal brukes til politiarbeid - og ikke private formål.

– Hvis kontakten med andre personer eller grupper ikke har en jobbside, så er det ikke anledning til å bruke identiteten, sier han til VG og legger til:

– Det er som med en patruljebil, man kan ikke bruke den på fritiden.

– Kan sette sivile i fare

Advokat John Christian Elden er skeptisk til at politifolk har slik kontakt med sivile under fiktiv identitet.

– En slik bruk kan sette sivile personer i fare, sier Elden til VG.

Han representerer 79 år gamle Aslak, den eldre mannen i Østfold, han som fikk livet sitt infiltrert av Tom i 2015.

Elden sier at agenten kan komme i kontakt med farlige kriminelle mennesker og grupperinger i sitt virke.

Advokaten viser til sikkerhetsrisikoen dersom en agent skulle bli avslørt. Farlige personer og nettverk vil da, dersom de skulle få tilgang på agentens telefon, kunne sitte med informasjon om sivile og uskyldige personer.

Derfor omtaler VG politiets undercovervirksomhet

VG har denne høsten publisert en rekke artikler om politiets bruk av undercover-agenter.
Politiets bruk av skjulte metoder er et tema av stor samfunnsmessig betydning. Det berører grunnleggende spørsmål om rettssikkerhet, personvern og maktbalanse mellom stat og borger.
VG har ikke som mål å avsløre politiets undercover-virksomhet generelt, men å belyse spesifikke tilfeller der metoden kan ha blitt misbrukt eller ikke fulgt opp på riktig måte. VG har også avdekket hvordan ny teknologi og sosiale medier skaper utfordringer for politiets bruk av undercover-agenter.
VG mener at offentlighetens informasjonsbehov i denne saken veier tyngre enn ulempene ved å omtale politiets undercover-virksomhet. Samtidig har VG vært varsom med å avsløre detaljer som kunne sette pågående operasjoner eller agenter i fare.

I et verstefallsscenario kan sivile bli utsatt for press og trusler fra kriminelle, sier advokaten.

– Dersom agenten skal bygge opp en troverdig profil, der han for eksempel skal være opptatt av damer, blir det helt feil å bygge opp denne profilen ved hjelp av sivile personer, som ikke vet at de blir brukt i et spill, sier Elden.

– Dersom politiet trenger en profil der det skal flørtes og sjekkes damer, så må de heller ha en annen fiktiv profil i andre enden, sier Elden.

– Må være mer bevisst

I en e-post til VG skriver Metlid i Oslo-politiet at undercoveragenter må skape en rolle og en troverdig identitet, også i kontakt med andre mennesker som ikke har noe med operasjonen å gjøre.

VG har spurt om kontakten med kvinnene var et forsøk på å skape en troverdig identitet - eller om Tom brukte den fiktive identiteten for å flørte med kvinner. Det har ikke Metlid svart på.

Det er mer kontroll og bevissthet rundt bruken av agenters sosiale medier i dag, sier Oslo-politiets Grete Lien Metlid. Her er hun avbildet på en pressekonferanse i forbindelse med en annen sak.

I et generelt svar skriver hun at bruk av fiktiv identitet (undercover-agenter) krever tett oppfølging av den enkelte.

Videre skriver Metlid at bruken av sosiale medier har økt betydelig de siste årene.

– Dette setter også krav til at de som jobber i fiktiv identitet må være mer bevisst bruken av slike medier, skriver Metlid.

– De som er operativt engasjert i denne typer operasjoner har støtte av et team av andre tjenestepersoner. I dette ligger det også veiledning og kontroll med bruk av fiktiv identitet. Dette har vi hatt økt oppmerksomhet på de senere år.

Read Entire Article