12 hours ago
3
SØR-KOREA (TV 2): I 72 år har det vært overhengende fare for at krigen kan blusse opp. Dette mener den norske utenriksministeren Europa må ta lærdom av.
Publisert 18.12.2025 09:22
Det er den mest høyspente grensen i verden, og en sentral del av global sikkerhetspolitikk.
Det har gått 72 år siden krigshandlingene stanset, men siden det aldri ble inngått en fredsavtale, er Nord- og Sør-Korea teknisk sett i krig med hverandre.
– Dette er et av de farligste stedene i verden, og det gir mange assosiasjoner til det som nå skjer i Ukraina og hvordan vi må komme oss videre derfra, sier utenriksminister Espen Barth Eide til TV 2.
Utenriksministeren besøkte selv den demilitariserte sonen (DMZ) mellom de to landene denne uken. Han sitter tilbake med en rekke refleksjoner.
– Må unngås
– Lærdommen må være at vi må ha våpenhvile og sørge for varig og rettferdig fred etterpå, slik at man ikke får en slik situasjon i Europa som når som helst kan blusse opp i en ny konflikt, sier Barth Eide.
– På hvilken måte kan man sammenligne Korea og Ukraina?
– Det er mange fellestrekk. Når Ukraina-krigen en gang opphører, vil det måtte være en grense mellom Russland og Ukraina. Der snakker man nå om en demilitarisert sone, noe man også har her.
Også etter krigshandlingene opphørte i Korea i 1953, ble det gitt sikkerhetsgarantier. Men man fikk aldri på plass en fredsavtale, og dermed har det siden vært frykt for oppblussing av konflikten.
– Dette bør vi unngå å gjenta i Europa. Vi må få en våpenhvile etterfulgt av en fredsavtale som sikrer varig, stabil fred i Ukraina, sier Barth Eide.
Bakgrunn: Krigen som aldri tok slutt
I august 1945 – etter atombomben over Hiroshima, men før bomben i Nagasaki – erklærte Sovjetunionen krig mot Japan. Den røde armé ble sendt inn på Koreahalvøya, som hadde vært kolonisert og okkupert av Japan.
Én halvøy – to stater
Etter hvert ble sovjeterne og amerikanerne enige om å dele halvøya i to okkupasjonssoner. I 1948 hadde dette blitt til to stater, som begge gjorde krav på hele halvøya. I sør styrte Syngman Rhee, utdannet ved Harvard og Princeton, med støtte fra USA. Nord for grensen hadde Sovjetunionen installert Kim Il-sung, Kim-dynastiets grunnlegger, senere kjent som Store leder.
Rivaliseringen brøt ut i åpen, væpnet konflikt da Nord-Korea invaderte naboen i sør 25. juni 1950. Sør-Koreas hovedstad falt etter bare tre dager. FNs sikkerhetsråd gikk inn for å forsvare Sør-Korea med makt, og en amerikanskledet styrke tok opp kampen mot kommunistregimet i nord. Seoul ble raskt gjenerobret.
Samme høst var det den nordkoreanske hovedstaden som sto for fall, men etter at FN-styrkene tok Pyongyang, meldte Kina seg på i konflikten og sendte flere hundre tusen soldater. De presset seg sørover og inntok Seoul.
Stillingskrig og forhandlinger
Ett år etter den nordkoreanske invasjonen, i juni 1951, hadde fronten stabilisert seg rundt det som i dag er den demilitariserte grensesonen. Den ligger omtrent ved den 38. breddegrad, som var grenselinjen mellom den sovjetiske og den amerikanske sonen etter andre verdenskrig.
To år med stillingskrig fulgte. USA bombet Nord-Korea, som fikk støtte fra Sovjet. Nord- og Sør-Korea ble på mange måter stedfortredere i den første virkelige stormaktskonflikten etter verdenskrigen.
Parallelt pågikk det forhandlinger om å få en slutt på krigen. Etter 158 møter signerte Nord-Korea, Kina og FN-styrkene en avtale om stanse kampene. Syngman Rhee nektet å signere. Han ville fortsatt nedkjempe naboen og broderfolket i nord.
Store tap
Det ble likevel våpenhvile etter tre år med kamper. Det er stor uenighet om hvor mange som ble drept i konflikten. Nord-Korea hevder at 1,5 millioner av «fiendens» folk ble drept eller tatt til fange. Sørkoreanerne sier 137.000 av deres soldater døde, mot 520.000 på den andre siden. Kina sier deres tap var rundt 180.000 mennesker, mens vestlige kilder anslår tallet til å være mer enn dobbelt så høyt, rundt 400.000.
USA mistet nesten 37.000 soldater, og det var over 1.000 drepte briter blant de øvrige falne i FN-styrken.
Også to nordmenn mistet livet i forbindelse med tjeneste i Koreakrigen, én i en skyteulykke og én i en trafikkulykke. Norge bidro med det mobile feltsykehuset NORMASH.
Freden som aldri kom
Fredsavtalen som skulle erstatte våpenhvilen, kom aldri, og Nord- og Sør-Korea er fortsatt formelt i krig. USA har fortsatt 28.500 soldater i Sør-Korea, mens Nord-Korea har verdens største stående hær på den andre siden av grensen. Tross en rekke FN-sanksjoner har nordkoreanerne nektet å gi opp sine missil- og kjernevåpenprogrammer.
Både nord og sør gjør krav på hele halvøya, og forholdet mellom dem er for tiden svært dårlig. Grensen er kjent som Den demilitariserte sonen (DMZ), men er samtidig en av verdens strengest bevoktede grenser.
Kim-dynastiet har styrt Nord-Korea med jernhånd i tre generasjoner. De aller fleste innbyggerne har aldri opplevd et land uten en Kim på toppen. Kim Il-sung, som formelt er landets evige president, til tross for at han døde i 1994 og ble etterfulgt av sønnen Kim Jong-il – Kjære leder. Han satt også livet ut og ble etterfulgt av dagens leder, Kim Jong-un i 2011.
(NTB)
Den demilitariserte sonen (DMZ) er en fire kilometer bred buffersone som strekker seg 250 kilometer over Koreahalvøya.
Til sammenligning er den pågående frontlinjen i Ukraina nærmere 1200 kilometer lang.
I Ukraina diskuterer man ikke bare en buffersone, men en buffersone som en multinasjonal fredsstyrke skal ivareta.
– Hvordan sikkerhetsgarantiene skal materialisere seg, diskuteres fortsatt. Ukrainas klare forventning, som vi i Europa støtter, er at det skal være tydelige garantier for at de får hjelp hvis de blir angrepet på nytt.
– Dette er en Nato-lignende garanti – ikke medlemskap, men noe som ligner på vår ordning hvor andre land ville komme oss til unnsetning ved angrep.
– Dette vil ha en avskrekkende effekt på Russland, sier utenriksministeren.
Ett av Russlands krav for en fredsavtale er at Ukraina aldri skal bli Nato-medlem. President Volodymyr Zelenskyj har åpnet for å gå med på dette.
Må tenke langsiktig
Russlands president Vladimir Putin krever også at Ukraina trekker seg helt ut av Donbas-regionen, også områder som Ukraina fremdeles kontrollerer.
Ukraina avviser dette blankt, og dette gjenstår som det vanskeligste punktet for å nå en enighet i forhandlingene nå.
Den norske utenriksministeren har markert seg som en aktiv premissleverandør for hvordan Vesten bør forholde seg til ulike fredsinitiativer.
I likhet med andre europeiske ledere vektlegges det at Russland ikke må belønnes for sin aggresjon med å få territorier, fordi det kan skape en ustabil, dyr og farlig sikkerhetssituasjon for Europa på lang sikt.
– Våpenhvilen må bli til varig fred, slik at spørsmålene som har stått uløst, blir endelig løst. Vi må igjen kunne leve i et fredelig Europa, som vi gjorde fra 1945 fram til Ukraina-krigen.
Utenriksministeren peker på at vi i Europa har hatt den lengste fredsperioden i vår del av verden siden Romerrikets fall.
– Det er viktig å ta vare på dette. Når denne brutale krigen i Ukraina slutter, må vi få en varig, stabil fred. Dette er viktig for Ukraina, Europa, og hele verden, sier Barth Eide.
English (US)