Venezuela: – Vi må være tause

– Vi kan hverken snakke eller feire. Vi må være tause.

Det forteller pensjonisten «Ana».

«Ana» er ikke hennes egentlige navn. Som de andre NRK har snakket med i hovedstaden Caracas, ber hun innstendig om å få være anonym.

– Husk at det gamle regimet fortsatt sitter ved makta, sier «Ana».

Gateselgerne er tilbake på sine faste plasser.

De var borte flere dager etter amerikanernes angrep, der president Nicolás Maduro ble bortført sammen med kona Cilia Flores.

Bylivet ser tilsynelatende normalt ut. Men redsel og usikkerhet ulmer under overflaten.

– Du må ha blind tillit til regimet. Du kan ikke stille spørsmål ved noe. Da blir du stemplet som forræder, sier «Andres».

Farlig å feire

«Andres» bor like ved et av stedene som ble angrepet av amerikanerne 3. januar.

– Jeg hørte eksplosjoner. Jeg trodde det var et statskupp.

Snart ble det klart at USA stod bak.

– Det var overraskende at de hadde gjort det og samtidig tok Maduro til fange, sier han.

Mange venezuelanere var glade for at den autoritære lederen var borte. De håpet det betød starten på et nytt, demokratisk Venezuela.

I stedet ble visepresident Delcy Rodríguez innsatt som midlertidig president. Hun hadde jobbet tett med Maduro.

Det ble farlig å feire at Maduro var borte.

– Hvis jeg går ut på gata nå for å feire, er jeg helt sikker på at jeg blir fengslet i løpet av 30 minutter, sier «Andres».

Arrestert for mobilmeldinger

Trump, Maduro og USA. Det er noen av ordene det er farlig å lagre på mobiltelefonen. Mange stoppes på gata av politiet som sjekker telefonene deres.

– Folk trues med arrestasjon hvis de finner noe mot regimet eller til fordel for Trump. Så jeg tar ikke med telefonen, når jeg går ut.

Det forteller pensjonisten «Ana».

Andre sletter alle meldinger, før de går ut. Også på sosiale medier.

Flere har blitt arrestert på grunn av slike meldinger, ifølge menneskerettighetsgrupper.

«Ana» forteller at den siste uka har vært som «en virvelvind av følelser». Hun synes det er ille at hun fortsatt ikke kan si hva hun føler og tenker.

– Det gjør meg frustrert og redd, sier «Ana».

– Kommer snart til å dø av sult

Folk hamstret mat de første dagene etter bombeangrepene. Usikkerheten var stor om hva som ville skje de nærmeste timene og dagene.

En uke seinere er situasjonen forverret for mange.

– Alt er veldig dyrt, sier «Ana».

Prisene har økt. Det skjer i et land som i flere år har opplevd ekstrem inflasjon og dyp økonomisk krise.

– Helt fryktelig.

Slik beskriver Jan Egeland, generalsekretær i Flyktninghjelpen, forholdene for folk flest i Venezuela nå.

– Det har ikke blitt bedre av at mye av det økonomiske livet nå er totalt lammet. Folk er redde og holder seg hjemme. Det betyr at krisen blir enda dypere, sier Egeland.

Han har snakket med deres hjelpearbeidere som har vært på markedene.

– Det er nå så dyrt at de fleste familier ikke har råd til basismatvarer lenger, sier han.

«Ana» er bekymret for at den lille pensjonen ikke strekker til.

– Snart kommer vi til å dø av sult, bokstavelig talt, sier «Ana».

Ber amerikanere forlate Venezuela

Gatene fylles jevnlig opp av demonstranter. De protesterer mot at Maduro og kona ble tatt til fange av Trump-administrasjonen.

Flere forteller også om mer politi.

Og de forteller at svartkledde motorsykkelgjenger patruljerer gatene. De er del av et nettverk av borgervern- og militsgrupper som støtter regimet, ifølge eksperter.

Flere medlemmer av den venezuelanske nasjonalgarden står ved siden av motorsykler.

Juan Barreto / AFP / NTB ; Leonardo Fernandez Viloria / Reuters / NTB

– De er enda verre enn hæren og politiet. De er kontrollert av staten. Men de er ikke en del av regjeringen. Så de kan gjøre mye verre ting enn de som holder seg til loven.

Det forteller menneskerettighetsaktivisten «Maria».

– Vanligvis bærer de tunge våpen og skjuler ansiktene. Hver gang det oppstår politiske vanskeligheter i landet, dukker deres veisperringer opp for å skremme befolkningen til taushet, sier «Andres».

USAs utenriksdepartement oppfordret søndag amerikanere til å forlate landet på grunn av militsene. Det kommer rapporter om at de setter opp veisperringer og gjennomsøker biler på leting etter amerikanere eller amerikansk støtte.

«Andres» forteller at færre går ut på grunn av den spente situasjonen.

– Jeg har bare gått ut for å kjøpe mat.

Flykter fra landet

«Maria» tør ikke lenger å være i landet. Hun flykter snart til et annet land. De fleste vennene har allerede dratt.

– Det er ingen garanti for at du ikke blir kidnappet i ditt eget hjem, sier hun.

En bekjent sitter i et av landets mest beryktede fengsler. Han stod på listen over «et betydelig antall fanger» som skulle frigis denne uka.

Men han ble ikke satt fri.

– Moren fikk en telefon hvor de sa at hun kunne besøke ham på søndag.

Bare noen få av landets nærmere 1000 politiske fanger ble løslatt, ifølge menneskerettighetsgruppen Foro Penal.

– Jeg føler det er tryggere å gjøre jobben min utenfor landet nå, sier «Maria».

Håper på Trumps møte med Machado

Neste uke drar fredsprisvinner og opposisjonspolitiker María Corina Machado til Washington for å møte Trump.

Mange venezuelanere ble overrasket og skuffet over Trump etter militæraksjonen. Han sa at USA skulle «styre landet». Og at Machado ikke kunne lede Venezuela.

– Jeg tror det ville vært veldig krevende for henne å være leder nå. Hun har ikke støtte eller respekt innad i landet, sa Trump.

Opposisjonene med Machado i spissen, vant ifølge uavhengige kilder presidentvalget i 2024.

Hun selv ble nektet å stille. Isteden stilte den tidligere diplomaten Edmundo González. Han lever nå i eksil i Spania.

Det kan ta lang tid, før det blir nytt valg, ifølge Trump-administrasjonen.

– Trump er en kontroversiell figur. Men han er den som rakte ut hånda til oss, da vi drømte om endring etter så lang tid. Før eller siden kommer øyeblikket hvor vi kan stemme, sier «Andres».

«Ana» setter sin lit til møtet mellom Machado og Trump.

– Jeg tror gode ting vil komme ut av det møtet. Det er vårt håp, avslutter «Ana».