Velkommen til fremtiden, Venezuela og Grønland!

Hvilket land blir det neste som skal velsignes med en amerikansk invasjon? spør Carsten Jensen. Foto: Jonathan Ernst, Reuters/NTB

Velkommen til Amerikas frihet.

Hvis man skulle holde en velkomsttale til Venezuela, som nå ifølge landets amerikanske frigjørere trer ut av et militærdiktaturs skygge og inn i frihetens solskinn, ville den lyde slik:

«Velkommen til den samme klubben som også Irak, Afghanistan og Libya tilhører. Hvis dere trodde dere levde i fattigdom, ydmykelse, umyndiggjøring og kaos, så bare vent. Hvis dere trodde dere visste hva korrupsjon er, så bare vent. Hvis dere trodde dere visste hva vold er, så bare vent. I Irak brøt staten sammen, og over én million mennesker mistet livet da borgerkrig og lovløshet ble sluppet løs. I Afghanistan var okkupantenes inkompetanse så monumental at en håndfull dårlig bevæpnede fanatikere etter tjue års utmattende krig endte med å beseire dem. Libya er nå på sitt femtende år sønderrevet av stridende militser. Velkommen til Amerikas frihet, kjære venezuelanere!»

Mye kan sies om Trump, men i sin brutale likegyldighet overfor alle politiske normer kommer han iblant til å si sannheten. Derfor var ordet olje, ikke demokrati, det hyppigst brukte i Trumps rabiate tale.

Trump sier det rett ut. Det er på grunn av oljen at USA har invadert Venezuela.

Verdens største oljeressurser skal nå overlates til amerikanske oljeselskaper, som igjen kan få fart på den skrantende produksjonen og selge for fullt. USA har tenkt å «styre» Venezuela, og med det uttrykket mente Trump å styre oljen. Som de sier i Washington: «Maduro ut, Chevron inn.»

Trumps fremtidsvisjon

Én ting kan vi være sikre på: Dette er en oljekrig. En ting til kan vi også være sikre på: Dette er en klimakrig, og med klimakrig mener jeg en krig mot alle de kritiske kreftene som av hensyn til klimaet forsøker å redusere vårt dødelige forbruk av fossile brensler. Slik ser Trumps fremtidsvisjon ut. Økt oljeforbruk og en stadig mer hemningsløs klimakatastrofe vil gå hånd i hånd mot vår sivilisasjons sammenbrudd.

Trump er en mafiapresident som bare kjenner mafiaens metoder. Det er en gjengkrig han har erklært mot Venezuela, der den ene gangsterbossen bekjemper den andre. Mer enn noen annen har han forgiftet det amerikanske sinnet med sine rasistiske, autoritære, Putin-imiterende tirader. Vi vet ikke om et regimeskifte er på vei i Venezuela. Men vi vet at et regimeskifte er på vei i USA.

Det er krigenes epoke vi er på vei inn i. Trump har sett at velgerne svikter. Mellomvalget truer i horisonten som et sviende nederlag. I et USA i permanent krig kan Trump erklære unntakstilstand og avlyse valget.

Den neste invasjonen

Hvilket land blir det neste som skal velsignes med en amerikansk invasjon?

Marco Rubio sa det rett ut. Cuba kan godt gjøre seg klar. Og deretter Grønland. Katie Miller, hustru til Stephen Miller, enda en av buktalerdukkene ved Trumps hoff, har nylig lagt ut et kart over Grønland på det sosiale mediet X, utsmykket med det amerikanske flagget og med en tekst på bare ett manende ord: «Snart».

Trump selv har fulgt opp med intervjuer i tidsskriftet The Atlantic og om bord på Air Force One, der han slår fast at Grønland er et mål.

Statsminister Mette Frederiksen har svart med et kategorisk forsvar for dansk suverenitet. Men hun er hjelpeløst fanget i sin egen forsvarspolitikk, som – basert på langtrekkende missiler og F-35-fly – er dypt avhengig av amerikansk militærindustri, og det danske Folketinget har med stort flertall gitt den amerikanske hæren tillatelse til å opprette baser på dansk jord. Blir vi uenige med USAs alltid uforutsigbare Donald Trump, noe som ikke er vanskelig, kollapser dansk forsvarspolitikk.

Europa «fortsetter sin spyttslikkerstrategi»

Når sier Europa fra i vendinger som ikke kan misforstås? Med Trump ved Europas ytterdør og Putin ved kontinentets bakdør er det lett å forutsi at Europa vil velge det minste av to onder og holde døren åpen for Trump. Hverken Storbritannias Keir Starmer, Frankrikes Emmanuel Macron eller Tysklands Friedrich Merz makter å samle seg til noen fordømmelse av invasjonen av Venezuela. «Hvis man skal være litt grov, kan man si at de fortsetter sin spyttslikkerstrategi», lyder det med en befriende åpenhjertighet fra professor i europeisk politikk ved Københavns Universitet, Marlene Wind.

En vårdag vil tjue F-35-fly lande på flyplassen i Nuuk uten at et skudd blir avfyrt. Den grønlandske regjeringen vil bli «invitert» til «forhandlinger» i Washington og på ubestemt tid innlosjert på et luksushotell.

På en pressekonferanse har Donald Trump fått pålegg om å lese opp fra en erklæring, slik at han ikke rabler mer enn nødvendig: «Den amerikanske sikkerhetsstrategien nødvendiggjør at Danmark tar avskjed med sin nostalgiske kolonialisme etter nesten 200 år med vanrøkt av et folk som under amerikansk ledelse kunne ha blomstret i velstand. Det kommer de til nå. Grønland vil bli styrt av amerikanske selskaper som endelig vil tillate et stolt folk å tre inn i det 21. århundre.»

Trump takker deretter Mette Frederiksen for hennes «realisme» i avkallet på Grønland. «Endelig har du kommet til fornuft!» sier han med et stort, vinnende smil.

Og så avslutter han med utstrakte armer: «Kjære grønlendere, velkommen til fremtiden!»

Ingen adgang

Den danske statsministeren vil, som sine europeiske kolleger, resignert bøye hodet. Få dansker har noen gang besøkt Grønland, så statsministerens oppslutningstall vil ikke bli påvirket, og hun vil snart hengi seg til sine favorittsysler: fortsatt opprustning og mistenkeliggjøring av landets etniske minoriteter.

På Fox News vil det være intervjuer med utvalgte grønlendere som feirer frigjøringen fra Danmark.

Det vil ikke være adgang for danske journalister i den tidligere kolonien.

Teksten er oversatt fra dansk av Aftenpostens debattredaksjon ved hjelp av ChatGPT.