– Veldig kynisk

– Det begynte med at jeg undersøkte om det stemte at det var lus i maten vi spiser, sier kjemikeren. 

Sandtorv har en instagramkonto der han jevnlig undersøker produkter og myter.

Han fant ut at det faktisk stemmer at det finnes ekstrakt av lus i en rekke matvarer. 

Ekstraktet gir rødfarge og er kjent som karmin, eller E120 når det brukes i mat. 

– Misvisende

Sandtorv fant e-stoffet i blant annet Lerums syltetøy «Heimefrå».

– Jeg lot meg provosere over at en vare som heter «Heimefrå» har karmin i seg. Og så begynte jeg å se meg rundt etter andre matvarer som heter noe tilsvarende, og de var det mange av. 

Sandtorv la merke til Noras serie «Hjemmelaget», Gildes «Ekte kokt skinke», «Lofoten Hjemmelagde fiskekaker» og «Mors hjemmebakte flatbrød».

TRYGGERE: – Jeg tror vi lar oss lure. Når noe heter «ekte» så føles det tryggere å kjøpe det, mener Sandtorv. Foto: Une Marvik Hagen / TV 2 hjelper deg

– Jeg synes det er misvisende og veldig kynisk å bruke slike navn, sier han til TV 2 hjelper deg.

Kjemikeren mener produsentene bevisst bruker ord som «ekte» og «hjemmelaget» for å få oss til å glemme at maten er laget på fabrikk.

– De vil fortelle oss at vi kjøper den rene, ekte, kjærlighetsfulle maten som er laget på gamlemåten, og det er sikkert virkningsfullt, tror han. 

ORKLA SVARER: – «Hjemmebakt» er en referanse til smak og kvalitet, sier Orkla. Foto: Skjermbilde / Orklafoods.no

– Jeg tror vi lar oss lure. Når noe heter «ekte» så føles det tryggere å kjøpe det.  

– Det skal gi inntrykk av noe autentisk som bare inneholder skinke.

Men «Ekte kokt skinke» inneholder flere stabilisatorer og konserveringsmidler.

– Vi må slutte å la oss lure, sier Sandtorv.

– Ikke mye hjemmelaget

«Lofotens Hjemmelagde fiskekaker» blir litt komisk, synes Sandtorv. 

Han peker blant annet på at fiskekakene inneholder karragenan, også kalt E407.

I PERIODER: Lofoten forklarer at karragenan brukes i perioder av året. Foto: Une Marvik Hagen / TV 2 hjelper deg

– Det er et fortykningsmiddel fra rødalger. Jeg tviler på at det har vært i bruk i fiskekake-produksjon i nordnorske hjem i generasjoner. Etter å ha gravd litt på nettsidene deres finner jeg følgende: «Våre sjømatprodukter blir laget på vår hypermoderne fabrikk …», Det er ikke mye hjemmelaget, nei, sier Sandtorv.

FABRIKKLAGET: Lite som minner om hjemmelaget, mener Sandtorv. Lofoten er uenig. Foto: Skjermbilde / Lofoten.no

Mener vi påvirkes

Professor Tor Wallin Andreassen ved Norges Handelshøyskole (NHH), sier vi definitivt lar oss påvirke:

– Når ord som «hjemmelaget» eller «ekte» brukes, skapes en forventning om et produkt som er mer autentisk og gjerne av høyere kvalitet. Dette kan bidra til å redusere forbrukerens skepsis til industrialisert matproduksjon. 

PÅVIRKES: – Studier viser at produkter som oppfattes som «autentiske» gjerne kan selges til en høyere pris, sier Tor Wallin Andreassen ved NHH. Foto: Odd Mehus

Han mener det også kan føre til at forbrukeren tar mindre informerte valg.

– Man legger kanskje mindre vekt på å lese ingredienslisten nøye fordi man antar at produktet allerede møter visse standarder.

– Kutt ordene

– Forskning har vist at en psykologisk effekt, som kalles «halo-effekten», kan gjøre at vi opplever produktet som sunnere eller mer bærekraftig enn det faktisk er, bare basert på navnet. For mange er det en ubevisst prosess, og dette utnyttes kynisk ved å knytte produktet til tradisjon og hjemlighet, sier Andreassen.

– Jeg mener at de bør være mer åpen om at dette ikke er hjemmelaget, men faktisk et fabrikkprodusert produkt, avslutter han.

KUTT: Alexander Sandtorv synes produsentene bør droppe ord som «hjemmelaget». Foto: Une Marvik Hagen / TV 2 hjelper deg

For Alexander Sandtorv er løsningen enkel:

– Bare kutt ordene «ekte», «hjemmelaget» og så videre, så er det greit. 

Dette svarer produsentene

Administrerende direktør i Lofotprodukt, Sigvald Rist, sier at «Lofoten Hjemmelagde fiskekaker» er laget av renskåret hysefilet og ingredienser som melk, potetmel, salt, pepper, muskatblomme, løk og meierismør.

– Dette er ingredienser som finnes på de fleste norske kjøkken, og som er den tradisjonelle oppskrift og tilberedningsmåte for fiskekaker som har vært benyttet i norske hjem i mange generasjoner. Det er dette vi mener med «hjemmelaget» – at produktet like godt kunne vært laget hjemme hos deg eller meg.

Rist forklarer at de ikke har tilgang til fersk hyse hele året, og at de i enkelte perioder bruker frossent råstoff. For å få rett konsistens brukes karragenan i disse periodene.

– Vi har over lang tid prøvd å finne et alternativ til karragenan, og vi håper og tror vi snart er i mål med det, avslutter han.

Lerum Heimefrå:

«For oss i Lerum er Heimefrå Sogn og Lerum sin opprinnelse. Mine oldeforeldre startet bedriften for 117 år siden og vi i 4. generasjon som nå eier og driver selskapet, er stolte av arbeidsplassene her i Sogn. Det er fremdeles slik at alt produseres i Sogn og det er det som er hjemme for oss.», skriver Trine Lerum Hjellhaug, administrerende direktør i Lerum.

UTEN KARMIN: Ikke alle «Lerum Heimefrå» inneholder E120. Foto: Une Marvik Hagen / TV 2 hjelper deg

Mors hjemmebakte flatbrød og Nora Hjemmelaget syltetøy:

«Vi bruker begrepene hjemmelaget eller hjemmebakt som en referanse til smak og kvalitet, ikke til produksjonsmetode. Vi har til gode å høre om forbrukere som faktisk tror at Mors Flatbrød og Nora Syltetøy er laget på kjøkkenet i et privat hjem.

Vi har siden 1997 hatt en serie med syltetøy fra Nora som vi har kalt hjemmelaget fordi de har en klar referanse til tradisjonelle oppskrifter for hjemmesylting med høyt innhold av kvalitetsbær.

Mors flatbrød har blitt laget på samme måte siden 1960-tallet og begrepet hjemmelaget eller hjemmebakt har vært med siden da.», skriver Kristoffer Barbøl Vikebak, kommunikasjonssjef Orkla Foods Norge.

Gilde Ekte kokt skinke:

Marthine Haugen Petersen, senior kommunikasjonsrådgiver, Nortura, svarer:

«Ordet «ekte» skal henvise til at skinka er laget av renskårede kjøttstykker av skinka på grisen. Av de kokte skinkene man finner i butikken er det flere som er satt sammen av avskjær og andre stykningsdeler av grisen. Vi ønsker derfor å synliggjøre at det ikke gjelder for denne skinka.»