Varsler mer kjønnsbråk: – Kvinnehelse står på spill

Forfatter og friidrettstrener Frode Saugestad (50) har advart om kjønn og toppidrett i flere år.

MIDT I KONTROVERSEN: Imane Khelifs deltakelse i OL har virkelig fått debatten om kjønn til idretten til å blusse opp. Foto: Isabel Infantes / Reuters / NTB

Under OL i Paris har debatten virkelig tatt fyr:

Den italienske bokseren Angela Carini ga seg etter 44 sekunder tidligere denne uken: Hun ble slått så hardt av algeriske Imane Khelif at hun ikke ville fortsette. 

Khelif er én av to boksere som ble nektet deltakelse i VM i fjor. Taiwanske Lin Yu-ting er den andre.

Det internasjonale bokseforbundet (IBA) mener at de to ikke kan klassifiseres som kvinner. To ulike kjønnstester viste i fjor at de to har XY-kromosomer - slik som menn har.

– Nå ser vi resultatet av IOCs manglende vilje til å ta kvinneidrett og sikkerhet på alvor. Det er kvinnehelse som står på spill. De kan bli slått helseløse, sier Frode Saugestad.

KRITISK: Frode Saugestad mener kvinner må beskyttes i idretten i større grad enn dagens OL-regler legger opp til. Foto: Mattis Sandblad / VG

Han er forfatteren bak bestselgerbøkene til Gjert Ingebrigtsen. Saugestad har også en fortid som foreleser på Harvard i USA.

I dag bor han i Norge, og fungerer blant annet som friidrettstrener.

Allerede for fire år siden skrev Saugestad en kronikk i Aftenposten med tittelen «Menn i kvinneidrett er juks». Han slo alarm. Det har han gjort flere ganger siden. Både i kronikker og debatter på Dagsnytt 18.

– Hadde man brukt sunn fornuft, så hadde det som skjer nå vært unngått, sier han til VG i dag.

Etter torsdagens kamp fortalte Carini gråtende at hun følte på urettferdighet selv om hun dagen etter sa at hun respekterte IOCs avgjørelse om å la henne delta og beklaget egen oppførsel etter kampenog beklaget egen oppførsel etter kampenCarini skal blant annet ikke ha takket Khelif for kampen, og sier at hun først og fremst var sur på seg selv for at hennes eget OL-eventyr var over..

Hun får støtte av Frode Saugestad som mener alt tyder på at de to bokserne lider av såkalt «46 XY DSD». Det er en tilstand der man er født med mannlige XY-kromosoner, og kan ha innvendige testikler som produserer testosteron som en mann.

Foto: YAHYA ARHAB / EPA / NTB

Sørafrikanske Caster Semenya, som ikke lenger uten videre får delta i kvinneklassen i friidrett, har DSD.

Helseopplysningene til Imane Khelif er imidlertid ikke offentlig kjent, utover at hun ikke får delta i kvinneklassen i internasjonal boksing utenom OL. Det finnes også kvinner som i svært sjeldne tilfeller har kromosomene XY.

IOC advarte denne uken mot det de kaller heksejakt rettet mot enkeltutøvere.

Saugestad mener uansett det hele koker ned til å være et verdispørsmål: Han sier problemstillingen handler om «inkludering», «sikkerhet» og «rettferdig konkurranse».

Og inkludering kan ikke trumfe sikkerhet og rettferdighet, sier han.

– OL er det største en utøver kan delta på. Det skjer hvert fjerde år. Da har utøverne lagt ned enormt mye jobb og innsats. Og så skal de fratas muligheten til å konkurrere på like vilkår fordi noen er større og sterkere enn deg - men av et annet kjønn?

En såkalt «DSD-utøver» har gått gjennom mannlig pubertet og på den måten, mener Saugestad, utviklet langt mer testosteron enn en kvinne. Det gir mer muskler og kraft.

– En annen måte å få mer testosteron på, er ordinær doping. Det er jo ikke lov. Da kan ikke dette heller være lov. Vi snakker om utøvere som er født som biologiske menn, sier Saugestad.

Han er først og fremst opptatt av kvinners sikkerhet og at det gjennomføres rettferdige konkurranser, understreker han.

– Alle ønsker at man faktisk har en kvinneklasse i idretten og at den er trygg og rettferdig for halvparten av jordas befolkning. Det er det som står på spill. Hvor mange ville sett Champions League-finalen dersom Real Madrid stilte med A-laget sitt og Barcelona dukket opp G14-laget sitt? Ingen! sier 50-åringen.

Internasjonal idrett har i dag ulike regler for deltakelse i sine konkurranser. World Athletics, som styrer friidretten, har langt strengere vilkår enn boksing og svømming.

Under 800-meteren for kvinner i Rio-OL sto følgende utøvere øverst på seierspallen: Caster Semenya, Francine Niyonsaba og Margaret Nyaiera Wambui.

RIO-OL: Gold winner Caster Semenya (RSA) of South Africa, silver winner Francine Niyonsaba (BDI) of Burundi and bronze winner Margaret Nyairera Wambui (KEN) of Kenya Foto: STOYAN NENOV / Reuters / NTB

Ingen av de tre kunne med dagens regler stilt opp i konkurransen uten å ta medisiner som senker testosteronnivåene deres.

– De utøverne det gjelder kan bare ikke være med i kvinneklassen, fordi det ikke er rettferdig. Vi vet at testosteron er en av de viktigste driverne for prestasjon innen idretten. Frem til jenter er 12-13 år springer de like raskt som gutta. Men med én gang puberteten setter inn, så springer gutta raskere hver eneste dag i uka, sier Frode Saugestad.

Øyvind Sandbakk er professor ved idrettshøgskolen UiT, samt sportsdirektør ved Norges Toppidrettsgymnas (NTG). Han støtter Frode Saugestads utspill i denne artikkelen, gitt at IBAs tester av utøverne er korrekte.

Ifølge Sandbakk må IOC ta på alvor at det er en biologisk forskjell mellom kvinner og menn, og at denne oppstår i puberteten:

– Dersom en utøver har gått gjennom en mannlig pubertet, så tyder det aller meste på at denne ikke kan reverseres med hormonterapi, noe som utelukker deltakelse i kvinneklassen, sier han.

Sandbakk erkjenner at dette går utover noen utøvere, men at det samtidig beskytter og sikrer en rettferdig og trygg idrett for kvinner generelt.

Han synes det er synd at IOC ikke går i front:

– Jeg ser ingen annen måte å beskytte kvinneidretten på, og IOC burde tatt dette innover seg i sine retningslinjer, sier professoren.

Foto: Marko Djurica / Reuters / NTB

IOC hadde allerede blitt pepret med spørsmål om de to bokserne før kampen der den italienske utøveren valgte å gi seg.

• Alt fra OL ser du på plattformen til Max!

På fredagens pressekonferanse i Paris bare fortsatte spørsmålene.

– Hvordan planlegger dere å stoppe all den negative omtalen av de to bokserne og urettferdigheten i denne konkurransen? undret en journalist.

– Det er verken politisk eller forskningsmessig enighet om denne saken. Den er ikke sort eller hvit. IOC er veldig interessert i å lytte til en løsning dersom man kommer frem til en felles løsning, sa IOC-talsperson Mark Adams.

Han har flere ganger lent seg på hvilket kjønn utøverne står oppført med i passet sitt.

IOC lener seg også på reglene fra OL i Rio (2016) og Tokyo (2021) når årets konkurranse skal gjennomføres i OL. Organisasjonen ligger nemlig i konflikt med Det internasjonale bokseforbundet (IBA) i forbindelse med andre saker.

Derfor gjelder ikke IBA-forbudet mot å la de to deltakerne delta i VM også i OL:

– Hva sier dere til de kvinnene som ikke vet noe om kromosomene til motstanderne sine, og som ikke vet at de møter folk som har blitt kjønnstestet tidligere?

– Kjønnstesting sluttet man med i 1999. Jeg tror ikke noen ønsker seg tilbake til det man opplevde den gangen. Det var ganske grusomt. Dette er et minefelt. Dessverre ønsker alle en enkel sort-hvit-forklaring på hvordan dette kan løses. Men det finnes ikke. Dersom man kommer frem til enighet, vil vi jobbe for å implementere det. Men det skjer ikke under disse lekene, sier Mark Adams i dag.