Kortversjonen
- Forsvarsminister Bjørn Arild Gram sier at 299 unge med tilknytning til Iran, Russland eller Kina som mottok sesjonsnekt-brev i fjor, nå skal kontaktes og få muligheten til å få sin sak vurdert på nytt.
- Beslutningen kommer etter VGs avsløringer om annullering av innkalling til førstegangstjenesten og sesjonsnekt-massebrev.
- Forsvarsministeren krever nå full gjennomgang av Forsvarets saksbehandlingspraksis i sikkerhetsklareringssaker og inntaket til sesjon og førstegangstjeneste.
Det bekrefter forsvarsminister Bjørn Arild Gram (Sp) i et intervju med VG tirsdag ettermiddag.
I kjølvannet av VGs avsløringer rundt annullering av innkalling til førstegangstjenesten og sesjonsnekt-massebrev, krever forsvarsministeren nå full gjennomgang av Forsvarets saksbehandlingspraksis i sikkerhetsklareringssaker .
– Forsvarssjefen og jeg er enige i at vi nå er tjent med å gå gjennom hele systemet vi har for innkalling til førstegangstjeneste og sikkerhetsklarering, sier Bjørn Arild Gram i et telefonintervju med VG.
– De 299 som aldri ble orientert etter å ha mottatt sesjonsnektbrevet, burde fått en aktiv oppfølging. Det vil de nå få.
VG-avsløringene om Forsvarets praksis har utløst kraftige politiske reaksjoner.
Ine Eriksen Søreide (H), leder i utenriks- og forsvarskomiteen på Stortinget, er blant dem som gjentatte ganger de siste ukene har krevet full opprydding og bedt forsvarsministeren om å komme på banen.
Hun foretok selv en opprydding da hun var forsvarsminister i 2014 og påla da Forsvaret å begynte med «reell individuell saksbehandling», slik alle vernepliktige – uavhengig tilknytning – har krav på.
Før dagens telefonintervju ved VG hadde nåværende forsvarsminister Bjørn Arild Gram bare gitt samleuttalelser om sakskomplekset via kommunikasjonsavdelingen i Forsvarsdepartementet.
Hva betyr «personer med tilknytning»?
- Forsvaret har en kategori som kalles «personer med tilknytning». Det er egne krav om sikkerhetsklarering for disse.
- Kategorien omfavner personer som har utenlandske foreldre, etniske nordmenn som har studert i utlandet og alle med en form for tilknytning til utlandet.
- Også mennesker som kan ha tilknytning til subkulturer inkluderes i kategorien. Eksempler på dette er høyreradikale grupper og MC-gjenger.
– Vil bli kontaktet av Forsvaret
I et tidligere VG-intervju har HR-direktør Cecilie Heuch i Forsvaret innrømmet at ingenting aktivt ble gjort for at de 299 skulle få vite at brevet de fikk ikke hadde hjemmel i lovverket.
– De som har tatt kontakt med oss, har blitt vurdert på nytt. De som da tilfredsstilte kravene for å komme på sesjon, fikk det, uttalte Heuch.
Nå bekrefter forsvarsministeren denne praksisen og at han vil den til livs:
– Praksisen Forsvaret la seg på var — slik jeg har forstått – at hvis man henvendte seg om saken, så skulle man likevel få satt i gang innkallingsprosessen. Men det ble ikke aktivt gitt tilbakemelding til brevmottakerne. Jeg forventer at de får en aktiv tilbakemelding fra Forsvaret, sier Bjørn Arild Gram.
Hvordan dette gjøres i praksis, må Forsvaret vurdere, mener Gram. Men han lover at alle 299 brevmottakerne med tilknytning til Iran, Russland og Kina vil høre fra Forsvaret.
– De vil bli kontaktet av Forsvaret og få en mulighet til å komme videre i sesjonsprosessen, på linje med alle andre.
– Synd at det krevde så mye
Jusstudent Artemiz Azimi (19), som har røtter i Iran og selv fikk sesjonsnektbrev, er glad for nyheten.
Samtidig er Asker-jenta kritisk til hvordan beslutningen om helomvendingen og full gjennomgang kom frem:
– Jeg syns det er bra at de tar ansvar, men at det er synd at det krevde så mye for at Forsvaret skulle erkjenne sine feil når de visste for såpass lenge siden at det de gjorde ikke var innenfor regelverket, skriver hun i en SMS til VG tirsdag.
Lene Marie Godø (19) fra Ålesund har etter at hun åpnet sesjonsnektbrevet i mai 2023 for første gang følt på utenforskap.
Hennes mor er russisk statsborger, men vokste opp i Estland da landet var underlagt Sovjetunionen.
Selv snakker Lene Marie ikke russisk og har en helnorsk far.
– Jeg har fått en identitetskrise og tenker på dette fremdeles, uttalte hun til VG før omfanget av den ulovlige sesjonsnekt-praksisen ble kjent.
Til nyheten om full gjennomgang har Lene Marie følgende kommentar:
– Det er bra at Forsvaret endelig tar ansvar slik at vi faktisk får individuell saksbehandling og muligheten til å avtjene førstegangstjeneste på linje med andre.
– Bra at det kommer frem
For to uker siden ble det kjent at Forsvaret også gjorde helomvending i annulleringspraksisen.
- Som konsekvens får 97 personer som hadde fått sin tjenesteinnkalling annullert likevel får gjennomføre førstegangstjenesten.
- Nå vil altså også de 299 som har fått sesjonsnektbrev få muligheten til å bli vurdert på nytt.
Forsvarsministeren sier til VG at han har fulgt med på medieoppslagene de siste ukene.
– VG har tatt opp flere saker knyttet til verneplikten og utvelgelsen til førstegangstjeneste. Det er bra at det som ikke er som det skal være kommer frem. Da har vi grunnlag til å gjøre noe med det, sier Gram videre.
– Verneplikten er grunnlovsfestet og en plikt som kan oppfattes som inngripende fordi man må bruke en tid av livet sitt til tjeneste for landet. Det er viktig at sakspraksisen fungerer godt og at alle får skikkelig behandling.
– Skal ikke selekteres på landbakgrunn
Bjørn Arild Gram fremhever at det i 2024 allerede er besluttet å øke antall ansatte i Forsvarets sikkerhetsavdeling (FSA).
I 2022 innrømmet Forsvaret overfor VG at de hadde for få saksbehandlere og at saksbehandlingstiden kunne ta inntil to år.
– Vi må styrke saksbehandlingskapasiteten. Ungdomskullet er på cirka 60.000. Bare et mindretall ender i førstegangstjenesten. Så det er jo en sortering her. Det må det være og det handler om ulike kriteringer; som sikkerhetsklarering, helse og fysikk, sier Gram.
– Det må selekteres, men det er noen forhold det ikke skal selekteres på – som hvilken landbakgrunn man skal ha.
Åpen for differensiering
I dag sikkerhetsklareres alle som skal inn til førstegangstjenesten til samme nivå.
Forsvarsministeren har nå bedt Forsvaret om å se nærmere på om dette er nødvendig:
– Det kan godt være at dette bør differensieres. Jeg mener vi må se på hvordan vi kan sikre bedre saksbehandlingskapasitet. Det kan også være andre forhold som ikke er optimale. Forsvarssjefen har min støtte for å gå opp forholdene rundt sesjon og innkalling, sier Gram.
– Det har kommet opp så mange saker i VG nå at vi må sikre oss at dette er rett fra A til Å. Forsvarssjefen og jeg har hatt dialog i det siste rundt dette.
– Forsvaret skal fra 2025 til 2036 øke med 4600 førstegangstjenende og 4600 fast ansatte. Hvordan skal dette muliggjøres hvis personer med tilknytning-gruppen ikke får samme muligheten til å tjenestegjøre som resten av befolkningen?
– Du har helt rett, vi skal ha flere inn og for meg og oss er det viktig å ha et forsvar som representerer mangfoldet i befolkningen. Dette er grunnlaget for at vi nå tar en helhetlig gjennomgang, svarer forsvarsminister Bjørn Arild Gram.
– Hva vil du si til flerkulturelle unge som forteller VG at de ble kastet inn i en identitetskrise?
– Vi vil at alle skal få individuell behandling i sikkerhetsklareringsprosessen vår med utgangspunkt i sikkerhetsbehovene landet har. Det er viktig å ta vare på alle folkene.
På tampen har Gram et siste løfte:
– Vi skal legge godt til rette for rekruttering. Det beste jeg kan gjøre er å bidra til at Forsvaret blir enda bredre. At vi lever opp til prinsisppene vi har.
Se video: Forsvaret nektet Artemiz (19) sesjon