Nye tall fra KS:
BODØ (TV 2): Hver fjerde kommunedirektør foreslår endringer i skolestrukturen, og hver femte foreslår endringer i barnehagestrukturen i 2025.
Publisert 09.12.2024 11:47
– Det er tøffe tak, sier Nils Konrad Bua (H) ordfører i Haugesund kommune.
Kommunen sitter nå midt i budsjettforhandlingene for neste år. Politikerne skal spare 150 millioner kroner av et budsjett på totalt 3,5 milliarder.
– Det kommer kutt innenfor alle våre tjenesteområder. Dette gjelder både innen barnehagedrift, sykehjem- og skoler. Vi ser nå på hele organisasjonen, forteller han.
Blant annet foreslo kommunaldirektøren i høst å legge ned tre skoler fra skoleåret 2025/26. Dette ville ha gitt innsparinger på nær 8.4 millioner kroner.
– Vi har valgt å frede de tre skolene. De blir ikke lagt ned, men man må allikevel se på selve driften her også, sier Bua.
Mange kommuner sliter nå. Gjennom høsten har man sett at skole- og barnehagekutt opprører folk.
Nå vil enda flere bli berørt. Det viser en undersøkelse som KS sine økonomer har gjennomført om budsjettforslagene for 2025 blant landets kommunedirektører.
156 kommuner har svart.
Dette er kommuner som huser 2/3 av landets befolkning.
Vil endre skolestrukturen
I undersøkelsen svarer hver fjerde kommunedirektør at de foreslår endringer i skolestruktur. Hver femte foreslår endringer i barnehagestruktur.
Fem av 14 fylkeskommuner foreslår endring av skolestruktur i 2025.
– Elevtallene peker nedover i de aller fleste kommuner og fylker i Norge. Innen 2030 blir det 11.000 færre elever i norske ungdomsskoler, og ytterligere 20.000 færre i 2040. Det sier seg selv at det får konsekvenser for skolestrukturen landet over, sier Gunn Marit Helgesen, leder i KS.
Dette er svært upopulære valg å ta for politikerne. Samtidig må kommunene også ta innover seg at det blir stadig flere eldre landet rundt.
Allerede i 2030 vil det være 34 000 flere eldre over 85 år, en økning på nesten 30 prosent.
Frem mot 2040 vil det være dobbelt så mange.
– Dette skjer samtidig som vi får færre unge i utdanning og arbeid. Mange kommuner må gjennomføre store og helt nødvendig omstillinger. De må flytte penger og ressurser fra barnehager og skoler til helse- og omsorg fremover, sier KS-lederen.
70 prosent svarer at budsjettarbeider er mer krevende i år, sammenliknet med fjoråret.
Kommuner og fylkeskommunene måtte hatt en ytterligere inntektsvekst på 11 milliarder kroner for å unngå kutt, omstilling og effektivisering neste år.
– Budsjettundersøkelsen viser at kommuner og fylkeskommuner står foran et krevende år, der både vanskelige omstillinger og tøffe prioriteringer skal gjennomføres, forteller hun.
Undersøkelsen viser også at 106 av 153 kommuner beskriver det som krevende, eller svært krevende å rekruttere kvalifisert arbeidskraft fremover.
– En ting er at det blir strammere budsjetter, men vi merker allerede nå at det mangler folk. Det forsterker behovet for omstilling og nye måter å organisere tjenestene på, sier Helgesen.
Felles ryddesjau
Regjeringen kom i høst med en varig inntektsøkning på fem milliarder for kommunesektoren. Likevel rapporterer fylkeskommunene om behov for en ytterligere inntektsvekst på i underkant av 2 milliarder kroner for å få det til å gå rundt.
For kommunene er tallet hele 9 milliarder, ifølge KS.
– Ekstra bevilgninger er ikke nok til å hindre kutt i mange tjenester, sier Helgesen.
Hun forventer at Stortinget og en ny regjering vil sette i gang arbeidet for å gi kommunesektoren bedre rammer til å omstille.
– KS forventer at alle partiene på Stortinget deltar i den varslede ryddesjauen. Det statlige styringstrykket er for stort i sum, og kan gå ut over tjenestetilbudet til innbyggerne. Knappe ressurser må brukes på velferd, ikke byråkrati slik som for mange lovkrav fort kan føre til. Det er avgjørende med en grundig ryddejobb for å gjøre kommunene i stand til å levere gode tjenester også i fremtiden, forteller hun.
Ordføreren i Haugesund håper å se en snarlig effekt av de mange besparelsene som nå er foreslått.
– 150 millioner av et budsjett på 3,5 milliarder kroner er mye penger for en kommune med 38 500 innbyggere. Mange vil merke kuttene i tiden fremover, sier Bua.