Forrige uke røk samarbeidet mellom Høyre, Venstre og Ap over skolestrukturen i kommunen. Men nå er Høyre og Venstre blitt budsjettkamerater med Frp og MDG.
Dermed går kommunestyret videre med å utrede muligheten for å flytte og nedlegge skoler og barnehager i Vågan i Lofoten, en kommune som står på ROBEK-listen på grunn av dårlig økonomi. Søndag kveld ble ordfører Vidar Thom Benjaminsen (H) møtt av sinte og frustrere elever og foreldre på vei inn til møte. Også mandag var det demonstrasjoner utenfor rådhuset.
– Det var enda vanskeligere å få sove etter at dette kom ut i går kveld, sier fembarnsmor, bonde og barnehagelærer Veronica Emilie Karlsen (46) til VG.
– Ser mørkt ut
Mandag morgen kjørte hun og en rekke andre som bor på Gimsøya i kortesje til Svolvær for å demonstrere utenfor rådhuset før kommunestyremøtet.
– Det ser mørkt ut for oss. Vi er alvorlig bekymret for fremtiden. Det vanskelig å snakke om dette uten å begynne å gråte, sier Karlsen som er mor til fem sønner i alderen 21, 20, 13, 12 og 6.
– Jeg synes det er bra at vi har demonstrasjoner. Det at folket sier sin mening og viser hva som er viktig for dem, er en viktig del av demokratiet, sier ordfører Benjaminsen til VG.
– Gjør det noe med deg?
– Absolutt. I går kom jeg midt i demonstrasjonen. Da stoppet jeg i 5–10 minutter, leste skiltene de hadde, pratet med dem og sa noen ord til forsamlingen. Det er rørende og man får en følelse inni seg – er dette rett? Effekten er at alle må ta en runde til og tenke over det. Det synes jeg er bra, at man blir arrestert litt og ikke forhaster seg, sier han.
Skoler med få elever
Og det er det kommunestyret skal gjøre nå – ta noen runder til etter at H og V torsdag foreslo å legge ned og flytte en rekke skoler. Nå har de altså fått med seg Frp og MDG til å se på skolestrukturen i den langstrakte kommunen.
Én av ungdomsskolene har bare fire elever, og på noen av trinnene i barneskolene er det kun én eller to elever på samme klassetrinn.
– Vi går videre og ber om å få svar på en del spørsmål vi ikke har svar på i dag. Målet er at vi skal ha dette klart slik at vi kan ta en god avgjørelse når budsjettet skal behandles i desember. Har vi ikke fått tilstrekkelig fakta og føler oss trygge nok, så er vi ikke redde for å bruke et halvt år til, sier Benjaminsen.
Klokken 10 mandag startet kommunestyret behandlingen av forslag til besparinger fra administrasjonen. Da skal de blant annet ta stilling om kommunen fortsatt skal gi idrettslagene gratis bruk av idrettshaller, stenge svømmehallen for offentlig bad samt legge ned ungdomsaktiviteter som ikke er lovpålagt.
Høyre har selv foreslått å vurdere om man skal slukke gatelys for å spare penger i kommunen som styrer mot 55 millioner i år og gikk 85 millioner i rødt i fjor.
Stenge helt ny skole?
En av skolene som foreslås nedlagt – Gimsøy oppvekstsenter – er flunkende ny. Det samme er barnehagen samme sted.
– Det høres ikke så smart ut rent økonomisk?
– Den er litt vanskelig. Skolen kostet 87 millioner kroner å bygge og har 24 elever i dag. Man kan si at den kanskje ikke skulle ha vært bygget, men kommunen har ikke råd til å drifte skolen i dag. Vi kan trolig ikke selge den heller, for da må vi betale tilbake momsrefusjonen til staten, sier Benjaminsen.
I en pressemelding som H, V, Frp og MDG lokalt sendte ut søndag kveld, foreslås det at barnehagen på Gimsøy legges ned midlertidig.
Fembarnsmor Veronica Emilie Karlsen jobber som barnehagelærer i Gimsøy barnehage.
– Det hadde vært forståelig hvis det var et gammelt bygg som dyrt å vedlikeholde. Dette er Norges skammeligste historie på lange tider. Det er så flaut at jeg har ikke ord, sier hun til VG.
Men det er altså ikke besluttet noen nedleggelser ennå.
– Partiene presiserer at dette ikke en beslutning om å endre skolestrukturen. Vi ønsker å
få et bedre kunnskapsgrunnlag som utgangspunkt for kommende budsjettbehandling
i desember, heter det i pressemeldingen fra de fire partiene som er blitt enige i å se på et felles budsjett for kommunen.
– Noen har sovet i timen
Vågan-ordføreren er ikke nådig overfor de som sitter på pengesekken.
– Samtlige partier på Stortinget har et ansvar for at Kommune-Norge skal ha muligheten til å finansiere tjenestetilbudet de er lovpålagt å ha. Noen har sovet i timen, for regnestykket går ikke opp lenger. Kommune-Norge er nesten satt sjakk matt. Vi sitter med følelsen at regjeringen ikke forstår hva den holder på med, sier Høyremannen Benjaminsen.
– Hvis Vedum mener at Kommune-Norge er så godt finansiert, så inviterer jeg ham til å sende sine fem beste økonomer opp til Vågan så kan vi sammen gå gjennom og finne ut om det er rett.
– Men det fødes færre barn og folk flytter fra distriktene. Bør ikke det få utslag?
– Absolutt, men vi velger å ta økonomiske grep for å finansiere en spredt skolestruktur, blant annet ved å hente inn 57 millioner i eiendomsskatt, sier ordføreren.
Finansminister Trygve Slagsvold Vedum mener tvert imot at regjeringen har prioritert distriktene.
– Etter vi tok over regjeringsmakten etter åtte år med storstilt sentralisering under Høyre og Frp, har Senterpartiet og Ap gjennomført den mest offensive distriktspolitikken siden Borten-regjeringen, skrev Vedum i en e-post til VG forrige uke.
Her ramset han blant annet opp gratis ferger, billigere barnehage og sletting av studiegjeld i 189 kommuner.
Flere skolenedleggelser
Mens protest-tårene rant overt skolenedleggelser i bygder i Innlandet forrige uke, sa Høyre-leder Erna Solberg at dette bare kan være bare kan være starten.
– Det som nå skjer i Innlandet, er noe vi kommer til å se flere steder fremover. Vi blir flere eldre her i landet, samtidig som vi får færre barn enn før. Strammere budsjetter og en samfunnsutvikling der flere og flere ønsker å bo i bygdebyer og byer, heller enn i små bygder, er noe politikerne må forholde seg til og innrette tjenestene etter. Ellers gjør de ikke jobben sin, sa Høyre-lederen til VG.