Væråret 2025: Flere historiske rekorder

Væråret 2025 startet i januar med varmegrader der hestehov spratt opp i Nord-Norge – til overraskelse for både turgåere og botanikere.

– 2025 var et kontrastfylt år. Kontrastene var størst i nord, sier Elin Lundstad, klimaforsker ved Meteorologisk institutt til NRK.

Man kan trygt slå fast at årets første vintermåneder ble en «jo-jo-vinter», der streng kulde raskt ble avløst av milde perioder med regn.

Aldri før har man målt mer nedbør i en seksmånedersperiode, slo meteorologene fast i april.

Slo 82 år gammel rekord

– Fra perioden oktober 2024 til og med mars 2025 har det kommet mer nedbør enn noen gang målt i Nord-Norge, slo klimaforsker Jostein Mamen ved Meteorologisk institutt fast.

På Værvarslingen i Tromsø hadde man aldri målt mer nedbør i mars måned før, med 208,6 mm

Dermed overgikk man den 82 år gamle rekorden på 199,7 mm fra 1943.

I Bodø våknet innbyggerne til et merkelig værfenomen 5. februar. Kraftig vind og snøfall i løpet av natten hadde ført til at meterhøye snøskavler skapte trøbbel.

Varmere enn i Barcelona

Været skifter fort.

To dager senere ble det satt nye varmerekorder for februar langs hele kysten av Nord-Norge. Aller varmest var det i Lyngen i Troms med 12,1 grader.

På målestasjonen i Andøy, lengst nord i Nordland ble det målt 9,5 varmegrader – også det varmerekord.

Til sammenlikning var det 9,2 grader i Barcelona samme natt.

– Temperaturene i nord er like varmt som en middels sommerdag, uttalte vakthavende meteorolog Håvard Thorset.

Historisk hetebølge

Etter en kald start på sommeren flere steder, kom «tidenes» hetebølge i starten av juli.

Måneden endte som en av de aller varmeste julimånedene meteorologene har registrert i Norge.

Totalt var det mer enn 140 stasjoner som registrerte hetebølge. Også Sverige og Finland hadde hetebølge i samme periode.

– Det spesielle med denne hetebølgen var at det var varmt over et stort område og i lang tid – hele 14-dager, sa klimaforsker Karianne Ødemark til NRK i august.

Sommerens hetebølge i Norge, Sverige og Finland ble gjort ti ganger mer sannsynlig på grunn av de menneskeskapte klimaendringene, mener klimaforskerne.

– Nord-Norge ligger i en region som opplever arktisk forsterkning, der temperaturen øker raskere enn det globale gjennomsnittet. Denne dynamikken skjer fordi refleksjonen fra is og snø reduseres, hav og land varmes opp, og atmosfæren tar opp mer energi. Dette gir en klar bakgrunn for at også nordlige målestasjoner ser mer varme, senere vintre og mildere høster og vårer, forklarer Elin Lundstad.

Historisk tropenatt

Selv om kalenderen viste september, bar ikke sommeren over.

Ifølge met.no endte høsten 2025 opp med å bli den sjuende varmeste høstsesongen vi har hatt siden målingene startet i 1901.

Det som var spesielt i nord var at sommervarmen strakte seg inn i høstsesongen, konkluderte klimaforsker Hans Olav Hygen i met.no.

Fra grensen til Trøndelag og nordover var september det som meteorologene omtaler som «ekstremt varm».

Over 80 stasjoner satte rekord for varmeste september, de fleste i Nord-Norge.

Både Værnes i Trøndelag og Bardufoss i Troms satte rekord for tallet på nordiske sommerdager med 15 og 10 dager i september. Det vil si dager med en maksimumstemperatur over 20 grader.

12. september ble det målt tropenatt på Reipå i Meløy på Helgeland, noe som markerte en ny milepæl.

I Nord-Norge har det aldri blitt målt tropenatt så sent på året.

Temperaturen i oktober endte nesten to grader over normalen. Aldri før er det registrert en så lang periode med gjennomsnittstemperatur over normalen.

Unormalt varm desember

Årets desember har så langt vært unormal varm, med et landsgjennomsnitt på 3,1 grader over normalen.

Spesielt Oslo og Bergen har hatt den varmeste førjulstida noensinne.

Mer uvanlig er nær tosifrede temperaturer i Nord-Norge i jula.

Men denne jula opplevde også den nordlige landsdelen en usedvanlig varm høytid.

Ifølge Met.no har klimaendringene ført til kortere vintersesong i Norge.

Vinteren blir kortere både i sør og i nord.

I Tromsø var det tidligere 160 vinterdager i snitt, mens det nå er 138 dager. Det er også en reduksjon på 22 dager. Det er lokale variasjoner, men vinteren har generelt blitt kortere fordi temperaturen øker i hele landet.

I Bodø har vinteren blitt redusert med 48 dager. Tromsø og Oslo har mistet 22 vinterdager, og Vestlandet og Sørlandet har «mistet vinteren», ifølge klimaforskerne.