Uværet har rasert skogen: – Absolutt ikke trygt å ferdes der nå

– Det er ikke så mye skog å ta av i dette området av Lofoten, så denne skogen var et fint og populært turområde, som blant annet ble brukt når det er dårlig vær fordi den ga le for vinden, forteller Bent-Willy Brandt.

– Men det viser seg at det kanskje ikke var så ufarlig likevel.

I romjula var han og familien på tur i skogen på Kleivmyra på Unstad i Lofoten da romjulsstormen hadde løyet.

Synet som møtte dem var nedslående.

Romjula i nord har nemlig vært preget av en del uvær. Knuste vinduer og ødelagte tak, og mange tusen kunder uten strøm. Så sterk var vinden i kastene at vindmålerne på Leknes lufthavn knakk.

Men skadene på naturen er også tydelig. Som på Kleivmyra i Lofoten, der halve furuskogen er rasert.

– Trærne ligger strødd. Det er røtter i alle himmelretninger, og absolutt ikke trygt å ferdes der nå, sier Bent-Willy Brandt.

Også i Bodø har uværet gitt utfordringer i naturen. Lysløypa i Bodømarka er blokkert flere steder av store trær som har veltet midt i skisporet.

Som følger av dette blir deler av skiløypa ikke tråkket med tråkkemaskin på ubestemt tid.

– Det vil dessverre ta noe tid før det blir ryddet her. For egen sikkerhets skyld oppfordrer vi til ikke å gå inn i områder med veltede trær, skriver kommunen i en e-post til NRK.

For det meste er det grantrær som blokkerer lysløypa.

Kanskje ikke så rart, ifølge Line Nybakken, professor ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU).

Spesielt svak for storm

Det er nemlig noen tretyper som er mer stormsterke enn andre.

Blant annet er gran er kjent for å være spesielt svak mot storm.

– Dette fordi den har et veldig grunt rotsystem, men også ei kroneform som det er lett for vinden å få tak i, sier Line Nybakken.

– Furu, derimot, er kjent for å være stormsterk. Samtidig etablerer den seg noen ganger på svært utsatt steder, slik at den også nok ofte blåser over ende når været blir tøft nok.

Men til syvende og sist er den viktigste forskjellen hvor utsatt trærne står, hvordan de har fått vokse og utvikle seg, og hvor gamle de er.

– Trær som står tett, for eksempel i planta skog, får ikke utviklet store kroner eller kraftige rotsystem. Det er rett og slett ikke nok lys og plass. Ettersom de vokser seg lange og tynne, blir de mer og mer utsatt, forklarer professoren.

– Når slike trær plutselig blir fristilt, ved at trærne i nærheten blir hogd, eller vinden får ordentlig tak i en slik tett skog, blåser de mye lettere ned enn trær som har hatt litt bedre plass og lys.

Og vindens herjinger har kostet mye penger.

Blant andre begynner forsikringsselskapene nå å få oversikt over skadene uværet førte med seg.

Store summer

If har registrert rundt 250 skademeldinger tilknyttet uværet i Nord-Norge, Trøndelag og Innlandet i romjula.

Omkring 230 av disse er boliger og bygninger på privat eiendom, men også noen biler og småbåter har fått skader.

15 av skadene er på bedrifter og butikker.

– Det er et stort spenn i skadene, alt fra trær som har falt over hus og biler til vanninntrengning via tak eller terreng i bolighus og andre bygninger, sier pressesjef Sigmund Clementz i If.

Frende har registrert 30 skader, til en snittverdi på rundt 60.000 kroner.

Gjensidige har registrert 399 værrelaterte skader som følger av uværet.

I Nordland alene er det snakk om 285 tilfeller, i tillegg til Innlandet (62), Troms (26) og Trøndelag (15).

– Det er alt fra skader på vegger og tak, til gjenstander som har blåst over ende eller løsnet og skadet andre ting, skriver Pål Rune Eklo i Gjensidige.

Eklo forteller at gjennomsnittsskaden hos dem så langt ligger på rundt 65.000 kroner.

– Dermed er det nok snakk om et tosifret millionbeløp alt i alt, skriver han videre.

Nettselskapet Linea på Helgeland ble også rammet hardt. Stormen i desember har alene kostet dem rundt 70 millioner kroner.

Daglig leder i selskapet, Steinar Benum, forklarer at en del av utfordringen er stormene rammer på en tid på året der det ikke er tele i bakken. Trærne sitter da ikke like hardt i jorda, og velter dermed lettere i vinden.

– Og det har blitt verre med årene. I 2020 hadde vi kanskje et titalls millioner kroner i utgifter tilknyttet uvær. Når vi oppsummere 2025, regner jeg med at vi får uværskostnader på over 100 millioner, sier Benum.

– Som nettselskap overlever vi, men det rammer jo eierne våre, altså kommunene. De går glipp av viktige inntekter.