1 month ago
23
– Først kom det litt. Så kom det mengder. Så bare fosset det nedover.
Einar og Marianne Christensen har hytte i Hvitsten i Akershus, der det kom enorme mengder regn på kort tid lørdag formiddag.
– Det eneste jeg tenkte på var «hvor mye blir det, når skal det stoppe», sier Marianne.
På det som føltes som minutter så de gårdsplassen bli helt oversvømt.
– Jeg tenkte at vi måtte redde det som reddes kan. Det var litt kaotisk, sier Einar.
I etterkant har de voldsomme vannmengdene gitt flere i nabolaget en vekker.
– Det var så kraftig
På ettermiddagen har regnet gitt seg og solen har begynt å titte frem mellom skyene.
Einar har akkurat byttet til tørre klær etter å ha stått med vann til brystet på det som egentlig er parkeringsplassen ved siden av hytta.
– Jeg var ute og svømte litt for å forsøke å berge det som er av elektronisk verktøy i boden. Men strømmen var så sterk at jeg kom meg verken inn i boden eller fikk reddet noen ting.
OVERSVØMMELSE: Einar Christensen på svømmetur. Foto: Privat
I bakgrunnen durer vannpumpen i håp om å lede bort noe av vannet.
– Den styrken som vannstrømmen hadde … Vedsekkene bare føyk ned på torget, for det var så kraftig, sier Marianne.
Se video.
Ingen av dem har sett lignende ekstremvær før.
– Men det er jo styrtregn og flom som dette, som de sier at vi må vente mer av i fremtiden, sier Marianne.
Samtidig erkjenner hun at det er forskjell på å lese om ekstremvær som skjer andre steder og å plutselig befinne seg midt i det selv.
– Jeg vet jo hva klimaforskerne sier, men jeg må ærlig innrømme at jeg har tenkt at dette ikke skjer oss og at dette ikke skjer her. Nå fikk jeg det bekreftet.
Einar stemmer i.
– Det er nok mer alvorlig enn det vi har tenkt gjennom.
– Vi frykter for det
Ekteparet forsøker fortsatt å forhindre at vannet fører til ytterligere skade.
De er bekymret for eiendelene i kjelleren, men priser seg lykkelig for at hytta er bygd på fjellgrunn.
Når den akutte fasen er over, planlegger de å sette seg ned for å diskutere hvordan de kan forebygge før neste ekstremvær rammer.
– Vi må sette oss ned når det har roet seg for å finne ut om vi må gjøre noen tiltak for fremtiden, Einar.
– Ja, med tanke på parkeringen, våre eiendeler og hytta. Vi må regne med at dette vil skje igjen, og frykter for det, sier Marianne.
I tillegg etterlyser de tiltak for bekken eller elven som gikk over sine bredder i nabolaget.
Ordfører Tom Anders Ludvigsen (Ap) sa tidligere lørdag at kommunen jobber på spreng med å håndtere vannmassene og for å sikre at veiene er fremkommelige.
– Vi har satt alle kluter til og har alle mannskaper som ikke er på ferie ute med pumper og det som trengs for å håndtere situasjonen, sa han til TV 2.
– Fem centimeter unna
Hos Christian Ustvedt har vannet gravd ut store deler av gårdsplassen. I tillegg er det stein nedover hele plenen i hagen.
– Men det jeg er mest bekymret for er skadene jeg ikke ser. Om det har kommet fukt i treverk og isolasjon, og om det er senskader, som jeg vil oppdage over tid, sier han.
Han har kontaktet forsikringsselskapet og gjort avtale om at de skal komme på befaring til uken.
Langs husveggen er det er tydelig merke der vannet stoppet.
– Det var bare fem centimeter unna at jeg hadde hatt vann i hele førsteetasjen.
Også Ustvedt bekymrer seg for fremtiden.
– Været blir villere og våtere, så jeg frykter at dette vil skje igjen. Vi må bare forsøkte å forebygge etter beste evne.
– Alt er på steroider
Klimaforsker Bjørn Hallvard Samset ved Cicero har fulgt med på situasjonen i Hvitsten lørdag.
– Det er dramatisk og skremmende, men også et veldig typisk eksempel på det vi ser mye av. Styrtregn er ikke nytt i Norge, men det som er nytt er hvor mye som kommer og at det kommer på nye steder.
Som følge av klimaendringene vil Norge få et mer skiftende, våtere og mer ekstremt vær.
– Alt er på steroider i forhold til hva det var tidligere, sier klimaforskeren.
Utfordringen med denne typen ekstremvær er at det kan gjøre stor skade på hus og veier på svært kort tid.
– Det er aldri fint når det skjer skader av denne typen, men at flere begynner å tenke klimatilpasning er fint. Jo mer vi kan lære av slike hendelser, jo bedre er det. Og jo før, jo bedre, for da unngår vi skader i fremtiden.
– Trenger et dytt
Hvordan man kan tilpasse seg til mer ekstremvær, mener Samset vil avhenge av hvor man bor.
– Der jeg bor er det ikke store utfordringer med flom. Men selv hos meg kan den lille dammen som samler seg på gårdsplassen, bli så stor at vannet går ned i kjelleren ved skikkelig ekstremvær. Det kan gå fra ingen konsekvens til full skade.
Derfor har han og naboene gått sammen om å finne en løsning for drenering i samråd med kommunen.
Samset oppfordrer alle som er interessert i å forebygge hjemme om å starte med å ta kontakt med eget forsikringsselskap for veiledning.
– For samfunnets del er det kommunene som er ansvarlig for drenering og veier. Snakk med dem også. Selv om de aller fleste kommunene er klar over dette, trenger de et dytt for å prioritere klimatilpasning i en allerede presset kommuneøkonomi, sier han.
English (US)