Utvalg foreslår redusert arbeidstid for småbarnsforeldre

Akkurat nå

Lengre fødselspermisjon og mindre tid på jobb. Det er to av forslagene som nå lanseres for å øke fødselstallene i Norge.

Utvalget har sett på hvorfor fødselstallene har falt de siste 15 årene, og hvilke konsekvenser det har for samfunnet. På bakgrunn av dette kommer de nå med en rekke forslag til tiltak. Foto: Marte Gundersen

De siste årene har fødselstallene falt betydelig i Norge.

Regjeringen har derfor nedsatt et utvalg som skal forklare hvorfor vi får færre barn, hvilke konsekvenser det har, og foreslå tiltak for å snu utviklingen.

Den første delen av rapporten, som kom i fjor vår, viste at særlig unge i 20-årene får færre barn. En viktig forklaring er at stadig færre får sitt første barn før de fyller 30.

Ønske om økonomisk sikkerhet, karriereutvikling og selvrealisering kan bidra til at mange venter lenger.

Ifølge SSB får norske kvinner i dag 1,44 barn i snitt. I 1970 var gjennomsnittet 2,5 barn pr. kvinne.

Foreslår lengre perm

I dag, mandag, legges siste del av rapporten frem.

Dette er blant forslagene:

• Åpne for at foreldre kan ta lengrelengreI dag kan foreldre velge enten 49 uker permisjon med 100 prosent lønn eller 61 uker og én dag permisjon med 80 prosent lønn. fødselspermisjon: 70 uker permisjon med 70 prosent lønn.
• Barnehageplass til alle barn fra fylte ett år.
• Et forsøk med redusert arbeidstid for småbarnsforeldre.
• Økt økonomisk støtte til foreldre under 30 år.

For flere detaljer om forslagene, se faktaboksen.

– Mye handler om stress og tidsklemme

Barne- og familieminister Lene Vågslid (Ap) mener flere av forslagene er gode.

– Vi vet at flere foreldre ønsker seg to barn, men ender med å få bare ett. Mye handler om stress og tidsklemme som mange foreldre opplever i dag. Derfor må vi se på fleksible ordninger som gjør at vi kan komme hamsterhjulet til livs.

– Ingen er tjent med at foreldre sliter seg ut.

Flere forklaringer

Utvalget har også hatt i oppgave å se på årsaker til at fødselstallene synker.

De peker på fem endringer i samfunnet som de mener forklarer utviklingen:

1. Utenforskap: Personer med lav utdanning, dårlig helse og svak tilknytning til arbeidsmarkedet forblir oftere barnløse.
2. Sen familieetablering: Lengre tid på utdanning, ustabil jobbsituasjon og sen samlivs- og boligetablering gjør at unge får barn senere.
3. Nye prioriteringer: Høyere forventninger til foreldreskap og andre livsprosjekter bidrar til at par venter og får færre barn.
4. «Tidsklemma»: Krav fra jobb og tidkrevende foreldreskap gir lite tid overs, noe som fører til at mange utsetter og velger å få færre barn.
5. Sårbar start: Høyere fødealder, flere helseutfordringer og større belastning i helsetjenesten kan gi nye familier opplevelser rundt fødsel som kan redusere ønsket om flere barn.

Fra Ahus, en av landets største fødestuer. Foto: Monica Strømdahl

– Tiden er inne for å prioritere tid

Vågslid understreker at forslagene først skal gjennom en prosess med debatt og høringsrunde. Hvor mye dette vil koste staten, har ikke Vågslid noe svar på ennå. Men hun sier at det vil være en del av bildet når forslagene skal diskuteres.

– Jeg tror tiden er inne for å prioritere tid fremfor tilskudd. En prioritert oppgave for meg som minister er å legge til rette for at det er enklere å kombinere arbeid og familieliv enn i dag.

– Hvis småbarnsfamilier skal få redusert arbeidstid, er det en fare for at det typisk er kvinnene som vil jobbe mindre?

– Det kan være en risiko, men likestilt foreldreskap er viktig for Ap, så det er én av faktorene jeg gjerne vil ha debatt om.

Vågslid mener Norge har gode ordninger for barnefamilier sammenlignet med andre land, men at det finnes rom for forbedringer.

– Vi ønsker en politikk som gjør at begge foreldre kan jobbe, men også ha fleksibilitet og tid til familien.

– Flere må lage flere barn

Det var tidligere Barne- og familieminister Kjersti Toppe som satt ned fødselsutvalget i fjor.

Hun var bekymret for de lave fødselstallene i Norge.

– Jeg tror det er første gang det er satt ned et sånt utvalg for å få vite årsaker og mulige tiltak for å få opp fødselstallet. Flere må lage flere enn to barn, sa hun til VG den gang.

Utvalget har vært ledet av Rannveig Kaldager Hart, førsteamanuensis ved Institutt for helse og samfunn ved UiO og seniorforsker ved FHI.