Uten arbeidsinnvandring hadde norsk økonomi antagelig kollapset. Hvor ble det av nordmannen?

Det er få menn som velger yrker hvor det er mange kvinner. Ett unntak er renholdsbransjen, skriver Jan Erik Grindheim. Illustrasjonsfoto:Shutterstock

Uten arbeidsinnvandring hadde norsk økonomi antagelig kollapset.

Dette er en kronikk. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å sende et kronikkforslag, kan du lese hvordan her.

Nordmannen har ikke forsvunnet fra det norske arbeidsmarkedet, men innenfor bransjer som bygg og anlegg, transport og kommunikasjon har veksten i sysselsettingen de siste 20 årene – som i sysselsettingen generelt – kommet blant mannlige innvandrere og norskfødte med innvandrerbakgrunn.

I mellomtiden er den gått betraktelig ned blant «den øvrige befolkningen», som SSB (Statistisk sentralbyrå) kaller det.

Ti ulike nasjonaliteter

Dette gjelder også i de kvinnedominerte yrkene, men her er forskjellene mindre enn i de mannsdominerte. Så uten arbeidsinnvandringen – og da spesielt av menn til privat sektor – hadde vi antagelig hverken fått pusset opp huset vårt eller flyttet, eller unngått at den norske økonomien kollapset. «Uten dem hadde norsk reiseliv kollapset», skrev Aftenposten midt i årets fellesferie om utlendinger som kommer til Norge om sommeren for å arbeide.

Denne sesonginnvandringen, og mer permanent arbeidsinnvandring, beriker etter min mening det norske arbeidslivet. Men jeg stusser over hvor nordmennene tar veien i den sammenhengen, og da spesielt mennene.

Da vi nylig flyttet og pusset opp et hus i Oslo, var det ingen nordmenn å spore. Snekkerne og malerne var fra Ukraina og Polen og leverte håndverk av høy kvalitet. Det gjorde også den baltiske rørleggeren med assistent fra Moldova og den polske elektrikeren.

Da Bring brakte garderoben vi hadde bestilt, var den ene i bilen svensk, den andre fra Albania, mens den tredje manns identitet forble uoppklart. Men hvis han ikke var norsk, noe som av ulike årsaker virket ganske sannsynlig, var vi oppe i ti nasjonaliteter da flyttebilen kom. Der var sjefen gresk, mens medhjelperne var en italiener og en argentiner.

Kvinnene dominerer offentlig sektor

En fjerdedel av Norges sysselsatte kommer ifølge SSB i dag fra et annet land. Det vil si at litt mer enn en halv million av den norske arbeidsstyrken på litt over to millioner sysselsatte i alderen 20–66 år er registrert som innvandrere.

Hvorfor de kommer hit, og hvilke yrker de søker seg til, varierer. Naturlig nok siden de kommer fra 223 «land og selvstyrte regioner», slik SSB definerer det. Det er 30 flere steder enn de 193 statene som er medlemmer av FN.

I offentlig sektor er det kvinnene som dominerer, og i Norge arbeider nesten en tredjedel av de sysselsatte i offentlig sektor. Ifølge OECD (Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling) ligger Norge her på topp blant organisasjonens 38 medlemsstater, etterfulgt av Sverige, Danmark og Finland.

I denne tredjedelen av det norske arbeidsmarkedet, altså i offentlig sektor, er syv av ti kvinner, mens det i privat sektor er 37 prosent kvinner mot 63 prosent menn. Det viser tall fra SSB, som også kan fortelle oss at innenfor store yrkesgrupper, for eksempel sykepleiere, er ni av ti sysselsatte kvinner, mens det blant lærere er mer enn to tredjedeler kvinner.

Renhold er blitt et mannsyrke

Ifølge Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir) viser riktignok endringer i arbeidsmarkedet at flere kvinner for tiden søker seg til yrker hvor det arbeider mest menn, men det er få menn som velger yrker hvor det er mange kvinner.

Ett unntak er renholdsbransjen, som ifølge forskerne Julia Orupabo, Kjersti Østbakken og Marjan Nadim tidligere var det de kaller et «kvinneyrke». I Oslo er nå nesten halvparten av dem som gjør rent, menn, og da primært innvandrermenn. En lignende utvikling ser vi i andre norske byer.

Kjønnsforskjellene i det norske arbeidsmarkedet er altså store og ser ut til å ville vedvare. Blant unge mellom 15 og 25 år er det tydelige kjønnsforskjeller i preferanser for utdanning og yrkesvalg. Da HK-dir spurte de unge hva de kunne tenke seg å arbeide med fremover, og hvor flere alternativer var mulig, svarte nesten tre ganger flere kvinner enn menn helse og omsorg.

Hos mennene skåret data og IT høyest, etterfulgt av mekanikk, teknikk og elektronikk, og bygg, anlegg og industri. Dobbelt så mange menn som kvinner ønsket seg til disse bransjene.

Utdanning er det klareste skillet

Utdanning er kanskje likevel den faktoren som klarest skiller kvinner og menn sammenlignet med tidligere. Som Orupabo og hennes kolleger viser, har det de kaller majoritetskvinner, til forskjell fra innvandrerkvinner og kvinner med innvandrerforeldre, i økende grad inntatt klassiske mannsdominerte middelklasseyrker – for eksempel legeyrket.

Den samme tendensen til kjønnsutjevning blant høyt utdannede yrkesgrupper ser vi i andre tidligere mannsbastioner, for eksempel akademia og advokatbransjen. Grunnen til dette er, som det står i en artikkel på forskning.no , at i 2023 hadde over 62 prosent av kvinnene i alderen 25–30 år fullført en høyere utdanning, mot mindre enn 40 prosent av mennene.

Helt siden 1970-tallet har det vært en økning i antall kvinner i mannsdominerte utdanninger, mens mannsandelen i kvinnedominerte utdanninger ikke har økt tilsvarende. Det viser tall fra Institutt for samfunnsforskning.

I samme tidsrom viser SSB at antall innvandrere og norskfødte med innvandrerbakgrunn har økt fra 57.000 til rundt 1,1 millioner. Det vil si at de i dag utgjør en femtedel av den norske befolkningen.

Siden den store utvidelsen av EU med sentral- og østeuropeiske land i 2004 har et stort flertall av disse kommet som arbeidsinnvandrere gjennom EØS-avtalen.