Utelivet lider – flere må tvangsavvikle

– Det er en tøff bransje. Og jeg tror det kommer til å bli mye mer konkurser framover, så sant det ikke kommer noen tiltak etter hvert, sier Lars Gulbrandsen.

Han driver restauranten Brasserie Sjø & Land i Fredrikstad, som nylig gikk igjennom en omprofilering på grunn av et utfordrende marked.

I fjor var plassen et utested med fokus på alkoholservering.

Nå har de blitt et brasseri.

– Etter omprofileringen ser vi økt vekst, men vi skulle jo ønske det økte mer. Det er fortsatt vanskelig å tjene penger.

Gulbrandsen begrunner omprofileringen med at de ønsker å treffe et bredere marked.

Å kun nå ut til drikkeglade mennesker fungerte ikke lenger.

– Nå har vi en kundegruppe som er mer kjøpesterke. Voksne mennesker som bruker byen mer. Vi har mer fokus på mat og kvalitet, forklarer Gulbrandsen.

Økt antall tvangsavviklinger

At juleborsesongen er i gang er en fattig trøst for mange i bransjen.

I januar ble det spådd et rekorddårlig år for utelivsbransjen av analytikere.

Dette har vist seg å stemme i form av tvangsavviklinger, ifølge analysefirmaet Donner Bradstreet Norge.

I deres undersøkelser, som også tar for seg hotellbransjen, har antall tvangsavviklinger gått opp 20,8 % fra 2023.

– Kombinasjonen av veldig lav egenkapital, og en betydelig øking av tvangsoppløsninger, tilsier at de nærmeste månedene vil bli svært tøffe, opplyser Kari Mette Almskog, administrerende direktør i Donner Bradstreet Norge til NRK.

– 2024 er et mye dårligere år

Almskog forklarer at det koster penger å begjære en bedrift konkurs.

Om en bedrift derimot ikke oppfyller pliktene de skal, som for eksempel på grunn av en fratrådt revisor, eller ikke ha levert regnskap, går de sakte og sikkert mot en tvangsavvikling.

– Det ser ut som at omverdenen ser på bedriftene såpass dårlig at man ikke engang går til det skrittet at man begjærer konkurs, sier analytikeren og legger til:

– Når vi ser på den økonomiske utviklingen, og tallene som ligger bak for bransjen, så ser vi at 2024 er et mye dårligere år enn 2023.

Ifølge proff.no har 426 serveringssteder gått konkurs eller blitt tvangsavviklet i Norge hittil i år.

På samme tid i 2023 var tallet 289.

Hansa Borg nedbemanner: – Kom som et sjokk

I november ble det fastslått at Hansa Borg Bryggerier, Norges nest største bryggeri- og drikkevareaktør, skal nedbemanne.

– Det kom som en lite sjokk. Men når vi går inn og ser på tallene for bransjen, så er jo ikke dette sjokkerende. Det har vært en ganske stor nedgang i høst, sier Jan

Mæhre, hovedtillitsvalg ved Borg Bryggerier, til NRK.

Mæhre forteller at vedtaket om nedbemanningen kom for fire uker siden, på grunn av markedssituasjonen.

– Vi holder god stand i butikksegmentet, så folk kjøper heller øl i butikken enn å drikke ute. Snart vil nok også butikker merke det utover. Grensehandelen har jo økt betydelig, noe vi lider under.

Norges største bryggeri, Ringnes, uttrykker bekymring for dagens marked.

Kommunikasjonsdirektør Johanna Ellefsen Rostad, bekrefter at deres kunder i utelivet merker seg at gjestene har blitt mer prisbevisste.

Også mindre bryggerier merker nedgangen.

Bryggeriet Nøisom i Fredrikstad forteller at de har måtte endre strategi det siste året, nå som salget av øl har gått nedover.

– Vi har begynt å selge mer brus, miksere, tonic-varianter og lettøl. Det har vært en strategi vi har valgt å gjennomføre. Det har vært kjærkomment når ølvolumene har vært i nedgangstid, sier daglig leder Mikael Wenzell.

– Aktiviteten på utelivet er jo redusert, uten tvil.

– Gå ut og bruk byen

Lars Gulbrandsen hos Brasseri Sjø & Land ser nå tilbake på en sommer med skrekk og gru:

– Veldig mye av det tapte salget er alkoholsalg. På brygga i Fredrikstad så er det vanligvis full fart i fellesferien til sene nattetimer. I år var det stille klokka tolv. Da gikk folk hjem.

Han håper nå på flere rentenedsettinger slik at folk får bedre råd:

– Vi ønsker jo at folk i Fredrikstad har lyst til å gå ut og bruke byen i større grad enn det de har gjort de siste to årene, sier han.

– Hittil i år har 426 serveringsplasser i Norge begjært seg konkurs eller blitt tvangsavviklet. Hva tenker du om det tallet?

– Ja, det er mye. Jeg tror det er mange som sliter og lever fra hånd til munn. Jeg er redd at det kan bli mye verre for bransjen, og for de ansatte òg.

– Er du redd for at det samme kan skje her? At dere blir en del av den samme statistikken?

– Ikke sånn som det ser ut nå, men tankene er jo der. Vi må bare ha fokus på detaljer, og jobbe steinhardt sånn at ikke det skjer. Men vi har høye kostnader, og vi må ha ganske høy omsetning for å leve, sier Gulbrandsen, og legger til:

– Mister vi den omsetninga, så er det over og ut for oss òg.