Useriøst sammensurium om kosmetisk kirurgi

Norske leger som gjør kosmetisk kirurgi, er underlagt strenge retningslinjer og reguleringer, understreker Kenneth Chiu. Foto: Asteta Clinic

Vogts og Rikhardsens fremstilling blir i sin tabloide form et useriøst sammensurium.

Nedlatende og skadelige begreper innen medisinen må slås ned på. Heller ikke gale påstander om at kosmetisk kirurgi i Norge ligner «Det ville vesten» kan stå uimotsagt.

I et innlegg 12. mars viser førsteamanuensis Henrik Vogt og medisinstudent Ingeborg Rikhardsen til begrepsbruk funnet på enkelte nettsider. De presenterer det dernest som en slags skandaleavsløring: «For første gang er diagnosene kartlagt» innen kosmetisk medisin. En fremstilling som i sin tabloide form blir et useriøst sammensurium, der mer eller mindre tilfeldig materiale innhentet via Google-søk brukes til å svartmale en hel bransje.

Strenge retningslinjer

Nei, «hamsterkinn», «sure munnviker» og «ridebukselår» er ikke vanlige begreper og «diagnoser» brukt av oss som utfører kosmetisk kirurgi i Norge. Vi plastikkirurger har ikke noe «omfattende, uoffisielt begrepsapparat», slik Vogt og Rikhardsen skal ha funnet i cyberspace.

Det burde være et minstekrav at Vogt og Rikhardsen forstår skillet mellom kosmetiske behandlinger som ikke omfattes av kirurgi, på den ene siden og plastikkirurgi som en godkjent spesialitet på den andre.

Norske leger som utfører kosmetisk kirurgi, er underlagt strenge retningslinjer og reguleringer. Beslutninger om inngrep skal baseres på saklig og faglig forsvarlig informasjon. Kosmetisk kirurgi her til lands er altså ikke et fagfelt som ligner deres beskrivelser om «Det ville vesten».

Er det medisin? Åpenbart.

Som lege og kirurg gjør jeg både rekonstruktive og kosmetiske prosedyrer. Rekonstruktiv kirurgi har som mål å gjenopprette funksjon og form etter skader, sykdom eller medfødte misdannelser. Mens kosmetisk kirurgi fokuserer på å forbedre estetiske aspekter. Det kan påvirke en persons selvbilde og livskvalitet positivt.

Det er viktig å forstå at skillelinjene, samt effekten det estetiske kan ha psykososialt, ofte er flytende. Også via det offentlige har jeg lang erfaring med operasjoner der det psykososiale står sentralt. Vogt og Rikhardsen mener det nå er «kritisk viktig» å bestemme om leger skal drive med dette – og om det i det hele tatt er medisin. Svaret er åpenbart ja!

Bare trist

Når Vogt og Rikhardsen i tillegg insinuerer at økonomiske motiver er plastikkirurgers primære drivkraft, så blir det bare trist. Det reflekterer ikke virkeligheten.

I stedet er det på høy tid å anerkjenne plastisk kirurgi, inkludert kosmetiske inngrep, som en integrert del av moderne medisin.

Konstruktiv dialog er viktig for faglig integritet og sunn vurderingsevne. Men på riktige premisser, uten fordommer, må plastisk kirurgi få være et individuelt valg.