USA presser Ukraina til å gi opp Donbas: – Ekstremt krevende

Under prestisjekonferansen i Davos uttalte president Volodymyr Zelenskyj at en ukrainsk-amerikansk sikkerhetsgaranti var «100 prosent klar».

Han ventet bare på en underskrift fra amerikanerne.

Samtidig hevder åtte kilder Financial Times har snakket med at amerikanske myndigheter mener Ukraina må gi opp Donbas for å få slutt på krigen. Ifølge kildene gjør USA lite for å presse Russlands president, Vladimir Putin, til å gi slipp på dette kravet.

En høytstående ukrainsk tjenestemann sier til avisen at det blir stadig uklarere om USA vil forplikte seg til sikkerhetsgarantier.

– De stopper hver gang sikkerhetsgarantiene kan signeres, sier vedkommende til avisen.

Ukraina har lenge ønsket å få signert en avtale som gir amerikanske sikkerhetsgarantier før landet gir opp noe territorium.

USA avviser påstandene

Det hvite hus avviser påstandene om at USA setter betingelser for sikkerhetsgarantiene.

– Dette er helt feil – USAs eneste rolle i fredsprosessen er å bringe begge sider sammen for å lage en avtale, sier Anna Kelly, pressesekretær i Det hvite hus, til Financial Times.

Ledelsen i Washington har uttalt at USA ikke forsøker å tvinge frem territorielle innrømmelser, og at det er Ukraina og Russland som avgjør innholdet i en eventuell fredsavtale.

Samtidig har president Donald Trump et uttalt ønske om en snarlig løsning på krigen. Den amerikanske presidenten har ved flere anledninger lagt betydelig press på den ukrainske regjeringen, inkludert en midlertidig stans i etterretningssamarbeid og fullstendig stans i våpendonasjoner til landet.

– Skal anerkjennes som russisk

I Trumps 28-punkts fredsplan het det at Krim, Luhansk og Donetsk skulle bli russiske.

– Ukraina står overfor ekstremt krevende dilemmaer. Hver gang europeiske land ser ut til å slå fast at territorielle krav er uakseptable, dukker de opp igjen etter samtaler mellom amerikanerne og russerne – eller mellom Trump og Putin.

Det sier Tom Røseth, hovedlærer i etterretning ved Stabsskolen, til VG.

Tom Røseth

Ekspert på etterretning, hovedlærer ved Forsvarets Høyskole

Røseth påpeker at Ukraina står overfor et «utilbørlig press» når sikkerhetsgarantier gjøres til et «gissel» for territorielle innrømmelser.

Skal Ukraina i det hele tatt kunne vurdere å gi fra seg territorium, må sikkerhetsgarantiene være konkrete og reelle, understreker han.

– Dersom slike garantier innebærer, for eksempel, amerikansk tilstedeværelse på bakken, med en tydelig avskrekkende effekt, vil det kunne gjøre pillen noe lettere å svelge.

Delegasjonene i Abu Dhabi: Kirill Budanov, direktør for Ukrainas presidentkontor, og Rustem Umerov, sekretær for Ukrainas nasjonale sikkerhets- og forsvarsråd (Ukraina); Steve Witkoff, USAs spesialutsending, og Jared Kushner (USA); den russiske admiralen Igor Kostjukov fra landets militære etterretning. Foto: UAE GOVERNMENT / Reuters / NTB

I tillegg til å si at sikkerhetsgarantiene fra USA var klare, uttalte Zelenskyj at garantier fra europeiske land ville utgjøre enda et «lag» med sikkerhet, dette inkluderer garantier fra Koalisjonen av villige.

I september i fjor uttalte Frankrike at 26 land hadde forpliktet seg til å bidra med militære styrker på land, til sjøs eller i lufta ved en eventuell fredsavtale.

– Avhengig av USA

I Davos sa Zelenskyj at Ukraina er avhengig av amerikanske garantier.

Europeiske sikkerhetsgarantier alene vil ikke være tilstrekkelig, ifølge forskeren.

– Det vil gjøre situasjonen mer krevende. Forsvaret blir mindre troverdig – og avskrekkingseffekten svekkes, sier Røseth.

Russland krever full tilbaketrekning

Donbas-regionen, som består av Donetsk- og Luhansk-fylke, har vært en barriere mot Russlands invaderende styrker siden 2014. Den flere kilometer lange forsvarslinjen omtales ofte som «festningsbeltet» og inneholder byer som Kramatorsk, Slovyansk, Druzhkivka og Kostjantynivka.

Hvis Ukraina trekker seg ut av de annekterte områdene, risikerer landet samtidig å gi fra seg strategisk viktige posisjoner.

Røseth peker på at store deler av det gjenværende Donetsk fylke er tungt befestet.

– Rundt storbyene Slavjansk og Kramatorsk er det bygget opp betydelige styrker og omfattende forsvarsverk, som det er investert store ressurser i, forklarer han.

Å gi fra seg regionen har vært en rød linje for Zelenskyj og et flertall av ukrainerne.

Selv om de har valgt å delta i fredssamtaler med USA, og nå også trilaterale samtaler med ukrainerne, er Kremls linje at de ikke vil avslutte krigen med mindre Ukraina ensidig og fullstendig trekker seg ut av Donbas-regionen.

Ifølge tankesmien Institute for the Study of War (ISW) fortsetter Kreml å utnytte mangelen på klarhet om utfallet av toppmøtet mellom USA og Russland i Alaska i august 2025, for å fremstille Ukraina – ikke Russland – som den uvillige forhandlingspartneren.

– Positivt for Russland

På spørsmål om lekkasjene om et angivelig amerikansk press mot Ukraina gagner Russland, svarer han kontant: Det gjør det.

– Det blir åpenbart for alle at den ukrainske posisjonen er svekket. De har dårligere kort på hånden når selv USA ikke fullt ut støtter dem, sier han.

Ifølge Røseth sender dette et tydelig signal om at Russland ikke har noen grunn til å gi opp sine «absolutte» og «maksimalistiske» posisjoner.

USAs spesialutsending Steve Witkoff og Jared Kushner, Trumps svigersønn, var denne måneden på besøk hos president Vladimir Putin. Foto: ALEXANDER KAZAKOV/SPUTNIK/Kreml POOL / POOL / EPA / NTB

Han peker også på at Steve Witkoff, som har ledet forhandlingene på amerikansk side, har vært i Moskva flere ganger – men aldri i Ukraina.

– Da kan man spørre hvor balanserte disse forhandlingene egentlig har vært fra amerikansk hold, sier Røseth, med forbehold om at amerikanerne har fått russiske innrømmelser av betydning som ikke er offentlig kjent.