USA og Nato er ikke lenger nok for norsk forsvar og sikkerhet

EU-samarbeidet kommer til å skyte kraftig fart i lys av Trumps gjenvalg, skriver innleggsforfatteren. Bildet av Donald Trump er fra presidentinnsettelsen. Foto: Kevin Lamarque, AP / NTB

USA og Nato er ikke lenger nok for norsk forsvar og sikkerhet. Europa må kunne stå på egne ben.

Når USAs president Donald Trump ikke utelukker bruk av militærmakt mot et annet Nato-land, er det grunn til å høre etter. Ikke fordi han kommer til å sende den amerikanske marinen mot Grønland. Men fordi Trump med dette uttrykker en mye tøffere og mer aktiv «America first»-politikk enn han gjorde sist. Også mot sine egne venner og allierte.

Pressmiddel

Vi vet at alt Trump sier, ikke kan tas bokstavelig. Men Trumps uttalelser om Grønland kan heller ikke avfeies som tilfeldig tankespinn. USA har sterke interesser i å få tilgang til Grønlands rike naturressurser. I konkurransen med Kina vil USA sikre at ikke Kina (eller Russland) blir for dominerende i strategisk viktige områder som Arktis.

Vi må heller tolke dette som at Trump er villig til å bruke USAs dominerende makt i verden som pressmiddel for å få det som han vil. Og her kommer det nye: Også mot USAs tradisjonelt nære venner og allierte.

Det betyr at USA ikke lenger skiller like klart mellom sine venner og andre land, og at allianser og avtaler ikke er så viktige for USA som tidligere.

Tenker i interessesfærer

Hva betyr så det for Norge? Norsk forsvars- og sikkerhetspolitikk er basert på Natos artikkel 5 – at alle medlemmene, inkludert USA, skal hjelpe hverandre hvis et medlem blir angrepet.

Usikkerhet rundt amerikansk utenrikspolitikk er i seg selv et problem for et lite, åpent land som trenger forutsigbarhet og trygghet. Både forskere og andre kommer til å bruke mye tid fremover på å skille Trumps tilfeldige utspill fra det som faktisk er USAs utenrikspolitikk.

Det vi allerede vet, er at «America first» nå betyr at USA ikke vil engasjere seg der det ikke tjener USA, og at denne politikken vil være mer aggressiv enn vi har trodd der Trump mener dette er i USAs interesse. Og at Trump i større grad tenker i interessesfærer når han bestemmer seg for hvor han skal sette inn støtet.

De fleste observatører tror ikke at USA vil forlate Nato, men at Trump vil kraftig nedskalere USAs tilstedeværelse i Europa. Trolig vil han beholde USAs atomparaply – som tross alt er det som har størst avskrekkende effekt overfor Russland – men vil overlate mye, om ikke det meste, av landforsvaret til europeerne selv.

I EU diskusjonene tas

Hva så med våre europeiske allierte? Usikkerheten rundt Trump skjer mens det er krig i Europa. Europeiske land utsettes kontinuerlig for ulike hybride angrep, som sabotasje av kritisk infrastruktur, cyberangrep og påvirkningskampanjer.

De aller fleste av våre naboer har tatt konsekvensen av denne utviklingen og samarbeider derfor nå mye tettere, ikke minst i EU. EU-landene har tatt store skritt mot sammen å bli mer motstandsdyktige mot hybride trusler, for å sikre viktige forsyningslinjer og tilgang for eksempel til helsemateriell. Men de tar også store skritt fremover mot å styrke Europas forsvar, som del av et sterkere europeisk ben i Nato, men også i stor grad i EU.

Storbritannia, som ikke lenger er EU-medlem, er derfor i dialog med EU om å få på plass avtaler nettopp på disse områdene.

Norden er heller ikke et godt alternativ for Norge. Flere av de nordiske landene er nå medlemmer både i Nato og i EU. Men det er i EU, og ikke i Nato, mange av de store diskusjonene i Europa nå tas. Og EU-landene koordinerer seg alltid før de kommer til Nato. Så mye av det som skjer i Europa, skjer i praksis i EU, også der det utøves av Nato.

Samarbeid som vil skyte fart

EU-samarbeidet kommer til å skyte kraftig fart i lys av Trumps gjenvalg. Det er også verdt å merke seg at store land som Frankrike har understreket at EU vil forsvare sine medlemmer.

Det er de faktisk forpliktet til: EU har også en artikkel 5, som kalles «Mutual assistance clause». Også EU-kommisjonen har bekreftet at denne forpliktelsen gjelder.

På toppen av dette har Trump truet med å innføre toll og avgifter på europeiske varer, noe som kan ende med en handelskrig – eller en handelsavtale – mellom EU og USA, med Norge i skvis.

Europa på egne ben

Forholdet mellom Europa og USA er så tett at det ikke forsvinner over natten. Og det tjener ikke Norge å snu seg vekk fra USA.

USAs økte interesse i Arktis kan, hvis man legger godviljen til, være en fordel for Norge, som lenge har jobbet for økt oppmerksomhet mot disse områdene. Det er tross alt Russland som er vår største trussel.

Men USA og Nato er ikke lenger nok for norsk forsvar og sikkerhet. Europa må kunne stå på egne ben.

Med større usikkerhet rundt USAs engasjement, Trumps vilje til å presse gjennom egne interesser, krig i Europa og rask utvikling i EU må vi også samarbeide tettere med våre allierte i Europa. Noe annet vil være en risiko.