Urettferdigheten er vedvarende

Fædrelandsvennen har daglig en link til strømbarometeret, og den har vist vedvarende ulikhet gjennom sommeren. Jeg har fulgt med på barometeret fra slutten av mai og til nå. Sammenligningsgrunnlaget har variert noe mellom Oslo og Trondheim, og viser i snitt en forskjell i pris der vi i sør har hatt en pris som ligger 233 prosent over disse, med en største forskjell mot Trondheim den 29.6, med 1343 prosent. Jeg mener å huske at vi tidligere en dag var oppe i over 4000 prosent.

Selvfølgelig føles dette – og er dette – blodig urettferdig. Så vidt jeg skjønner er noe av forklaringen manglende overføringskapasitet i nettet mellom regionene. Da denne ulikheten ble aktuell debatt for 1-2 år siden, tok noen til orde for å bygge ut nettet mellom nord og sør, slik at man kunne overføre kraft, og dermed utligne forskjellene. Det skapte rabalder i nord: de skulle ha seg frabedt at vi i sør hentet strøm hos dem, noe som ville gitt høyere strømpris i nord. De vil ha kraften for seg selv.

I år har altså Nord-Norge hatt drømmesommer, med det resultat at fyllingsgraden i magasinene der er under 60 prosent, mens den i vår region er rundt 80 prosent (jøje meg for et plaskevær!). Ekspertene er likevel ikke bekymret for strømforsyningen i nord, skriver Udjus: «Fordi det har regnet så mye i sør at nord kan importere kraft».

For meg skurrer dette: når vi ikke kunne hente kraft fra nord, på grunn av manglende kapasitet i nettet, må det da være umulig å sende strøm andre veien? Hvis det nå er slik at det er manglende kapasitet i nettet, står våre nordlige landsdeler sannsynligvis foran en strømsituasjon som gir et snev av erfaring med den virkeligheten vi i sør har levd med et par år. Kanskje de da vil endre syn på nettverket?