Urettferdig, uverdig og uunngåelig?

Da er det er endelig bestemt: Menneskelig verdighet lar seg ikke helt kombinere med rettferdig konkurranse.

I hvert fall ikke i olympisk sammenheng.

Og det er hensynet til rettferdig konkurranse i kvinneklassen som har vunnet frem.

Den internasjonale olympiske komité (IOC) har ellers vært en av de modigste beskytterne av ikke-binære og utøvere med hormonelle avvik. Det er det nå slutt på.

Etter det IOC-president Kirsty Coventry og medisinsk direktør Jane Thornton på en pressekonferanse torsdag kveld beskrev som «en omfattende prosess med over 1000 utøvere og et stort faglig utvalg», bestemte IOCs styre at alle som vil delta i kvinneklassen i OL i Los Angeles i 2028 må gjennomgå en slik gentest.

Består man ikke denne, er det helt utelukket å få stille.

Det er ikke testen i seg selv som er særlig brutal. Tvert imot, faktisk. En vattpinne blir gnidd nennsomt mot innsiden av kinnet i et halvt minutt, og så er man ferdig.

Det er konsekvensene av hva man finner som kan være helt avgjørende for dine fremtidige muligheter som idrettsutøver. Kvinnelig idrettsutøver, bør det også stå. For det er kun kvinner dette dreier seg om.

Dette er idrettens store etiske dilemma for øyeblikket. Og det finnes dessverre ingen fullgod løsning.

Knockout på Khelif

Det holder ikke lenger for IOC at du selv definerer deg som kvinne. Dette var tilfellet for den algeriske bokseren Imane Khelif, som ble gjenstand for en uverdig internasjonal kjønnsdebatt i bakkant av at hun vant OL-gull i Paris sommeren 2024.

IOC beskyttet hennes rett til å delta i kvinneklassen. Men motstanderne har nå fått viljen sin.

Denne type testing vil etter all sannsynlighet gjøre at Khelif ikke får muligheten til å forsvare OL-gullet sitt i Los Angeles i 2028, etter at hun i et nylig intervju med franske L’Equipe innrømmet at til tross for at hun har en såkalt kvinnelig fenotype, har hun også SRY-genet i kroppen.

Dermed får også den amerikanske president viljen sin. Det gikk så langt at Donald Trump i sin siste valgkampvideo før han ble gjenvalgt høsten 2024 hadde med et bilde av Imane Khelif, som et skremmende symbol på hvor galt det kan gå uten ham som president.

I februar 2025 signerte samme Trump en presidentordre med navnet «Keeping men out of women’s sport». Det kunne like gjerne ha blitt kalt «Lex Khelif».

I 2028 skal han stå for åpningen av OL. Etter dette kommer sannsynligvis gliset som alltid følger med slike anledninger til å være bredere enn noen gang.

For dette vil uansett bli utnyttet av Trump som en seier for hans egen politikk.

Det virkelig brutale

Det som diskuteres her kalles en SRY-test, der Y-en står for kromosomet som gjør menn til menn – og altså per definisjon ikke kvinner, skal man tro IOC.

Det de har innført er nemlig et absolutt skille.

Får du et positivt utslag på testen, er du utelukket. Består du, trenger du aldri igjen bli testet.

IOC kaller det den «mest presise og minst belastende» måten å avgjøre dette på.

De nevner ikke dem som nå i realiteten faller helt utenfor idretten, de som ikke passer inn i denne avgrensede inndeling i to kjønnskategorier.

Dette vil også ramme utøvere som i motsetning til eksempelvis transpersoner er født med et slags skjult hormonelt avvik. Flere utøvere vil nemlig ha Y-kromosom i kroppen uten å være klar over det- og også uten at det har påvirket deres utvikling som kvinner.

Nå blir de i praksis uskyldig utestengt fra å kunne delta i internasjonal toppidrett.

Det er dette som er det virkelig brutale.

Ulovlig norsk testing blir lovlig?

Kirsty Coventry ble i fjor valgt til IOC-president på et program som blant annet inkluderte det man kaller vern av kvinneklassen. Derfor er ikke dette vedtaket overraskende på noen måte.

Det er idrettens tegn i tiden.

IOCs eksempel vil etter all sannsynlighet bli fulgt av de enkelte særforbundene.

Noen har allerede tatt liknende grep.

Derfor var VM i friidrett i Tokyo sist høst det første der utøverne måtte gjennom en slik test.

Det samme gjaldt VM i boksing.

For de norske deltagerne inkluderte dette også å risikere å bryte norsk lov, som fortsatt sier at denne type gentesting kun er tillatt til medisinske formål.

Utøverne måtte derfor ta testene i utlandet, uten bistand av medisinsk støtteapparat, for ikke å risikere rettsforfølging, om enn i teorien.

Det urimelige i dette har nå gjort at et flertall i Bioteknologirådet i februar gikk inn for å endre loven. Da følger sannsynligvis Stortinget deres råd her.

Etter innføring av IOCs nye regler, vil nemlig behovet for denne type testing for idrettsformål øke veldig.

Semenyas tapte kamp

Mens de dominerende politiske strømningene proklamerer «vern om kvinneklassen» i idretten, får det altså konsekvenser for alle dem som aldri har valgt å være den der, rent hormonelt.

En av dem som har kjempet en kamp mot diskriminering og uverdig behandling i mange år, er den tidligere olympiske gullvinner og verdensmester på 800 meter, sørafrikanske Caster Semenya.

Sammen med åtte andre afrikanske utøvere skrev Semenya nylig et brev til IOC-president Coventry, som selv er fra Zimbabwe og klaget over den uverdige behandlingen de har blitt og blir utsatt for.

Til avisen The Times utdypet Semenya brevet og kalte gjeninnføringen av kjønnstesting i idretten for «utestengelse under nytt navn».

Men brevet var åpenbart til ingen nytte.

I Kirsty Coventrys første sommerleker som IOC-president kommer det nå bare til å være to kategorier: Menn og biologiske kvinner.