Unni Lindell spekulerer i det vi frykter aller mest

BOK: Forfatteren spekulerer i det vi frykter mest.

Unni Lindell er aktuell med politiromanen «Dukken i tauet». Foto: Bonnier norsk forlag

Unni Lindell: Dukken i tauet. Krim. 382 s. Bonnier Norsk Forlag.

Når Lucy Hammer forsvinner fra barnehagen, reagerer politiet raskere enn vanlig. Årsaken er at det samme skjedde i denne familien for tretti år siden, og i begge tilfeller etterlot kidnapperen ei dukke hengende i et tau.

Darex og Thio møtes jevnlig i Azeroth i dataspillet «World of Warcraft». En dag har Darex med seg ei lita jente, og Thio forstår med det samme at det er Lucy. Men da Louise, som hun heter i det virkelige liv, prøver å fortelle dette til politiet, er det ingen som tror henne.

Dermed er scenen satt for en komplisert etterforskning, der forsvinningen for tretti år siden viser seg å spille en stor rolle. Det dukker stadig opp nye momenter og personer, og noen av disse gjør alt de kan for at sannheten ikke skal komme fram. Parallelt med etterforskningen følger vi kidnapperen og hennes strev for å holde Lucy i live og noenlunde fornøyd. Men hva vil hun egentlig?

Unni Lindell (f. 1957) begynte som barne- og ungdomsforfatter, og fikk sitt gjennombrudd som krimforfatter med «Slangebæreren» i 1996. Siden har det blitt mange bøker med etterforsker Cato Isaksen i hovedrollen. Etter hvert har han trukket seg mer tilbake, og Marian Dahle har overtatt som hovedperson. I 2020 lanserte Lindell en ny etterforsker, Lydia Winther med kallenavnet «Snø». Dette er tredje boka om henne, men Marian Dahle er fortsatt med som sjef for voldsavsnittet på Politihuset i Oslo.

Snø går sine egne veier og bruker i stor grad sin enestående intuisjon, noe som ofte gir resultater. I denne saken er det mye digital etterforskning, og hun allierer seg med en slektsforsker for å grave i familiens mørke hemmeligheter.

Dette er en politiroman, men ulikt mange andre bøker i sjangeren, appellerer Lindell til leserens følelser. Hun spekulerer i noe av det vi frykter mest, at et barn forsvinner. Etterforskernes privatliv er en viktig del av fortellingen, med lange utlegninger om Snø sitt ulykkelige kjærlighetsliv og hennes kommunikasjon med KI-psykologen Claire. Boka går også tett på kidnapperen og hennes begredelige liv.

Lindell er en populær og prisbelønt forfatter, og mange vil sikkert like denne boka også. Men jeg er ikke en av dem. Lindell går så tett på personene at det kan bli ubehagelig, likevel engasjerer det ikke. Etterforskeren Snø får jeg ikke helt tak på, og det samme gjelder kidnapperen, mens hjertet mitt blør for lille Lucy. Men det er ikke nok til å skape spenning og lyst til å lese videre, selv med en fiks intrige og originale digitale etterforskningsgrep. Samtalene med KI-psykologen derimot er både morsomme og tankevekkende.