Ungdomsvold: Oslo har snudd

Oslos byrådsleder Eirik Lae Solberg (H) snur nå alle steiner for å stoppe ungdomsvolden i byen. Torsdag kalte han inn til pressekonferanse for å fortelle om en ny og omfattende satsing.

Byrådet, bestående av Høyre og Venstre, bevilger 123 ferske millioner til å forebygge utenforskaputenforskapUtenforskap: Utenforskap refererer til situasjonen der individer eller grupper er ekskludert fra samfunnets sosiale, økonomiske eller kulturelle aktiviteter. og ungdomskriminalitet.

Oslo kommune har fått uventet økt økonomisk handlingsrom, penger som når brukes der behovet er størst.

Nesten hele beløpet går til tiltak for barn og unge.

Det er et sterkt signal. Og en viktig og riktig prioritering.

For en by som i den siste tiden har vært rystet av at stadig yngre barn begår stadig grovere vold.

Like alvorlig er det at stadig flere barn står som ofre eller vitner. Voldsbølgen har gjort Oslo til en mer utrygg by. Det setter spor – i nabolag, familier og offentligheten.

HANDLEKRAFT: Byrådet i Oslo med Eirik Lae Solberg i spissen tar tak etter å ha vært nødt til å kutte kraftig i byens budsjett. Høstens voldsbølge har tvunget frem en klarere prioritering. Neste år brukes det totalt 400 millioner på tiltak mot bekjempelse av ungdomskriminalitet og for å hindre at barn mister tilknytningen til skole, fritid og fellesskap. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB

Lae Solberg var derfor nødt til å vise handlekraft. Og når sant skal sies hadde han noe å rette opp i.

På tross av byrådets prioritering av tiltak for barn og unge siden de tok over makten i 2023.

De siste par års brutale budsjettkutt har vært mer egnet til å fremme utenforskapet fremfor å begrense den.

Nå snur man.

Det måtte et granatangrep på Bislett i Oslo til. To barn på 13 år ble tatt for ugjerningen. Angrepet kobles til den svenske gjengen Foxtrot og var bestilt av bakmenn. Altså kriminalitet på anbud, slik vi har sett i Sverige.

Det har blitt en «gamechanger». For både kommunen, staten, og politiet.

Og for alle som har trodd at det ikke kan bli så ille i Norge.

Byrådet trengte en oppvekker, og nå kommer mer penger til tiltak som burde vært styrket fremfor redusert eller fjernet.

Det må ønskes velkommen.

Barn som utfører vold og kriminalitet trenger å bli møtt med tydelige konsekvenser. Om det foregår i regi av barnevernet eller kriminalomsorgen.

Og de som står i fare for å bli kriminelle, eller bli rekruttert av kyniske bakmenn, må hindres i å bli det.

Det siste er minst like viktig som det første.

GROVERE VOLD: I fjor sommer ble en 16-åring knivstukket og drept utenfor Oslo sentralbanestasjon. Foto: Adnan Ayanle/PSP / VG

Det er dette Oslo nå satser mer penger på.

Lykkes hovedstaden i å demme opp for voldsbølgen vil det bli en viktig oppskrift for hele landet.

Millionene er øremerket og skal blant annet gå til å bevare byens 59 fritidsklubber. Det er ikke tilfeldig: Halvparten av bydelene i Oslo ble nødt til å kutte i aktivitetsmidler for barn og unge fra 2023 til 2024.

Verst rammet var bydelene som sliter mest med ungdomskriminalitet.

Det strider mot sunn fornuft, og mot all kunnskap om forebygging.

Det er bra at det nå ryddes opp.

Bra er også satsingen på bibliotekene som møteplasser, særlig i levekårsutsatte områder.

Et bibliotek er langt mer enn et sted å låne bøker. For mange unge er det et trygt rom – et sted å være når hjemmet er for trangt, økonomien for dårlig og fritidsaktiviteter er utenfor rekkevidde.

At Stovner og Romsås bibliotek nå får holde åpent lenger, bare uker etter varslede kutt, er ikke bare klokt. Det er nødvendig.

I tillegg skal flere ungdommer få deltids- og feriejobber, sommerskolen skal styrkes og kriminelle barn skal få én-til-én oppfølgning.

Å hindre ungdomsvold krever langt mer enn bedre lavterskeltilbud.

Det kreves mer øremerkede ressurser til politi og barnevern. Og det trengs lover som kan åpne for at mindreårige kan holdes igjen.

Men uten å ta tak i de strukturelle forskjellene, forblir det symptombehandling.

Det kreves sosial utjevning, mindre segregering og en konkret innsats mot voksende klasseforskjeller.

Dårlig råd og svak tro på fremtiden er grobunn for frustrasjon, sinne og rekruttering til kriminelle miljøer.

Øker de økonomiske forskjellene, slik de har gjort de siste årene, øker misnøyen.

Det er ikke bare et Oslo-problem, det er et samfunnsproblem.

Oslo har alltid vært en klassedelt by. Nå er den også en etnisk delt by.

Det er dypt alvorlig.

Og det kan ikke fikses med et plaster på såret.

Det krever en bred innsats. Den kan ikke løses på bynivå alene. Dette er et nasjonalt anliggende, og langt mer krevende enn å bevare fritidsklubber.

Men alle monner drar.

Dersom lavterskeltilbud kan hindre bare noen unge fra å bli ofre for organiserte kriminelle, så er det penger vel anvendt.

For den menneskelige, sosiale og økonomiske kostnaden av ungdomsvold og utenforskap er så mye høyere enn millionene som brukes på forebygging.

Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.